Våpenhandelsprofil: Kina
De «fem store» i forhandlinger om våpenhandelsavtale.
Publisert:
15. Mar 2013, kl. 15:34
|
Sist oppdatert:
4. jun 2013, kl. 17:17
Våpenhandelsprofil
Kinas raskt voksende økonomi og våpenhandel gjør landet til en av de viktigste brikkene i forhandlingene om en våpenhandelsavtale. Statistikken over våpenoverføringer som landets regjering offentliggjør er imidlertid ikke helt til å stole på. Stockholm International Peace Research Institute anslår at Kina utgjør omtrent tre prosent av den samlede verdien av verdens salg av konvensjonelle våpen. Kina rangerer likevel høyere i handelen av forsvarsteknologi på et lavere nivå, slik som mindre og lettere våpen. Mange av mottakerlandene av kinesiske våpen har i løpet av det siste tiår vært utviklingsland med dårlige menneskerettighetsrenomeer som Algerie, Angola, Bangladesh, Den demokratiske republikken Kongo (DRC), Guinea, Egypt, Indonesia, Iran, Irak, Jordan, Kenya, Libya, Myanmar, Pakistan, Sri Lanka, Sudan og Zimbabwe. Som eksempel kan nevnes at en betydelig mengde ammunisjon til lettere våpen i Sudan som er brukt i Darfur av sikkerhetsstyrkene og pro-regjeringsmilitiaer utstyrt med merker fra kinesiske våpenprodusenter. Kinesiske raketter og anti-stridsvognminer ble levert til Gaddafis libyske regime, og i 2008 gjorde Kina også et forsøk på å levere ammunisjon, raketter, granater og granatkastere til Zimbabwe.
Forhandlingsposisjon
Under møtet i nedrustingskomiteen til FNs generalforsamling i november i fjor stemte Kina for å sluttføre våpenhandelsavtalen (ATT) i en ny FN-konferanse i mars i år og godkjente det nåværende tekstforslaget som grunnlag for forhandlingene. Kina er det eneste av de betydelige våpeneksportlandene som ikke har undertegnet noen multilateral avtale om våpeneksport, og de har en forsiktig holdning til den forslåtte avtalen. Kina anerkjenner for eksempel behovet for en avtale som beskytter internasjonale menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett, men landet har motsatt seg strenge regler for slike kriterier.. I tillegg vil kinesiske diplomater holde ammunisjon og våpendeler utenfor avtalen, samt transfer av våpen i form for bistand eller «gaver» fra en stat til en annen. Når det gjelder forslaget i den nåværende avtaleteksten om at signatorene skal utarbeide en nasjonal våpenkontrolliste, går Kina sterkt imot et hvert krav om publisering av en slik liste.
Kina
Kinas raskt voksende økonomi og våpenhandel gjør landet til en av de viktigste brikkene i forhandlingene om en våpenhandelsavtale. Statistikken over våpenoverføringer som landets regjering offentliggjør er imidlertid ikke helt til å stole på. Stockholm International Peace Research Institute anslår at Kina utgjør omtrent tre prosent av den samlede verdien av verdens salg av konvensjonelle våpen. Kina rangerer likevel høyere i handelen av forsvarsteknologi på et lavere nivå, slik som mindre og lettere våpen. Mange av mottakerlandene av kinesiske våpen har i løpet av det siste tiår vært utviklingsland med dårlige menneskerettighetsrenomeer som Algerie, Angola, Bangladesh, Den demokratiske republikken Kongo (DRC), Guinea, Egypt, Indonesia, Iran, Irak, Jordan, Kenya, Libya, Myanmar, Pakistan, Sri Lanka, Sudan og Zimbabwe. Som eksempel kan nevnes at en betydelig mengde ammunisjon til lettere våpen i Sudan som er brukt i Darfur av sikkerhetsstyrkene og pro-regjeringsmilitiaer utstyrt med merker fra kinesiske våpenprodusenter. Kinesiske raketter og anti-stridsvognminer ble levert til Gaddafis libyske regime, og i 2008 gjorde Kina også et forsøk på å levere ammunisjon, raketter, granater og granatkastere til Zimbabwe.
Forhandlingsposisjon
Under møtet i nedrustingskomiteen til FNs generalforsamling i november i fjor stemte Kina for å sluttføre våpenhandelsavtalen (ATT) i en ny FN-konferanse i mars i år og godkjente det nåværende tekstforslaget som grunnlag for forhandlingene. Kina er det eneste av de betydelige våpeneksportlandene som ikke har undertegnet noen multilateral avtale om våpeneksport, og de har en forsiktig holdning til den forslåtte avtalen. Kina anerkjenner for eksempel behovet for en avtale som beskytter internasjonale menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett, men landet har motsatt seg strenge regler for slike kriterier.. I tillegg vil kinesiske diplomater holde ammunisjon og våpendeler utenfor avtalen, samt transfer av våpen i form for bistand eller «gaver» fra en stat til en annen. Når det gjelder forslaget i den nåværende avtaleteksten om at signatorene skal utarbeide en nasjonal våpenkontrolliste, går Kina sterkt imot et hvert krav om publisering av en slik liste.
Kina