Våpenavtale uten kulehull
Denne uken startet en ny og kanskje endelig forhandlingsrunde om en internasjonal våpenhandelsavtale i FN. Amnestys delegasjon i New York tror på en sterk og effektiv avtale, som inkluderer ammunisjon.
Publisert:
21. Mar 2013, kl. 15:03
|
Sist oppdatert:
4. Jun 2013, kl. 17:17
Å få til en internasjonal og bindende våpenhandelsavtale som er verdt mer enn papiret den er skrevet på er ikke en enkel sak. Amnesty har i likhet med mange andre organisasjoner jobbet for å få på plass en bindende Arms Trade Treaty (ATT) i en årrekke. Den 28. mars kan man stå overfor en historisk avtale som for første gang regulerer den internasjonale våpenhandelen.
Balansen mellom sterk og effektiv
Når verden samles til et tidagers maraton med diplomatiske forhandlinger i FNs hovedkvarter fra 18.-28. mars, er lederen for Amnestys Law and Policy-avdeling Widney Brown denne gangen positiv til at statene vil komme til å enes om en god avtale.
- Utfordringen er å lande en avtaletekst som er sterk nok til at våpen ikke kan brukes til å begå menneskerettighetsbrudd, og samtidig få med nøkkelnasjoner som Kina, Russland og USA. Det er dette som er den vanskelige balansegangen, sier hun.
Hun berømmer Norge for å ha profilert seg som en sterk og kompromissløs part i forhandlingene.
- Norske myndigheter vil ha en perfekt avtale. Den stemmen trenger vi. Norge definerer det ene ytterpunktet og det gjør forhandlingsrommet større, slik kan vi ende opp med en sterkere avtale.
Browns lobbyutgangspunkt er at det er viktigere at det kommer på plass en god avtale, med oppslutning fra så mange land som mulig, enn at en perfekt avtale risikerer å bli vraket. Hun understreker imidlertid viktigheten av at avtaleteksten ikke tillater det hun kaller fatale feilgrep, som for eksempel at stater kan sette til side avtalen av hensyn til nasjonal sikkerhet.
Amnesty har helt fra begynnelsen vært en pådriver for å regulere våpenhandelen og vært sentral i arbeidet med å utvikle forslaget til den internasjonale våpenavtalen. Brown var selv med på Roma-prosessen for å få etablert den internasjonale straffedomstolen i Haag, som dømmer enkeltpersoner tiltalt for krigsforbrytelser.
- Den gang jobbet vi for rettferdighet for ofrene for menneskerettighetsbrudd. Med en våpenhandelsavtale kan vi redde liv.
Storeksportører må med
Hver dag dør 1500 personer, en person hvert minutt, som et resultat av konflikt og væpnet vold, muliggjort av den internasjonale handelen med og trafikkeringen av våpen. Legger man Tyskland til landene i FNs Sikkerhetsråd står disse seks landene for 70% av verdens våpensalg. Derfor er det avgjørende at disse statene undertegner avtalen.
- Hvilken interesse har Kina og Russland, som er storeksportører av våpen, av å signere avtalen?
- Russland er ikke interessert i at våpen de har solgt til Sør-Afrika, plutselig skal finne veien til Kaukasus. Kina er redd for at våpen skal flomme inn i Tibet. Hittil har Kina vært mest nasjonalt fokusert, de er relativt nye på å posisjonere seg i den internasjonale debatten. Men vi ser i dette tilfellet at Kina orienterer seg mot de afrikanske statene. Ved å være lyttende og i hvert fall ikke totalt avvisende til en våpenhandelsavtale ønsker de tydelig å skaffe seg legitimitet overfor et kontinent som har lidd stort i fravær av en slik avtale, sier Brown.
Avhengig av konsensus
Land som tildigere har vist stor motstand til avtalen er Russland, Kina og USA samt Nord-Korea, Iran, Syria, Israel og Cuba. For at avtalen skal gå igjennom er FNs konsensusregel at alle land enten må bli enige eller avstå fra å stemme.
- Dersom Russland kan overbevise Syria om å avstå og USA overbeviser Israel til å avstå fra å stemme, har vi en sjanse, tror Brown.
Det kan virke som en umulig oppgave, men grunnen til at Widney Brown er såpass positiv er at det ved forrige korsvei, under forhandlingene i juli i fjor, virket som om både Kina og Russland var på glid.
Beskytter retten til selvforsvar
I 2008 ble forbudet mot bruk av landminer underskrevet i Oslo. Det var en seier, men Brown mener det er enklere å framforhandle et forbud på ikke-diskriminerende våpen, som klasebomber, enn å lande en god våpenavtale.
- Våpenhandelsavtalen anerkjenner retten til å forsvare seg, men har til hensikt å forhindre at våpnene brukes til å bryte menneskerettighetene.
Sertifisering og sluttbrukererklæring
Et av kjernespørsmålene i avtalen er en såkalt sluttbrukererklæring, som skal sikre en streng kontroll av leverandørkjeden og brukeren.
- Dagens våpenhandlere spiller i dag en nøkkelrolle i forhold til å omgå embargoer. Avtalen bør sikre at hver forhandler er sertifisert og hvilke, hvordan og til hvem våpen selges må strengt reguleres.
Det finnes foreløpig ingen regulerende organer, men Amnesty jobber for at alle transaksjoner av våpen som faller inn under avtalen rapporteres til FN. Ettersom det bare er 40 stater som selger våpen og seks av disse står for 70 prosent av handelen, er dette ikke uoverkommelig.
Strid om ammunisjon
Ammunisjon er blitt et stridens eple i forhandlingene, og særlig amerikanerne, verdens største eksportør av ammunisjon, er kritisk til å inkludere det i avtalen. Amnesty mener ammunisjonsspørsmålet er avgjørende.
- USA hevder at det er for ressurskrevende og vanskelig å spore ammunisjonen, men vi vet at de allerede er forpliktet til å regulere egen eksport og import av ammunisjon. Argumentet deres er hult, fortsetter Brown, som selv er amerikansk.
Den 19. mars, på dag to i forhandlingene, signerte 69 stater en erklæring om at ammunisjon skal reguleres av avtalen. De neste dagene vil vise om flere vil slutte seg til dette.
Det haster
- Verdens sivilbefolkning trenger oss. Det er en menneskelig kostnad ved hver forsinkelse. Får vi en sterk nok avtale, redder vi liv, avslutter Brown.
DE FEM STORE
Les om nøkkelnasjonene under våpenforhandlingene. Amnesty.no gir deg en oversikt over landenes våpenindustri og forhandlingsposisjon.
Kina
Frankrike
Russland
Storbritannia
USA
BLOGG
Amnesty følger forhandlingene i New York tett. Følg med på vår bloggserie.
Biting the bullet - Why the Arms Trade Treaty must regulate ammunition 21.03
I våpenhandelsavtalens tid 20.03
Balansen mellom sterk og effektiv
Når verden samles til et tidagers maraton med diplomatiske forhandlinger i FNs hovedkvarter fra 18.-28. mars, er lederen for Amnestys Law and Policy-avdeling Widney Brown denne gangen positiv til at statene vil komme til å enes om en god avtale.
- Utfordringen er å lande en avtaletekst som er sterk nok til at våpen ikke kan brukes til å begå menneskerettighetsbrudd, og samtidig få med nøkkelnasjoner som Kina, Russland og USA. Det er dette som er den vanskelige balansegangen, sier hun.
Hun berømmer Norge for å ha profilert seg som en sterk og kompromissløs part i forhandlingene.
- Norske myndigheter vil ha en perfekt avtale. Den stemmen trenger vi. Norge definerer det ene ytterpunktet og det gjør forhandlingsrommet større, slik kan vi ende opp med en sterkere avtale.
Browns lobbyutgangspunkt er at det er viktigere at det kommer på plass en god avtale, med oppslutning fra så mange land som mulig, enn at en perfekt avtale risikerer å bli vraket. Hun understreker imidlertid viktigheten av at avtaleteksten ikke tillater det hun kaller fatale feilgrep, som for eksempel at stater kan sette til side avtalen av hensyn til nasjonal sikkerhet.
Amnesty har helt fra begynnelsen vært en pådriver for å regulere våpenhandelen og vært sentral i arbeidet med å utvikle forslaget til den internasjonale våpenavtalen. Brown var selv med på Roma-prosessen for å få etablert den internasjonale straffedomstolen i Haag, som dømmer enkeltpersoner tiltalt for krigsforbrytelser.
- Den gang jobbet vi for rettferdighet for ofrene for menneskerettighetsbrudd. Med en våpenhandelsavtale kan vi redde liv.
Storeksportører må med
Hver dag dør 1500 personer, en person hvert minutt, som et resultat av konflikt og væpnet vold, muliggjort av den internasjonale handelen med og trafikkeringen av våpen. Legger man Tyskland til landene i FNs Sikkerhetsråd står disse seks landene for 70% av verdens våpensalg. Derfor er det avgjørende at disse statene undertegner avtalen.
- Hvilken interesse har Kina og Russland, som er storeksportører av våpen, av å signere avtalen?
- Russland er ikke interessert i at våpen de har solgt til Sør-Afrika, plutselig skal finne veien til Kaukasus. Kina er redd for at våpen skal flomme inn i Tibet. Hittil har Kina vært mest nasjonalt fokusert, de er relativt nye på å posisjonere seg i den internasjonale debatten. Men vi ser i dette tilfellet at Kina orienterer seg mot de afrikanske statene. Ved å være lyttende og i hvert fall ikke totalt avvisende til en våpenhandelsavtale ønsker de tydelig å skaffe seg legitimitet overfor et kontinent som har lidd stort i fravær av en slik avtale, sier Brown.
Avhengig av konsensus
Land som tildigere har vist stor motstand til avtalen er Russland, Kina og USA samt Nord-Korea, Iran, Syria, Israel og Cuba. For at avtalen skal gå igjennom er FNs konsensusregel at alle land enten må bli enige eller avstå fra å stemme.
- Dersom Russland kan overbevise Syria om å avstå og USA overbeviser Israel til å avstå fra å stemme, har vi en sjanse, tror Brown.
Det kan virke som en umulig oppgave, men grunnen til at Widney Brown er såpass positiv er at det ved forrige korsvei, under forhandlingene i juli i fjor, virket som om både Kina og Russland var på glid.
Beskytter retten til selvforsvar
I 2008 ble forbudet mot bruk av landminer underskrevet i Oslo. Det var en seier, men Brown mener det er enklere å framforhandle et forbud på ikke-diskriminerende våpen, som klasebomber, enn å lande en god våpenavtale.
- Våpenhandelsavtalen anerkjenner retten til å forsvare seg, men har til hensikt å forhindre at våpnene brukes til å bryte menneskerettighetene.
Sertifisering og sluttbrukererklæring
Et av kjernespørsmålene i avtalen er en såkalt sluttbrukererklæring, som skal sikre en streng kontroll av leverandørkjeden og brukeren.
- Dagens våpenhandlere spiller i dag en nøkkelrolle i forhold til å omgå embargoer. Avtalen bør sikre at hver forhandler er sertifisert og hvilke, hvordan og til hvem våpen selges må strengt reguleres.
Det finnes foreløpig ingen regulerende organer, men Amnesty jobber for at alle transaksjoner av våpen som faller inn under avtalen rapporteres til FN. Ettersom det bare er 40 stater som selger våpen og seks av disse står for 70 prosent av handelen, er dette ikke uoverkommelig.
Strid om ammunisjon
Ammunisjon er blitt et stridens eple i forhandlingene, og særlig amerikanerne, verdens største eksportør av ammunisjon, er kritisk til å inkludere det i avtalen. Amnesty mener ammunisjonsspørsmålet er avgjørende.
- USA hevder at det er for ressurskrevende og vanskelig å spore ammunisjonen, men vi vet at de allerede er forpliktet til å regulere egen eksport og import av ammunisjon. Argumentet deres er hult, fortsetter Brown, som selv er amerikansk.
Den 19. mars, på dag to i forhandlingene, signerte 69 stater en erklæring om at ammunisjon skal reguleres av avtalen. De neste dagene vil vise om flere vil slutte seg til dette.
Det haster
- Verdens sivilbefolkning trenger oss. Det er en menneskelig kostnad ved hver forsinkelse. Får vi en sterk nok avtale, redder vi liv, avslutter Brown.
DE FEM STORE
Les om nøkkelnasjonene under våpenforhandlingene. Amnesty.no gir deg en oversikt over landenes våpenindustri og forhandlingsposisjon.
Kina
Frankrike
Russland
Storbritannia
USA
BLOGG
Amnesty følger forhandlingene i New York tett. Følg med på vår bloggserie.
Biting the bullet - Why the Arms Trade Treaty must regulate ammunition 21.03
I våpenhandelsavtalens tid 20.03