Utvikler en ny agenda for fred i Midtøsten

Utspillet fra Amnesty International har vakt stor oppmerksomhet både i Israel og i de palestinske områdene. Amnestydelegasjonen fikk bred dekning i media og ble utsatt for kritikk både fra israelsk og palestinsk hold. Fredsprosessen i Midtøsten, som begynte med Osloavtalen, har lenge blitt kritisert for at den ikke bygger på en beskyttelse av menneskerettighetene. De siste månedene har vist tydeligere enn noensinne at dersom menneskerettigheter ofres i kampen for fred og sikkerhet vil man ikke oppnå noen av delene.

Mange menneskerettighetsbrudd har blitt utført i fredens tjeneste. Ved å overse betydningen av å beskytte menneskers grunnleggende rettigheter oppmuntrer man også de som er i mot fredsprosessen til å gjøre det samme. Dette gir næring til hat og opprettholder overgrep på begge sider. Myndigheter fra begge parter i konflikten må anerkjenne at retten til liv, fysisk og mental integritet, frihet fra vilkårlig arrestasjon, bevegelsesfrihet, ytringsfrihet er uerstattelige og grunnleggende rettigheter for både palestinere og israelere.

Da Amnesty International besøkte Israel og PLO i Tunis etter Osloavtalen i 1993 understreket Amnesty behovet for å bygge freden i Midtøsten på FN’s menneskerettigheter. Organisasjonen har påpekt dette kontinuerlig under hele fredsprosessen. Nå ønsker Amnesty International igjen å oppfordre til at menneskerettighetene settes på dagsordenen og danner grunnlaget for diskusjoner rundt fredsprossessen både i Israel og i de palestinske områdene. Nedenfor følger en liste over grunnleggende menneskerettighetsbrudd.

BRUDD PÅ 10 GRUNNLEGGENDE MENNESKERETTIGHETER I PALESTINA-KONFLIKTEN:

1. Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Utenomrettslige henrettelser, selvmordsaksjoner, valg av boligområder som militære mål og andre angrep på sivilbefolkningen har krenket retten til liv for hundrevis av mennesker. Både myndigheter og opposisjonsgrupper må forby utenomrettslige drap. Hvert drap må etterforskes og gjerningsmennene må bli stilt for retten i en rettferdig rettssak. Palestinske myndigheter bør avskaffe dødsstraff.

2. Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Tortur og politivold har vært vanlig både i Israel og i palestinske rettsområder. Alle former for nedverdigende behandling eller straff må avskaffes – ved tortur eller mishandling bør tilfellene umiddelbart bli etterforsket av en uavhengig instans og gjerningsmennene må bringes for retten. Varetekstfengsling i isolat må forbys og alle varetekstfengslede bør ha mulighet til å kontakte advokat eller familie.

3. Ingen må utsettes for vilkårlig arrest eller fengsling.

I Israel har folk blitt holdt varetektsfengslet uten tiltale eller rettssak. I områder under palestinsk selvstyre har hundrevis av mennesker blitt holdt fengslet selv etter at Palestinas Høyesterett har beordret løslatelse. Denne vilkårlige fengslingen har blitt utført under dekke av å skulle forhindre terrorisme. Alle politiske fanger som holdes fengslet uten rettssak eller tiltale bør få sin sak prøvet for en rettferdig domstol, eller umiddelbart settes fri.

4. Enhver har rett til effektiv hjelp av kompetente domstoler.

I Israel blir mange palestinere stilt for en militær domstol og dette begrenser tiltaltes rett til rettferdig rettergang. Den militære domstolen under palestinsk myndighet oppfyller heller ikke kravene til rettferdig rettergang. Lov og rettspraksis i Israel, på de okkuperte områdene og områder under palestinsk selvstyre må sikre retten til retttferdige rettssaker.

5. Alle mennesker er født frie og med samme menneskerett og menneskeverd.

Det bør ikke finne sted noen forskjellsbehandling eller diskriminering av mennesker på bakgrunn av etnisk opprinnelse, religion, kjønn eller annen sosial status i forhold til de menneskerettigheter alle har krav på. Diskriminerende lover eller rettspraksis bør avskaffes, inkludert de lovene som har forårsaket ødeleggelse av palestinske hus og palestinsk eiendom.

6. Enhver har rett til å bevege seg fritt.

De siste syv år har tydelig vist at retten til bevegelsesfrihet har blitt brutt. Begrensningene for palestinere i de okkuperte områdene er alvorlige og representerer grove brudd på menneskerettighetene. De okkuperte områdene er fulle av barrierer og veisperringer. Palestinske småbyer og landsbyer har blitt holdt isolert fra omverdenen i dager og ukevis. Rundt byer som Ramallah og Jeriko har det blitt bygget skyttergraver. Flertallet av innbyggerne på Gaza har blitt holdt innestengt på dette området i flere år, og palestinere fra de okkuperte områdene har ikke lov til å reise inn i Jerusalem uten tillatelse. Selv de som trenger medisinsk behandling har ved flere anledninger blitt nektet adgang. Israelske myndigheter nekter adgang til Gaza for sine egne innbyggere. Disse begrensningene på bevegelsesfriheten bør avskaffes.

7. Enhver har rett til fritt å vende tilbake til sitt hjemland.

Retten til tilbakevendelse er en rett som ikke kan gis bort i en politisk hestehandel. Palestinere i eksil bør ha muligheten til fritt å velge hvorvidt de vil returnere til Israel, Vestbredden eller Gaza-stripen. Palestinere bør også ha mulighet til å velge andre løsninger som å integreres i sitt vertsland eller slå seg ned i et tredje land. De som velger å ikke vende tilbake har rett på en kompensasjon. De som vender tilbake bør også motta erstatning for tap av eiendom. De samme rettighetene må også gis til Israelere som flyktet eller ble jaget ut av arabiske- eller andre land.

8. Enhver har rett til tanke-, menings- og ytringsfrihet.

Kritikere av myndighetene eller fredsprosessen har under palestinsk selvstyre blitt utsatt for forfølgelse og fengsling, ofte uten tiltale og rettsak. Israelske myndigheter har begrenset virksomheten til menneskerettighetsaktivister og journalister har blitt skutt på. Fredfulle uttrykk for ideer og meninger som ikke fremmer vold, hat eller æekrenkelser bør beskyttes. Mennesker som fengsles for å utrykke meninger bør settes fri umiddelbart.

9. Kvinner har rett til full likestilling

Kvinners frihet er begrenset av en diskriminerende praksis. Likestillingen bør sikres i lov og rettspraksis.

10. Brudd på menneskerettighetene skal straffes

Ved anklager om brudd på menneskerettighetene skal det umiddelbart igangsettes en grundig, uavhengig etterforskning og gjerningsmennene må stilles for retten.

Alle menneskerettighetene er universelle, udelelige og avhengige av hverandre. Amnesty International’s mandat gir organisasjonen mulighet til å bekjempe de mest alvorlige brudd på sivile- og politiske rettigheter. Amnesty International fremmer også tilstedeværelsen av alle menneskerettighetene som finnes i FN’s menneskerettighetserklæring og andre internasjonale standarder, inkludert økonomiske-, sosiale- og kulturelle rettigheter.

OBS!

Rettighetene som står listet ovenfor er hentet fra FN’s menneskerettighetserklæring. Denne listen tar utgangspunkt i Amnesty International’s mandat; listen er verken fullstendig eller endelig – andre organisasjoner vil kanskje rette fokus mot andre rettigheter. Det som er viktig er at universelle menneskerettighetsstandarder danner det beste grunnlaget for en fred som er basert på gjensidig respekt og hvert enkelt menneskes verdi.