- USAs bruk av dødsstraff er rasistisk

- President Bush har lovt at USA alltid skal stå for likhet for loven, sier Eide. - Hvis det stemmer, må han og andre politikere kreve en umiddelbar stans av henrettelsene ettersom studier viser at rettssystemet verdsetter hvites liv høyere enn svartes.

Svarte og hvite er omtrent like ofte ofre for drap i USA, men 80 prosent av de mer enn 840 som er henrettet siden 1977 har vært dømt for drap som involverte hvite ofre. 1977 var året USA gjenopptok rettslige drap.

De fleste mord i USA involverer gjerningsmenn og ofre av samme hudfarge. Allikevel har nær 200 afroamerikanere blitt henrettet for drap av hvite ofre - 15 ganger så mange som antallet hvite henrettet for å drepe svarte, og minst dobbelt så mange som antallet svarte henrettet for drap av andre svarte.

Afroamerikanere utgjør 12 prosent av befolkningen, men mer enn 40 prosent av de som sitter i dødscelle, og en av tre av de som blir henrettet. USA vil snart henrette sin 300. afroamerikanske fange siden 1977.

- Minst en av fem afroamerikanere som er blitt henrettet siden 1977, og en fjerdedel av svarte henrettet for drap av hvite, ble dømt av helt hvite juryer, fortsetter Petter Eide. - Hvor sannsynlig er det at dette kunne skjedd uten diskriminering?

Sakene viser et mønster hvor aktoratet avviser jurymedlemmer med minoritetsbakgrunn under utvelgelsen av juryen. I USA kan potensielle jurymedlemmer i dødsstraffsaker bare avvises av "rasenøytrale" grunner, men denne beskyttelsen fanger bare opp de mest åpenlyst rasistiske taktikkene aktoratet ellers kunne benyttet seg av. Også i fravær av tvilsomme avvisninger har tiltalte stått foran juryer hvor minoritetsgrupper allikevel har vært underrepresentert.

- Amerikanske dødsstraffjuryer representerer ikke samfunnet fordi dødsstraffmotstandere blir holdt ute, sier Petter Eide. - Dette øker når minoritetsgrupper blir underrepresentert i gruppene jurymedlemmene velges fra.

Nyere forskning på holdninger blant jurymedlemmer i dødsstraffsaker indikerer at rasistiske stereotypier kan farge juryenes rådslagninger, og at etniske forhold i juryer kan spille en rolle for sakenes utfall. To svarte fanger ble henrettet forrige måned trass i påstander om at en ensom afroamerikaner i hver av juryene hadde blitt presset av de hvite jurymedlemmene til å endre stemme fra livstid til dødsstraff.

- Det er mer enn åtte år siden USA ratifiserte FN-konvensjonen mot rasisme, og dermed forpliktet seg til å motarbeide rasismen og dens konsekvenser, også i rettssystemet, bemerker generalsekretær Petter Eide.

Et av kjennemerkene ved det amerikanske dødsstraffsystemet er antallet feil, både ved domfellelse og straffeutmåling, som oppdages i ankesaker. Et viktig studie som ble utgitt i fjor konkluderte med at hudfarge er en av faktorene som mater den høye feilprosenten i dødsstraffsaker.

- Vi tror ikke at domstolene kan fange opp all urettferdighet, heller ikke den som er forårsaket av bevisst eller ubevisst rasisme blant beslutningstakerne i dødsstraffsaker, sier Petter Eide. - En slik nulltoleransepolitikk mot kriminalitet som dødsstraffen innebærer fører til at offentlig benådning ikke lenger gir den tryggheten den burde gi. Det eneste forsvarlige svaret på menneskelige feil er å avskaffe denne ugjenkallelige straffemetoden.

- USAs forsatte bruk av rettslige drap slår beina under landets selverklærte status som global menneskerettighetsforkjemper, fortsetter Eide. - Det faktum at de fortapte velges ut til å dø gjennom et system svertet av diskriminering og feil øker landets skam, og gir vekt til beskyldninger om hykleri blant landets lederskap.

Les hele rapporten