USA, the promised land - Det er på tide å innfri løftene!

Som straff blir fanger i Alabama lenket fast i timevis utendørs, både i stekende varme og i sterk kulde. Foto: Donna Binder/Impact Visuals

USA er ledende supermakt og aktivt til stede i konfliktområder verden over. Signalene fra «the Beacon of the World» mottas og tolkes verden over. Derfor er det viktig at USA innfrir sine forpliktelser overfor egne borgere, men også overfor det internasjonale samfunnet.
USA har unnlatt å ratifisere en rekke internasjonale konvensjoner og avtaler om menneskerettighetene, blant annet Barnekonvensjonen og Konvensjonen om kvinners rettigheter. Landet reserverer seg også mot internasjonal etterforskning av torturanklager og har satt seg imot at den nye internasjonale straffedomstolen skal kunne anlegge sak mot amerikanere for grove menneskerettighetsbrudd.
Det er i år femti år siden Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble nedfelt. USA har vært sentral i FN-arbeidet og sittet i Sikkerhetsrådet fra første stund. Det er på tide at USA er sitt ansvar bevisst og sikrer respekten for de rettigheter som er nedfelt i egne lover og i internasjonale avtaler og konvensjoner.

Leverandør av terror-våpen
Amerikanske myndigheter har gjentatte ganger utrustet andre myndigheter og væpnede grupper med våpen og sikkerhetsutstyr som har blitt brukt til tortur, politiske drap og annen form for grov mishandling og lemlestelse av sivilbefolkningen. Dagens system for å holde oppsyn med handel og overføringer av våpen, sikkerhetsutstyr og militær teknologi er utilstrekkelig. USA bør gå i bresjen for et langt strengere regelverk og en effektiv overvåking av våpen- og utstyrsoverføringer for å hindre at de brukes til brudd på menneskerettighetene i andre deler av verden.

200 millioner håndvåpen
Men heller ikke på hjemmebane blir de amerikanske menneskerettighetsidealer etterlevd.
Vi kjenner historiene: Sinnsforvirret person med automatvåpen åpner ild inne på en hamburgersjappe eller inne i kongressbygget; guttunge skyter medelever med fars rifle; lusekjører skutt på motorveien av irritert bilist; barn med lekepistol skutt ned av nervøs sikkerhetsvakt. Denne typen meningsløs og impulsiv våpenbruk topper en svært høy voldskriminalitet i USA. Drap er den vanligste dødsårsaken blant unge, svarte menn. Én av årsakene til dette er ekstreme sosiale og økonomiske forskjeller. En annen er utvilsomt antallet og tilgjengeligheten av våpen. Man antar at det er mer enn 200 millioner håndvåpen i omløp i USA. Likevel har sterke økonomiske og politiske krefter stanset alle seriøse forsøk på å innføre en mer restriktiv våpenpolitikk. En av de største og mektigste lobby-organisasjonene i Washington er National Rifle Assosiation.

Hvor mange liv må gå tapt før man erkjenner at våpnene har sin del av skylden?

Politibrutalitet
Det eneste svaret politikerne så langt synes å ha er «tough on crime». Dessverre har dette ofte ført til at de svakeste har fått sine rettigheter krenket ytterligere.
Diskriminering og overgrep går ofte upåaktet hen, fordi ofrene betraktes som «uønskede og kriminelle elementer». Tusener av anklager om trakassering og mishandling kommer hvert år inn mot politiet. Undersøkelser av politikamre i noen store byer har vist systematisk politibrutalitet. Polititjenestemenn slår, sparker, bruker kjemisk spray og elektrosjokkvåpen og skyter på mistenkte som ikke utgjør reelle trusler. Mange mennesker har mistet livet som følge av behandling under pågripelse eller i varetekt.
Statistikker viser dessuten en grov rasistisk tendens. Disiplinære forfølgelser eller oppfølging av polititjenestemenn er sjelden vare.
William J. Whitfield, en ubevæpnet afroamerikaner, ble skutt ned og drept på et supermarked i New York 1. juledag i fjor, fordi politimannen trodde hans nøkkelknippe var en pistol. Det var den niende skyteepisoden politimannen var involvert i, uten noen form for reaksjoner.

1,7 millioner fanger
Fengslene er overfylte, antallet innsatte er 1,7 millioner, en tredobling fra 1980. Over halvparten av de innsatte er svarte. Fysiske og seksuelle overgrep skjer kontinuerlig i fengslene, overgrep som fengselsbetjenter enten ikke gjør noe for å hindre, eller tidvis selv står bak. Mangelfull medisinsk hjelp i kritiske situasjoner har også ført til dødsfall og unødvendige store lidelser. Gravide kvinner har mistet barn under soning som følge av manglende medisinsk behandling.
fortsetter ½

3300 venter på å bli henrettet
Dødsstraffen avskaffes i stadig flere land, men i USA bare øker tallet på henrettelser, tallet på dødsdommer, tallet på stater som bruker dødsstraff, og tallet på forbrytelser som kan føre til dødsstraff.
74 personer ble henrettet i USA i fjor, hvorav halvparten i Texas. Målt i forhold til folketall i Texas er det flere enn Kina, «verstingen» på alle dødsstrafflister. I Texas henrettes også ungdomsforbrytere, mentalt tilbakestående og mennesker hvis skyld det er berettiget tvil om.
De siste 25 årene har 75 personer blitt frigitt fra Death Row for feilaktige dommer. Hvor mange uskyldige har blitt henrettet?
Rettssikkerheten er alarmerende dårlig for svarte og fattige. FNs spesialrapportør om utenomrettslige, summariske og vilkårlige henrettelser kom 3. april i år med knusende kritikk mot USA og især Texas i sin rapport. Rapporten viser bl.a. til en «betydelig grad av urettferdighet og tilfeldighet i administreringen av dødsstraffen».
Det er en myte at dødsstraffen er et delstatsanliggende. Under Clintons administrasjon har antallet forbrytelser som kan føre til dødsdom i føderale domstoler økt til over 50.

Det sitter over 3.300 mennesker på Death Row, mer enn i noe annet land i verden, og i 1997 var det såvidt vites bare Kina, Iran og Saudi Arabia som henrettet flere mennesker enn USA.
FNs høykommisær for menneskerettigheter uttalte følgende etter henrettelsen av Karla Faye Tucker 4. februar i år: «Den økte bruken av dødsstraff i USA og en rekke andre stater, er svært bekymringsfullt og bryter med det internasjonale samfunnets uttrykte ønske om å avskaffe dødsstraffen.» Og hun la til: «Familiene til drepte har min fulle sympati, men jeg kan ikke akseptere at ett drap rettferdiggjør et annet.»

Amnestys mål
Vårt mål med kampanjen er bevisstgjøring og reformer.
Bevisstgjøring om at overgrep skjer, og bevisstgjøring om menneskerettighetene og USAs forpliktelser. Reformer gjennom at menneskerettighetene settes på dagsorden i USA, at USA ratifiserer bindende internasjonale avtaler og iverksetter langt mer virkningsfulle tiltak for å sikre rettigheter for alle.
I samarbeid med menneskerettighetsorganisasjoner i USA deltar Amnesty-avdelinger verden over i denne kampanjen.

Jon W. Iddeng er fungerende kampanjekoordinator i AI Norge