Uigurer på flukt fra Kina forteller
Hvor mange døde og hvem drepte dem? Ett år etter demonstrasjonene i Xinjiang 5. juli 2009 der mange ble drept og arrestert, har Amnesty intervjuet uigurer på flukt utenfor Kina. De forteller hva som skjedde.
Publisert:
5. jul 2010, kl. 15:01
|
Sist oppdatert:
7. jul 2010, kl. 14:08
Vitnesbyrdene kommer frem i rapporten Justice, Justice. The July 2009 protests in Xinjiang, China. Av frykt for hva som kan skje med deres pårørende i Xinjiang vil Amnesty verken oppgi deres navn eller hvor i verden de i dag er flyktninger.
Demonstrasjonene i Urumqi
På ettermiddagen 5. juli 2009 begynte en gruppe uigurske demonstranter å samle seg på Folkets Torg sentralt i Urumqi, som er regionshovedstaden i den autonome uigurske regionen Xinjiang (XUAR) nordvest i Kina.
Det som utløste demonstrasjonen var det uigurene anså som manglende etterforskning og straffeforfølgelse av kinesere som var ansvarlig for at flere uigurer ble drept under sammenstøtet mellom uigurske og kinesiske arbeidere ved en leketøysfabrikk i Shaoguan sør i Kina. Sammenstøtet ble forårsaket av at en kineser hadde fremsatt falske anklager om at uigurske arbeidere skulle ha voldtatt to kinesiske kvinner. Kineseren ble senere dømt for å ha løyet.
Men, det viktige bakteppe for demonstrasjonen er diskrimineringen og undertrykkelsen av den tyrkisktalende muslimske uigur-befolkningen i Xinjiang. De strenge restriksjonene på religionsfrihet, språkpolitikken som innebærer at det kun er mandarin-kinesisk som skal anvendes i skolen og favorisering av han-kinesere i arbeidslivet har skapt stor frustrasjon blant uigurene.
Fra fredelig demonstrasjon til opptøyer
I løpet av ettermiddagen økte antallet demonstranter til flere tusen. Det hele startet som en fredelig demonstrasjon. Mange hadde tatt med seg det kinesiske flagget, for som én av deltakerne uttrykte det: ”Vi er kinesiske statsborgere, vi lever under et kinesisk styre, og vi krever at de lytter til oss.”
Demonstrantene ble imidlertid møtt av sikkerhetsstyrker med automatvåpen og militære kjøretøy. Amnesty International har nylig intervjuet mer enn tredve uigurske øyenvitner som har flyktet fra Urumqi og nå er flyktninger utenfor Kina, samt samlet et stort antall vitnemål som beskriver hvordan sikkerhetspolitiet brukte unødvendig og stor makt, foretok massearrestasjoner og torturerte uigurer, og hvordan mennesker bare er ”forsvunnet”.
Èn av de som deltok i demonstrasjonen forteller:
”Vi forlot Folkets Torg og gikk mot Nanmen. En kvinne i førti- eller femtiårene snakket om ulikhet og diskriminering, at unge kinesere har fordeler som vi ikke har. Så kom tyve militære kjøretøy. Sikkerhetsstyrkene hadde automatvåpen og begynte å dytte demonstrantene. Kvinnen gikk mot dem. En politimann skjøt henne. Hun døde. Det var sjokkerende, og jeg ble veldig redd.”
En uigursk kvinne fortalte Amnesty at hun ble arrestert en uke etter demonstrasjonen og holdt i politiets varetekt i en uke. De første to dagene ble hun ikke gitt noe å spise eller drikke. Senere fikk hun mat og saltvann å drikke. Under politiavhørene ble hun gjentatte ganger slått i ansiktet. Polititjenestemenn masturberte i ansiktet på henne, og fortalte henne at hun burde være glad sammenlignet med hva de andre kvinnelige arrestantene ble utsatt for. Kvinnen ble løslatt etter at hennes far betalte 100.000 yuan (ca. 88.000 kr.) i bestikkelse til myndighetene.
Ulike tall på døde og arresterte
I forbindelse med uigurene som ble drept av sikkerhetspolitiet eller arrestert, og uigurer og han-kinesere som ble drept i opptøyene som oppsto i kjølvannet av demonstrasjonen er de kinesiske myndighetenes offisielle tall følgende: 197 mennesker ble drept 5. juli, av disse blir 156 beskrevet som ”uskyldige”, inkludert 134 han-kinesere, 11 hui, 10 uigurer og 1 manshurian. Men, 10. juli 2009 opplyste myndighetene at minst 46 uigurer døde 5. juli. Myndighetene har også sagt at flere enn 1700 mennesker ble skadet under og etter demonstrasjonen. Mer enn tusen personer ble anholdt i kjølvannet av urolighetene og sannsynligvis er hundrevis utsatt for tvungen forsvinning. Ifølge offisielle statistikker skal minst 198 personer ha blitt dømt i rettssaker som Amnesty International anser for å være ført i strid med internasjonale rettsstandarder. Så langt er det kjent at 9 personer er henrettet, 8 uigurer og 1 han-kineser, og at minst 26 personer er dømt til døden.
Flere uigur-grupper mener at myndighetenes tall er feil og at mange flere uigurer døde under juli-protestene i 2009 enn det myndighetene oppgir. For eksempel mener Rebiya Kadeer, leder for World Uighur Congress og tidligere samvittighetsfange, som viser til kilder i Xinjiang, at minst 400 uigurer døde i Urumqi 5. juli og 100 i nabobyen Kashgar.
Uavhengig og upartisk granskning
Amnesty International mener det er grunn til å stille spørsmål ved de kinesiske myndighetenes informasjon om hvor mange som døde 5. juli 2009 og de påfølgende dagene, og hvor mange som ble arrestert og som er dømt. Amnesty oppfordrer derfor kinesiske myndigheter til å iverksette en uavhengig og upartisk granskning av juli-protestene i 2009 i Xinjiang.
Demonstrasjonene i Urumqi
På ettermiddagen 5. juli 2009 begynte en gruppe uigurske demonstranter å samle seg på Folkets Torg sentralt i Urumqi, som er regionshovedstaden i den autonome uigurske regionen Xinjiang (XUAR) nordvest i Kina.
Det som utløste demonstrasjonen var det uigurene anså som manglende etterforskning og straffeforfølgelse av kinesere som var ansvarlig for at flere uigurer ble drept under sammenstøtet mellom uigurske og kinesiske arbeidere ved en leketøysfabrikk i Shaoguan sør i Kina. Sammenstøtet ble forårsaket av at en kineser hadde fremsatt falske anklager om at uigurske arbeidere skulle ha voldtatt to kinesiske kvinner. Kineseren ble senere dømt for å ha løyet.
Men, det viktige bakteppe for demonstrasjonen er diskrimineringen og undertrykkelsen av den tyrkisktalende muslimske uigur-befolkningen i Xinjiang. De strenge restriksjonene på religionsfrihet, språkpolitikken som innebærer at det kun er mandarin-kinesisk som skal anvendes i skolen og favorisering av han-kinesere i arbeidslivet har skapt stor frustrasjon blant uigurene.
Fra fredelig demonstrasjon til opptøyer
I løpet av ettermiddagen økte antallet demonstranter til flere tusen. Det hele startet som en fredelig demonstrasjon. Mange hadde tatt med seg det kinesiske flagget, for som én av deltakerne uttrykte det: ”Vi er kinesiske statsborgere, vi lever under et kinesisk styre, og vi krever at de lytter til oss.”
Demonstrantene ble imidlertid møtt av sikkerhetsstyrker med automatvåpen og militære kjøretøy. Amnesty International har nylig intervjuet mer enn tredve uigurske øyenvitner som har flyktet fra Urumqi og nå er flyktninger utenfor Kina, samt samlet et stort antall vitnemål som beskriver hvordan sikkerhetspolitiet brukte unødvendig og stor makt, foretok massearrestasjoner og torturerte uigurer, og hvordan mennesker bare er ”forsvunnet”.
Èn av de som deltok i demonstrasjonen forteller:
”Vi forlot Folkets Torg og gikk mot Nanmen. En kvinne i førti- eller femtiårene snakket om ulikhet og diskriminering, at unge kinesere har fordeler som vi ikke har. Så kom tyve militære kjøretøy. Sikkerhetsstyrkene hadde automatvåpen og begynte å dytte demonstrantene. Kvinnen gikk mot dem. En politimann skjøt henne. Hun døde. Det var sjokkerende, og jeg ble veldig redd.”
En uigursk kvinne fortalte Amnesty at hun ble arrestert en uke etter demonstrasjonen og holdt i politiets varetekt i en uke. De første to dagene ble hun ikke gitt noe å spise eller drikke. Senere fikk hun mat og saltvann å drikke. Under politiavhørene ble hun gjentatte ganger slått i ansiktet. Polititjenestemenn masturberte i ansiktet på henne, og fortalte henne at hun burde være glad sammenlignet med hva de andre kvinnelige arrestantene ble utsatt for. Kvinnen ble løslatt etter at hennes far betalte 100.000 yuan (ca. 88.000 kr.) i bestikkelse til myndighetene.
Ulike tall på døde og arresterte
I forbindelse med uigurene som ble drept av sikkerhetspolitiet eller arrestert, og uigurer og han-kinesere som ble drept i opptøyene som oppsto i kjølvannet av demonstrasjonen er de kinesiske myndighetenes offisielle tall følgende: 197 mennesker ble drept 5. juli, av disse blir 156 beskrevet som ”uskyldige”, inkludert 134 han-kinesere, 11 hui, 10 uigurer og 1 manshurian. Men, 10. juli 2009 opplyste myndighetene at minst 46 uigurer døde 5. juli. Myndighetene har også sagt at flere enn 1700 mennesker ble skadet under og etter demonstrasjonen. Mer enn tusen personer ble anholdt i kjølvannet av urolighetene og sannsynligvis er hundrevis utsatt for tvungen forsvinning. Ifølge offisielle statistikker skal minst 198 personer ha blitt dømt i rettssaker som Amnesty International anser for å være ført i strid med internasjonale rettsstandarder. Så langt er det kjent at 9 personer er henrettet, 8 uigurer og 1 han-kineser, og at minst 26 personer er dømt til døden.
Flere uigur-grupper mener at myndighetenes tall er feil og at mange flere uigurer døde under juli-protestene i 2009 enn det myndighetene oppgir. For eksempel mener Rebiya Kadeer, leder for World Uighur Congress og tidligere samvittighetsfange, som viser til kilder i Xinjiang, at minst 400 uigurer døde i Urumqi 5. juli og 100 i nabobyen Kashgar.
Uavhengig og upartisk granskning
Amnesty International mener det er grunn til å stille spørsmål ved de kinesiske myndighetenes informasjon om hvor mange som døde 5. juli 2009 og de påfølgende dagene, og hvor mange som ble arrestert og som er dømt. Amnesty oppfordrer derfor kinesiske myndigheter til å iverksette en uavhengig og upartisk granskning av juli-protestene i 2009 i Xinjiang.