TV aksjonen ‘99: Hvor tar pengene veien?

Var du en av dem som tålmodig gikk og banket på dører 24.oktober 1999? Og fortalte at pengene på en måte skulle brukes preventivt, til å forhindre menneskerettighetsbrudd?

Eller spytta du inn penger i en pott som tilslutt talte 120 millioner norske kroner? Fordi du stolte på at Amnesty skulle få til det enorme prosjektet å stoppe overgrepene før de skjer.

Vi er litt over halvveis i den tiårsperioden vi planla at TV-aksjonspengene skulle strekkes over. Det er nå vi kan begynne å se resultatene av midlene, og det vil vi gjerne vise giverne.

I midten av april lanserte Amnesty i Norge en nettside med over hundre saker fra Amnestys 36 prosjekter, som er helt eller delvis finansiert av midler fra TV-aksjonen. Du kan lese om menneskerettighetsundervisning av fengselsbetjenter i Marokko, beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere i Colombia, kvinnefrigjøring og kvinners rettigheter i Sør-Afrika, homofiles hverdag i Polen og om journalister på begge sider av konflikten i Midtøsten. Blant andre ting.

Gjennomføringen av TV-aksjonens prosjekt «Din innsats - andres frihet», deles inn i fire hovedkomponenter. Disse er menneskerettighetsundervisning, regionale ressurssentre i hver verdensdel, beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere og utvikling av lokal aktivisme i fem regioner i verden.

En ny generasjon aktivister

- Pengene fra TV-aksjonen i Norge fra 1999 har gjort det mulig for Amnesty å investere i de unge. NRK-midlene har skapt en ny generasjon menneskerettighetsaktivister, sier Kate Gilmore, assisterende generalsekretær i Amnesty International.

Med midler fra TV-aksjonen har Amnesty i Norge opprettet og styrket regionale ressurssentre i fem regioner i verden; i San José, Kampala, Beirut, Moskva og Hongkong.

Gilmore understreker at Amnesty hele tiden har hatt medlemmer i disse områdene, men NRK-programmet har gjort det mulig å etablere Amnesty International som organisasjon.

- Tidligere har vi kun gjort etterforskningsarbeidet fra London. Nå har vi mulighet til å drive etterforskning på menneskerettighetsbrudd fra områdene der det skjer. Vi kan drive menneskerettighetsundervisning, lobbyarbeid mot myndigheter, knytte kontakter med lokale interesseorganisasjoner som kjenner problemene på kroppen. Media kan involveres både på lokalt, nasjonalt og regionalt plan.

Gilmore mener denne forrandringen har vært helt nødvendig for Amnestys troverdighet som en internasjonal organisasjon.

- Uten denne utvidelsen hadde organisasjonen forblitt en kolonimakt, styrt fra London. Dette betyr at Amnesty International nå er hva vi forfekter, nemlig at menneskerettighetene er universelle, allmenngyldige, uavhengig av kulturell, sosial bakgrunn, tro, rase eller nasjonalitet. Takket være NRK kan vi høste fruktene av dette i mange år fremover, sier hun.

- Ser man på NRK-prosjektet som helhet har det vært et vesentlig bidrag til sosial forandring i verden. Amnesty International har vokst i områder der vi har vært svake. Vi har utvidet den demografiske tettheten av medlemmene og sympatisørene våre. Ved utgangen av forrige tiår var mesteparten av Amnestys medlemmer bosatt i vesten, la oss håpe at medlemsmassen i Amnesty vil være størst i Midtøsten, i Afrika, latin-Amerika, og i Asia ved utgangen av dette tiåret.