TUSEN TAKK!

Jeg har bare én ting å si: Tusen takk! Tusen takk til alle som har bidratt til å løfte Amnestys arbeid ved å støtte årets TV-aksjon med over ufattelige 200 millioner kroner.

Dette sier jeg på vegne av aktivister i Midtøsten som blir fengslet og torturert i kampen for demokrati, for kjæresteparet i Russland som blir banket opp fordi de er to gutter som holder hender. For kvinnene som blir systematisk voldtatt i krigsherjede land, som Kongo og Colombia. For Malala (14) som ble skutt i hodet fordi hun kjemper for jenters rett til å gå på skole.

Og jeg takker ikke bare på vegne av Amnesty i Norge, men hele verdensorganisasjonen, som de siste dagene og ukene har holdt pusten og spent ventet på den største enkeltdonasjonen organisasjonen noen gang har mottatt i hele vår 50 år lange historie . Hver dag i 50 år har Amnesty kjempet for å stanse brudd på menneskerettighetene. Nå kan vi hjelpe enda flere til å få en trygg hverdag. En hverdag hvor frykten for tortur ikke lenger er til stede. En hverdag hvor man kan skrive et regimekritisk Facebook-innlegg uten å risikere fengsel.

Jeg vil rette en spesiell takk til alle bøssebærerne, som banket på to millioner  dører for å få hele Norge til å stå opp mot urett. Det varmer at så mange ser utover sin egen trygge tilværelse – og krever at alle skal ha den samme friheten og de samme rettighetene som vi har her i Norge.

Det har vært en intens periode frem mot søndagens innsamling. Nå er TV-studioene tomme. Bøssene er talt opp. Planleggingen av neste års TV-aksjon er allerede i gang. Vi ønsker Nasjonalforeningen for folkehelsen lykke til i deres viktige arbeid med å bedre livskvaliteten for de som er rammet av demens.

Se saker og innslag fra TV-sendingen på NRKs nettsider

Amnesty er både ydmyke og stolte over at vi fikk være med på TV-aksjonen for tredje gang. Men tiden er ikke inne for å ta en pust i bakken. Det er nå arbeidet fortsetter for full styrke.  Vi skal ta vare på den tilliten dere viste oss søndag 21. oktober. Under TV-sendingen møtte dere blant annet broren til Maikel Nabil, en ung egypter som ble kastet i fengsel for sine meninger. Dere ble kjent med Ali Saki, som overlevde flere år med grov tortur i Iran.

I dag takker begge Amnesty for arbeidet vi la ned for å få dem løslatt. Ali og Maikel holdt ut fangenskapet fordi de visste at de ikke var glemt. De visste at mennesker over hele verden kjempet for å få dem fri fra helvete. Vi i Amnesty skal fortsette å bry oss. Vi skal bry oss så mye at myndigheter som ikke respekterer menneskerettighetene ser på oss som enda mer brysomme. For vi slipper ikke taket. Vi gransker og dokumenterer menneskerettighetsbrudd, slik at ingen skal være i tvil om uretten som begås. Med midlene fra TV-aksjonen kan vi sette inn støtet enda flere steder.

Etterforskere som Donatella Rovera, som dere møtte i studio på søndag, skal fortsette å reise inn til konfliktområder. Slik ser vi med egne øyne hva som foregår. Nå har vi muligheten til å reise mer, til å dokumentere enda flere overgrep.
Kunnskap er makt. Makt til å stanse uhyrlige menneskerettighetsbrudd. Jo flere som vet om menneskerettighetsbruddene, jo vanskeligere er det å fortsette. Med din hjelp skal Amnesty sørge for at ingen får begå urett i fred.

Vi skal fortsette kampen for å løslate samvittighetsfanger. Som Nazrin Sotoudeh, tobarnsmoren og advokaten som sitter fengslet i Iran fordi hun forsvarte aktivister. Nå er det hun som trenger vår hjelp til å få friheten tilbake. Iranske Nazrin og pakistanske Malala er blant de millionene av menneskene som er ofre for ekstrem urett. Alle sammen har minst én ting til felles: De har Amnesty i ryggen.  For vi gir oss ikke før menneskerettighetene gjelder for alle.

Med din støtte kan vi faktisk gjøre verden til et litt bedre sted å leve.

Takk for at du sto opp mot urett.

John Peder Egenæs er generalsekretær i Amnesty International i Norge.