Tortur = terror: Kan Røkke straffeforfølges?

Kjell Inge Røkke er hovedaksjonær i Aker Kværner, som i den senere tid har måttet tåle hard kritikk for selskapets mulige medvirkning til tortur på Guantánamo-basen. Kan Røkke straffeforfølges for å ha vært for sterkt involvert i de oransje kjeledressene? ©Håkon Vold, Aftenposten.

Hva skal til for at vi kan si et selskap har medvirket til menneskerettighetsbrudd i strafferettslig forstand? Vi spør generaladvokat for Forsvaret og forfatter av boken «Håndbok i militær folkerett», Arne Willy Dahl:

- For det første må det være en årsakssammenheng mellom selskapets handlinger og det faktiske menneskerettighetsbruddet. Medvirkeren må derfor praktisk, fysisk eller mentalt, bidra til at det blir begått et menneskerettighetsbrudd. Det må være en faktisk kobling mellom menneskerettighetsbruddet og selskapets handlinger. For det andre må medvirkeren handle ut i fra forsett. Det vil si at vedkommende må vite hva som blir konsekvensene av handlingen, hva man bidrar til, sier Dahl.

Det er altså ikke nok at det er etablert en sammenheng i seg selv. Dahl nevner som et eksempel at et bilutleiefirma ikke er medansvarlig for et bankran selv om det leide ut en bil til bankranerne.

Den påståtte handlingen, som vedkommende skal ha medvirket til, må selvfølgelig også være gjenstand for prosedyre. Det vil si at påtalemyndighet/anklager i en eventuell rettssak må føre bevis for at menneskerettighetsbruddet faktisk har skjedd.

- Her kan det være ulike tolkninger av om de påståtte handlinger faktisk er brudd på menneskerettighetsbestemmelser, for eksempel om handlingene kan sies å være tortur, forklarer Dahl.

Amnesty: Bedrifter har ansvar

- Amnesty International er opptatt av å få bedrifter til å bli bevisst hvilket ansvar de har for å respektere menneskerettighetene, sier Beate Slydal, politisk rådgiver i Amnesty i Norge. Hun mener bedrifter må legge til rette for at de ikke selv, indirekte eller direkte, bryter menneskerettighetene,

Slydal forteller at multinasjonale selskapers ansvar for menneskerettighetene er en prioritert sak for organisasjonen.

Siden 2002 har Amnesty jobbet opp mot Aker Kværner for å få selskapet til å avvikle sin virksomhet på Guantánamo. De har blant annet hatt aksjoner utenfor Aker Kværners generalforsamling, for å få aksjonærene til å stille spørsmålstegn ved hvordan selskapet tjener penger. Amnesty har også kritisert tildelingen av Peer Gynt-prisen til selskapets hovedaksjonær Kjell Inge Røkke, av samme grunn.

Professor Ståle Eskelands utspill i avisa Klassekampen 20. mars om at Riksadvokaten bør sette i gang etterforskning mot Aker Kværners ledelse for eventuell medvirkning til tortur, blir nå fulgt opp.

Aker Kværner følges opp

- Aker Kværner-saken er oversendt Oslo statsadvokatembeter, der vi ber om at påtalemyndigheten må vurdere om materialet, deriblant utspillet i Klassekampen, gir grunnlag for etterforskning, eventuelt om det skal iverksettes forberedende undersøkelser i den anledning, sier Kerstin Kvande hos Riksadvokaten.

Hun legger til at Riksadvokaten i tillegg antar at politimesteren i det distriktet der Aker Kværner har sitt hovedsete vil undersøke saken, eventuelt i samråd med statsadvokaten, for å bringe på det rene om det er grunnlag for etterforskning. Men, i etterkant av dette intervjuet skrev avisa Vårt Land i mai at politiet i Oslo har bestemt seg for ikke å etterforske om Aker Kværner har bidratt til tortur på Guantanamo-basen. Oslo-politiet, som fikk saken oversendt fra riksadvokaten via statsadvokatene i Oslo, mener opplysningene i saken ikke rettferdiggjør en etterforskning som vil måtte foregå langt unna.

Domstol etterlyses

- Norge har ratifisert vedtektene til den internasjonale straffedomstolen (ICC) som omhandler internasjonale forbrytelser som folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Men denne domstolen kan bare straffe fysiske personer. Jeg har forstått det slik at det mangler en internasjonal domstol som kan straffeforfølge selskaper eller det som kalles juridiske personer?

- Ja, det er riktig at vi mangler en slik domstol, sier Arne Willy Dahl.

Han forklarer at når det gjelder norsk straffelovgivning, er heller ikke den særlig godt utviklet til å fange opp disse typer forbrytelser. Men det er varslet at man i oppfølgingen av NOU 2002:4 (Ny straffelov) vil inkorporere den type forbrytelser som ICC-vedtektene omhandler.

- Men det norske lovverket har likevel straffebud som kan brukes i forhold til for eksempel Aker Kværners eventuelle menneskerettighetsbrudd på Guantánamo. Torturparagrafen som ble innlemmet i juni 2004, er for ny til å kunne ramme Aker Kværner. Men det går kanskje an å anvende straffelovens paragraf 228 om legemsfornærmelse eller paragraf 229 om legemsbeskadigelse kombinert med paragraf 48a om foretaksstraff, sier Dahl.

Kan Statoil straffeforfølges?

- Når vi snakker om multinasjonale selskapers forhold til menneskerettighetene og mulig ansvar for dette, må vi først definere hva vi mener med menneskerettighetsbrudd, sier advokat Frode Elgesem.

- Utgangspunktet er at man vanskelig kan holde private foretak rettslig ansvarlig for brudd på internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Unntak kan tenkes for statseide bedrifter som nok kan holdes ansvarlig i noen tilfeller. Men også i slike tilfeller er ansvaret avledet i den forstand at det først og fremst er staten som må svare for krenkelsen, sier Elgesem.

- Betyr det da at staten må ha aksjemajoriteten? Vi har jo halvstatlige bedrifter i Norge som Hydro der staten har aksjemajoriteten. Statoil er også delprivatisert. Har sånne ting noe å si?

- Ja, et grunnleggende krav er at staten må ha kontroll. Antagelig kreves det også noe mer, nemlig at staten mer aktivt har benyttet denne kontrollen på en måte som resulterer i menneskerettighetsbrudd - eventuelt at staten stilltiende har latt krenkelser skje uten å benytte sin kontroll til å avverge det. Her er imidlertid jussen foreløpig ganske uavklart.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) utarbeidet retningslinjer for flernasjonale selskaper i 1976. De ble revidert i 2000 og vedtatt av de 30 OECD-landene samt Argentina, Brasil og Chile. Senere har også Estland, Israel, Latvia, Litauen og Slovenia tilsluttet seg.

Alle land som har tilsluttet seg retningslinjene har forpliktet seg til å opprette et nasjonalt kontaktpunkt som skal fungere som et forum for alle saker som gjelder retningslinjene og brudd på dem, samt gjøre retningslinjene kjent og svare på henvendelser.

Det norske kontaktpunktet ligger i utenriksdepartementet og er et samarbeidsorgan bestående av representanter for LO, NHO og utenriksdepartementets avdeling for handelspolitikk, ressurser og miljø.

- Det finnes frivillige ordninger som Global Compact og OECD, i tillegg til at mange multinasjonale selskaper har utarbeidet en menneskerettspolitikk eller prinsipper for god forretningsskikk. Men mange av de samme selskapene er eller har vært medskyldige i det mange hevder er menneskerettighetsbrudd. Hva er din kommentar?

- Disse ordningene er ikke rettslig bindende, men det er ubehagelig å få kritikk fra kontaktpunktet. Jeg mener det er positivt at det er utviklet slike ordninger. Anstendige selskaper vil ikke bli forbundet med krenkelser av grunnleggende menneskerettsnormer. Dette kan både medføre større fokus på selskapets egne forhold og dessuten gjøre det vanskeligere for selskaper som blir kritisert å finne forretningspartnere. På sikt kan dette medføre varige endringer i beslutningsprosessene i store selskaper. Multinasjonale selskaper ønsker ikke å bli forbundet med menneskerettighetskrenkelser, mener Frode Elgesem.

Aker Kværner ble klaget inn for det nasjonale kontaktpunktet i juni i fjor av ForUM (Forum for Utvikling og Miljø). Klagen omhandlet brudd på retningslinjenes pkt. 2.2 om å «respektere menneskerettighetene til dem som berøres av virksomheten deres, i samsvar med vertsregjeringens internasjonale forpliktelser».

Uttalelsen fra kontaktpunktet er svært kritisk der det blant annet heter at «Det er imidlertid klarlagt at OECDs retningslinjer ikke har inngått i grunnlaget for Aker Kværners vurderinger»

.

LOs representant i kontaktpunktet, Gro Granden, har stor tro på OECDs retningslinjer.

- Det er viktig at OECDs retningslinjer og kontaktpunktet blir kjent. I LO-regi har vi hatt mange arrangementer der retningslinjene er tatt opp, blant annet i LOs konsernforum, sier Granden.

Hun legger også vekt på at LO har et stort nettverk internasjonalt, blant annet gjennom TUAC som er OECDs rådgivende komité for fagforeninger. Derfor er denne ordningen noe helt annet enn for eksempel FNs Global Compact (GC) der selskaper ikke kan klages inn for brudd på GCs prinsipper om overholdelse av menneskerettigheter.

Global Compact

Global Compact ble opprettet i 1999 etter initiativ av FNs generalsekretær Kofi Annan. NHO som tilsluttet seg Global Compact i 2002, skriver på sin hjemmeside at dette er et verdensomspennende nettverk av bedrifter med formål å bevisstgjøre dem på deres ansvar for å bidra til bærekraftig utvikling, særlig i fattige land.

ATCA

Alien Tort Claim Act (ATCA) er en amerikansk lov fra 1789 som tillater ofre for alvorlige menneskerettighetsbrudd i hele verden å saksøke forbryterne, deriblant multinasjonale selskaper, ved domstoler i USA. Blant selskapene som er brakt for retten med hjemmel i denne loven er Unocal, Shell, Chevron, ExxonMobil, Talisman, Coca Cola, Rio Tinto.