Tortur fortsatt verdensomspennende

"Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff."

Verdenserklæringen om menneskerettighetene, artikkel 5. Vedtatt 1948.

"Han hadde en tang i hånda. Han drev å spurte om hvor mobilen var. Jeg sa et jeg ikke hadde sett den. Han ba meg holde tommelen fram. Han tok tak i tommelen og plasserte den i tanga. Han klemte hardt til og knuste tommelen. Jeg husker ikke hva som skjedde etterpå."

- En ni år gammel gutt fra Bangladesh beskriver behandlingen han fikk av en politimann.

- Kampen for å utrydde alle former for tortur er like nødvendig i dag som den alltid har vært. Fra 1997 til midten av 2000 mottok Amnesty International rapporter om tortur eller mishandling i mer enn 150 land. I mer enn 80 land har mennesker dødd som resultat av tortur, sier Egenæs.

- Det er bekymringsfullt at ikke alle land jobber for å avskaffe tortur i våre dager. Enkelte land fremmer til og med statlig tortur, mens andre lukker øynene for det, eller lar andre land gjennomføre torturen på deres vegne.

Israel, det eneste land i verden som har legalisert tortur, endret i 1999 lovgivningen sin, men etterlot et smutthull: forhørsledere kan fortsatt benytte seg av tortur og unnslippe straffeforfølgelse ved å påberope seg "nødverge" som forsvar etter at handlingen er begått. Man kjenner til denne dag ikke til noen sikkerhetstjenesteagent som har blitt straffeforfulgt for tortur.

Combating torture: A manual for action er et uvurderlig redskap for alle som ønsker å forstå og bekjempe tortur i det 21. århundre. Den samler standarder og anbefalinger fra de forskjellige FN-institusjonene, den europeiske torturkomiteen og andre internasjonale kilder. I tillegg inneholder den Amnesty Internationals anbefalinger angående forhindring av tortur og mishandling. Studier av enkeltsaker belyser hvordan aksjoner mot tortur har lykkes i forskjellige land. Håndboken ble lagd som del Amnestys verdensomspennende kampanje mot tortur.

- Mye av den torturen og mishandlingen som registreres av menneskerettighetsorganisasjonene skjer mot mennesker som har blitt tatt i varetekt av statlige agenter. Personer i varetekt er sårbare for voldelige overgrep og ulovlige handlinger utført av overmakten. Isolasjon fra omverdenen øker denne risikoen, sier John Peder Egenæs.

- Riktignok forekommer ikke tortur bare i varetekt, fortsetter han. - Mange steder rundt i verden lever store antall fanger under fengselsforhold som skader deres psykiske og fysiske velvære. Forholdene kan også utgjøre en trussel mot liv og helse. Fengselsforhold så som overbefolkning, dårlige sanitærforhold, mangel på mat eller medisiner, eller at det nektes kontakt med venner og familie, faller alle langt under FN-standarden for behandling av fengslede og varetektsfanger. Enkeltvis eller i kombinasjon kan de verste forholdene tilsvare mishandling eller til og med tortur.

Mellom 1997 og 2000 mottok Amnesty rapporter om grusomme, umenneskelige eller nedverdigende fengselsforhold i 90 land. Slike forhold var vanlige i mer enn 50 av disse. Mennesker som har blitt institusjonalisert på grunn av psykiske funksjonshemminger eller andre sykdommer eller handikap er også i fare for å bli utsatt for tortur eller mishandling. Også voldshandlinger utført av privatpersoner kan hvis de er alvorlige nok defineres som tortur.

Å skape en verden fri for tortur

Det er mye myndighetene kan gjøre for å fremme bekjempelse av tortur og mishandling i andre land: gjennom ambassader kan de overvåke tortursituasjonen i et enkeltland og ta opp sine bekymringer med de involverte myndighetene. Det må også tas skritt for å få kontroll over handelen med utstyr som benyttes til tortur. Eksport av utstyr framstilt med tortur som formål må forbys, og det må være strenge kontroller for eksport av annet utstyr som brukes til å håndheve loven for å forhindre at dette ikke blir brukt til tortur eller mishandling.

- Det er tragisk at det i det 21. århundre fortsatt må arbeides for å endre den offentlige holdningen til tortur. Tortur kan aldri rettferdiggjøres og vi må fortsette å kjempe for en verden uten aksept for tortur, avslutter John Peder Egenæs i Amnesty Norge.

Kontaktperson: John Peder Egenæs tlf: 911 00 676