Tør å bryte stillheten

Også skolebarn i Sør-Afrika opplever nærkontakt med vold. Antall barnevoldtekter er økende, og mange opplever at skolekamerater dør av aids. Rektoren på denne skolen sørger for at alle barna får god mat hver dag, «fordi sultne barn lærer ikke». Og utdanning er veien ut av fattigdom.

Deltagerne på kurset er unge mennesker som etter endt læring skal tilbake til landsbyene sine for å skape bevissthet om menneskerettigheter og vold mot kvinner. Arbeidet er støttet med midler fra TV-aksjonen for fem år siden, som gikk til Amnesty i Norge.

Sør-Afrika har vært et av de verste landene i verden når det gjelder vold mot kvinner og voldtekt. På landsbygda i Thohoyandou er problemene store. På kurset treffer vi en gjeng som vil gjøre noe med det.

Med støtte fra Amnesty i Norge samarbeider også Amnesty i Sør-Afrika med Thohoyandou Victim Empowerment Programme (TVEP). TVEPs oppgave er å støtte voldtektstsofre, samt gi kunnskap og styrke til kvinner som er utsatt. De arbeider med å lære opp lokale veiledere som så bringer disse aspektene til sine nærmiljøer.

Fiona Nicholson holder kurs for å lære folk om vold mot kvinner og voldtekt. Hun sier det er vanskelig å få sterke kvinner til å stille opp. - Her er kvinner opplært til å være ydmyke. © Vibeke Eikås

Men det er ingen strøm av frivillige som kommer på disse kursene. De kommer fordi de får betalt.

I tillegg får folk dagpenger de dagene de selv holder kurs i sin landsby.

- Det finnes ikke frivillige her, sier Fiona Nicholson, leder av TVEP, og forklarer:

- Her er arbeidsledigheten så stor at folk ser på TVEP som en mulighet til å få noen dagers betalt arbeid.

Nicholson forteller videre at det svært vanskelig å få sterke kvinner inn i slike prosjekt.

- Her er kvinnene opplært til å være stille, ydmyke og til å adlyde sine menn, forteller hun.

Men på tross av dette er resultatene her i Thohoyandou overbevisende bare etter 4-5 år. TVEP greier å nå størstedelen av befolkningen i sitt distrikt. De har bygd et krisesenter og et voldtektsmottak. De samarbeider med sykehus, politi og landsbyledere, og gradvis ser de at bevisstheten rundt vold mot kvinner øker, og at folk tør å bryte ut av stillheten.

Få voldtekter anmeldes

I Cape Town forteller Chantal Cooper, leder for Rape Crisis Center, om skremmende tall:

-En av tre sør-afrikanske kvinner blir i løpet av livet voldtatt. Vi snakker om over en halv million voldtekter i året, men bare 1 av 20 av disse blir rapportert til politiet. Men til og med disse høye tallene er langt fra hele sannheten.

- I Sør-Afrika defineres en handling som voldtekt når «penis trenger inn i vagina». Andre former for grov seksuell voldsbruk blir ikke definert som voldtekt, sier Cooper.

Heldigvis finnes det områder i landet hvor man gjennom samarbeid med politiet har oppnådd at så mange som 8 av 10 kvinner rapporterer om voldtekten til politiet.

På spørsmål om hvordan situasjonen er når det gjelder vold mot kvinner generelt, bare himler Cooper med øynene.

- Når så mange blir voldtatt, kan dere selv tenke hvor mange som blir slått og truet.

Barn opplever vold og voldtekt

Dessverre preges også skolene av samfunnets problemer med vold, voldtekter og og hiv/aids. Antallet barnevoldtekter er økende. Disse skjer til og med på skolen. Handlingsplanen til rektor ved en barneskole Amnesty besøkte, sier litt om situasjonen. På listen over målsetninger inngår bevisstgjøring om hiv/aids og likestilling, på linje med å sikre god utdanning, flinke lærere og gode sportsresultater.

Hiv/aids er et problem blant både foreldre og elever. Bare de siste seks månedene har skolen mistet to barn. Flere barn blir gravide i løpet av skolegangen og eksponeres dermed også for smitte. Dessuten er de ofte sultne. Denne rektoren må håndtere langt flere utfordringer enn en god læreplan. Sportsresultatene har foreløpig uteblitt. Lang viktigere er den anlagte kjøkkenhagen, og et eget kjøkken som forsyner barna med varm mat om vinteren. For sultne barn lærer ikke. Sier rektor. Og utdanning er veien ut av fattigdom.

Rektor Patrick Ntukane Sikhumbana og en ansatt ved skolen mottar materiale til menneskerettighetsundervisning fra MRU-koordinator Sarah Motha (til venstre) i Amnesty i Sør-Afrika.

Å leve med hiv/aids

TV-aksjonen fra 1999 støtter flere prosjekter på menneskerettighetsundervisning i Sør-Afrika.

I Cape Town møter vi en gruppe vanlige mennesker fra townshipen Kayelitcha. De er invitert på kurs av Amnesty i Sør-Afrika. På t-skjortene sine har mange en tekst som sier noe om hva de er opptatt av: «Jeg lever med AIDS - din gud er også min gud», og «Jeg lever med HIV, men Jesus elsker meg».

Amnestys kurs dreier seg om hva grunnleggende menneskerettigheter er, og hva de betyr for vanlige folk. For disse menneskene er ikke dette noe teoretisk som omhandler andre. Dette handler om deg og meg.

- Hvorfor skjer det voldtekt og overgrep mot kvinner, spør veilederen.

- Hvorfor, hvorfor? roper han ut.

Og svarene er mange: Mennene er fulle, sier noen. Hun har vært utro, sier andre. Han er sjalu, det mangler kjærlighet, kanskje hun kler seg utfordrende mot mannens vilje, kanskje de bare er fattige.

Triste erfaringer gir ulike svar, og alle har en historie å fortelle. For oss nordboere er dette et sterkt møte med en dramatisk virkelighet. Mesteparten av vår norske Amnesty- tradisjon er knyttet til at menneskerettighetsbrudd angår andre. Våre sør-afrikanske venner er opptatt av å hjelpe seg selv, sine brødre og søstre, sitt eget land.

Mange som deltar på kursene i Amnesty-regi har t-skjorter som sier noe om hva de er opptatt av.

Sør-Afrika sliter med hiv/aids

Sør-Afrika er et land med dramatiske kontraster og raske endringer. Storbyene glitrer med skyskrapere, flotte forretningsstrøk, fine veier og nydelige strender. Men gjemt bak storbyens fasader finner vi «townshipene», svært fattige områder hvor den svarte befolkningen bor i skur og plankehytter, med begrenset tilgang til strøm og vann.

Over halvparten av Sør-Afrikas befolkning bor i slike områder. Arbeidsløsheten i disse områdene er svært høy, helt opp til 50-60 %. Selv om mye gjenstår har landet, 12 år etter at ANC og Nelson Mandela tok over makten, gjennomført mange omfattende sosiale endringer. Over 3 millioner har fått tilgang på vann, 3,5 million har fått tilgang på strøm, det er bygd 1,8 millioner boliger i de fattige slumaktige town-shipene. Sanitærforhold utbedres stadig og i dag går de aller fleste barn også fra disse områdene på skole.

Sør-Afrika sliter med klassiske menneskerettighetsproblemer som politivold, dødsfall i varetekt, tortur og mishandling, og svake rettigheter for asylsøkere. De omfattende problemene med vold mot kvinner, spredningen av, og manglende medisiner mot hiv/aids er likevel det som bekymrer oss mest.

Over halvparten av Sør-Afrikas befolkning bor i såkalte "townships"; svært

fattige områder hvor den svarte befolkningen bor i skur og plankehytter.

Rødbeter mot aids!

Når det gjelder hiv/aids fremstår ledende politikere som svært dårlige rollemodeller.

Sør-Afrika sliter fremdeles med president Thabo Mbekis bagatellisering av aids-riskoen. ANCs nestleder, tidligere visepresident Jacob Zuma, har i en rettssak nylig vært anklaget for voldtekt. «Ja, jeg visste hun var hiv-positiv, men jeg beskyttet meg ved å ta en dusj etterpå», fortalte han forfjamsede TV-seere verden over. Han ble frikjent for voldtekten, men måtte etter å ha fått skarp kritikk fra dommeren, gå ut med en offentlig unnskyldning for sine lettvinte uttalelser om hiv.

Etter dette vakte Sør-Afrika oppsikt på Aidskonferansen i Toronto i august i år, med en utstilling som i sør-afrikanske medier fikk navnet «The salad stand» (=salat-boden). Utstillingen inkluderte rødbeter, hvitløk og olivenolje, som er helseminister Tshabalala-Msiangs ofte kritiserte alternativ til medisinsk behandling mot aids.

Til tross for dette politiske klimaet bygger Fiona Nicholson, Chantal Cooper og mange andre sterke krefter bevegelser på grasrotnivå for å bedre kvinners rettigheter og situasjonen rundt hiv/aids.

- Det er en lang mørk tunnel foran oss, sier Nicholson,

- Men vi ser et lite lys.

Petter Eide er generalsekretær i Amnesty International Norge, og Ingrid Skjølaas er styremedlem.