Til statsminister Kjell Magne Bondevik: Krisen i Colombia

I dag har norske organisasjoner sendt et åpent brev til statsminister Kjell Magne Bondevik og ber ham øke presset på partene i den alvorlige krisen i Colombia for å få dem til å respektere menneskerettighetene og den humanitære folkerett, samt å vende tilbake til forhandlingsbordet. Norge er medlem av vennelandsgruppen for den nå brutte fredsdialogen i Colombia. Norges Røde Kors, Caritas, Mellomkirkelig råd, Norges Kristne Råd, Amnesty International Norge, Misjonsforbundet, Peace Brigades International (PBI) og Flyktningerådet oppfordrer statsministeren til å bruke sitt engasjement for menneskerettighetene til å påvirke den alvorlige krisen i Colombia.

Åpent brev til statsminister Kjell Magne Bondevik:

Samtidig som den gledelige nyheten om at Aung San Suu Kyi er løslatt fra husarrest i Burma, kom nyheten om at 108 sivile var drept og over 100 savnet etter kamper mellom gerilja og paramilitære i Chocó, Colombia. Mange av de sivile ble drept da en bombe traff den lokale kirken. De fleste ofrene var barn og ungdom.

De gode nyhetene fra Burma viser at internasjonalt press kan føre til positive endringer i en tilsynelatende fastlåst situasjon. Ikke minst har statsministerens engasjement vært viktig her. Organisasjonene som står bak dette brevet oppfordrer nå statsministeren til å legge tilsvarende press på partene i konflikten i Colombia.

Erfaringen viser at sterkt internasjonalt press nytter, også i Colombia. Da en rekke organisasjoner i desember 2001 henvendte seg til andre lands ambassader i Colombia og uttrykte bekymring for trusler mot sivile i Nordvest-Colombia, resulterte dette i at en internasjonalt sammensatt delegasjon reiste til området, deriblant representanter for norske myndigheter. Denne reisen var utvilsomt årsaken til at et varslet angrep fra høyreekstreme paramilitære grupper, der sivilbefolkningen var målet, ble avverget.

Etter bruddet i fredssamtalene mellom regjeringen og FARC-geriljaen i februar i år, har konflikten eskalert og presset på sivilbefolkningen økt betraktelig. Colombia er nå, etter Sudan, Angola og Afghanistan, det land hvor flest mennesker er på flukt i sitt eget land. Bare i løpet av de første to månedene av 2002 ble, ifølge FNs høykommissær for flyktninger, 54 større og mindre grupper av internt fordrevne mot sin vilje holdt igjen i områder kontrollert av én av partene. Dette er områder der humanitære organisasjoner på grunn av sikkerhetssituasjonen ikke har tilgang. I tillegg ser vi at forfølgelse av menneskerettighetsaktivister og samfunnsledere øker, noe også kirkene og kirkeledere i økende grad rammes av. 16. mars ble biskopen i Cali, Isaías Duarte, brutalt drept på grunn av sitt uredde engasjement mot narkohandel og korrupsjon.

Colombia gjennomgår nå en av de verste krisene i landets nyere historie. 26. mai går det colombianske folket til urnene for å velge ny president. Regjeringsskiftet gir Norge og resten av det internasjonale samfunnet en unik mulighet til å oppmuntre den påtroppende regjeringen til å implementere gjentatte anbefalinger fra FN i forbindelse med den prekære menneskerettighetssituasjonen og den humanitære krisen i Colombia. Norske myndigheter må kreve respekt for menneskerettighetene og den humanitære folkeretten, samt påpeke den colombianske regjeringens ansvar for å sikre internt fordrevne og andre sivile beskyttelse. Internasjonalt press er også viktig for å bevege partene til å gå inn for en forhandlingsløsning. Konflikten i Colombia har dype røtter og kan bare løses gjennom forhandlinger som tar tak i de grunnleggende årsakene til dagens situasjon, og ikke gjennom militære midler.

Vi frykter at bruddene på menneskerettighetene og den humanitære folkeretten vil eksplodere i tiden som kommer. Det er derfor viktig at Norge, som et av vennelandene for den nå brutte fredsdialogen, markerer seg som en sterk talsmann for menneskerettighetene og de humanitære verdier.

Med vennlig hilsen

Steinar Sørlie

Generalsekretær i Flyktningerådet, på vegne av Norges Røde Kors, Caritas, Mellomkirkelig råd, Norges Kristne Råd, Amnesty International Norge, Misjonsforbundet, Peace Brigades International (PBI) og Flyktningerådet.