Tibets statsminister i eksil: Kjemper for tibetanernes frihet
Fra en fjellandsby sør i Himalaya jobber Lobsang Sangay for å frigjøre sitt folk fra det han mener er Kinas okkupasjon av hjemlandet. Selv har Tibets statsminister aldri vært i Tibet.
Publisert:
3. Aug 2013, kl. 08:00
|
Sist oppdatert:
22. Mai 2014, kl. 10:20
Da eksiltibetanere fra over 40 ulike land i 2011 valgte han som Tibets første statsminister, pakket han sammen livet han hadde hatt de siste 16 årene i USA.
- Jeg flyttet til Dharamsala for å være med og kjempe med det tibetanske folket.
Med det avsluttet han også en mer enn 360 år gammel tradisjon, der Dalai Lama både har hatt den religiøse og politiske makten.
- Det har vært en vanskelig jobb å skulle ta over den politiske makten etter Dalai Lama, men jeg møter han ofte, og søker hans råd fra tid til annen. Han har 60 års erfaring, og er en stor inspirasjon for meg i min jobb som Tibets statsminister, sier Sangay.
Han ble født i et tibetansk eksilsamfunn i Darjeeling i India, landet der han også påbegynte sine studier. Senere ble han den første tibetaneren som tok doktorgrad i Juridical Science på Harvard i USA, der han også senere fikk jobb.
Etter at Sangay ble valgt inn som Tibets første statsminister, har han forsøkt å få innreisetillatelse til landet han er valgt til å styre. Det har han imidlertid ikke fått.
- Kinesiske myndigheter sier at de ikke har nok folk til å ta meg i mot. Men med 6 millioner tibetanere, og over en milliard kinesere, mener jeg det er et pussig argument, sier han.
I dag lever han i, og driver sin politikk fra, en liten fjellandsby helt nord i India.
Eksilhjembyen i Himalaya
- Da Dalai Lama flyktet til India i 1959, møtte han den samme utfordringen som mange aktivister møter. De er i eksil – så hva kan de egentlig gjøre? Dalai Lama valgte å lage et demokratisk system. Slik kunne han bringe tibetanere fra hele verden sammen, under demokratiske prosesser i eksilsamfunnene. Han kunne forene tibetanerne, sier Sangay.
Året etter Dalai Lamas ankomst ble tibets eksilregjering dannet, og den sentrale tibetanske administrasjonen sitter i dag i Mc LeodGanj i India. Dette er også hjemmet til flere titalls ikke-statlige organisasjoner, opprettet for å hjelpe tibetanere i eksil og å spre informajon og hjelp til dem som er igjen i hjemlandet. Den tibetanske regjeringen i eksil er ikke anerkjent av noen andre land.
- Vi fungerer som alle andre regjeringer. Vi driver over 70 skoler i India, syv dusin sykehus og klinikker, og 250 klostre. Sammenlignet med andre eksilgrupper, er vi den kanskje mest effektive administrasjonen, sier Sangay.
Undertrykkelse og tortur
Siden 2009 har 120 tibetanere tent på seg selv i protest mot undertrykkelsen i Tibet. Sangay er bekymret for denne formen for protest, og forholdene som leder tibetanerne til de ekstreme selvmordene.
- Situasjonen i Tibet i dag er veldig tøff. Det er politi og overvåkingskameraer overalt, journalister kommer ikke inn lenger. Kineserne fordømmer Dalai Lama, og munker og nonner får ikke ha bilder av ham. De kan ikke forsamle seg. Det er unntakstilstand i Tibet, sier han.
Selv om han ønsker at selvantenningene tar slutt, forstår han desperasjonen som fører til slike handlinger.
- Tibetanerne utsettes for undertrykkelse, tortur og arrestasjoner hver dag. Når det ikke er rom for protest, og frykten for å arresteres er så sterk, velger tibetanerne heller å dø momentant enn å falle i kinesernes hånd. Mange bærer med seg gift uansett hvor de går, sier Sangay.
- Organisasjonene i Dharamsala melder om at familiene til de døde selvantennerne også straffes. Hva vet du om forholdene de lever under nå?
- De lider, og det er forferdelig trist. For ikke lenge siden var det en trebarnsmor som tente på seg selv. Etter at hun døde, arresterte de faren, og tvang han til å si at grunnen til konas selvantennelse var vold i familien. Nå sitter han fengslet for å ha slått kona, og barna har ingen foreldre igjen. En annen ble nylig arrestert for å ha forsøkt å arrangere en begravelse for en selvantenner. De kriminaliserer og reiser tiltale mot dem som tenner på sine egne kropper i desperasjon, men vi vet lite om forholdene de har i fengslene.
- Er Kinas tilstedeværelse i Tibet utelukkende negativ, med tanke på deres argument om at bygger opp infrastrukturen i landet?
- De bygger opp, og utvikler Tibet, men 70 prosent av dette er eid av kinesere. Det er de som eier butikkene og driver foretakene. Det er deres skoler. I dag bor det seks millioner tibetanere i Tibet, og 1,2 milliard HAN-kinesere. For hver tibetaner finnes det 99,9 kineser. Så hvem tjener egentlig på denne infrastrukturen?
- Hvilken framtid ser du for Tibet?
- Vi må fortsette å kjempe gjennom dialog, men jeg tror vår dag vil komme. Vi vil bli et fritt land igjen, og når den dagen kommer, er dere velkommen til Lhasa. Før det er dere velkomne til Dharamsala og Mc Leod Ganj.
- Jeg flyttet til Dharamsala for å være med og kjempe med det tibetanske folket.
Med det avsluttet han også en mer enn 360 år gammel tradisjon, der Dalai Lama både har hatt den religiøse og politiske makten.
- Det har vært en vanskelig jobb å skulle ta over den politiske makten etter Dalai Lama, men jeg møter han ofte, og søker hans råd fra tid til annen. Han har 60 års erfaring, og er en stor inspirasjon for meg i min jobb som Tibets statsminister, sier Sangay.
Han ble født i et tibetansk eksilsamfunn i Darjeeling i India, landet der han også påbegynte sine studier. Senere ble han den første tibetaneren som tok doktorgrad i Juridical Science på Harvard i USA, der han også senere fikk jobb.
Etter at Sangay ble valgt inn som Tibets første statsminister, har han forsøkt å få innreisetillatelse til landet han er valgt til å styre. Det har han imidlertid ikke fått.
- Kinesiske myndigheter sier at de ikke har nok folk til å ta meg i mot. Men med 6 millioner tibetanere, og over en milliard kinesere, mener jeg det er et pussig argument, sier han.
I dag lever han i, og driver sin politikk fra, en liten fjellandsby helt nord i India.
Eksilhjembyen i Himalaya
- Da Dalai Lama flyktet til India i 1959, møtte han den samme utfordringen som mange aktivister møter. De er i eksil – så hva kan de egentlig gjøre? Dalai Lama valgte å lage et demokratisk system. Slik kunne han bringe tibetanere fra hele verden sammen, under demokratiske prosesser i eksilsamfunnene. Han kunne forene tibetanerne, sier Sangay.
Året etter Dalai Lamas ankomst ble tibets eksilregjering dannet, og den sentrale tibetanske administrasjonen sitter i dag i Mc LeodGanj i India. Dette er også hjemmet til flere titalls ikke-statlige organisasjoner, opprettet for å hjelpe tibetanere i eksil og å spre informajon og hjelp til dem som er igjen i hjemlandet. Den tibetanske regjeringen i eksil er ikke anerkjent av noen andre land.
- Vi fungerer som alle andre regjeringer. Vi driver over 70 skoler i India, syv dusin sykehus og klinikker, og 250 klostre. Sammenlignet med andre eksilgrupper, er vi den kanskje mest effektive administrasjonen, sier Sangay.
Undertrykkelse og tortur
Siden 2009 har 120 tibetanere tent på seg selv i protest mot undertrykkelsen i Tibet. Sangay er bekymret for denne formen for protest, og forholdene som leder tibetanerne til de ekstreme selvmordene.
- Situasjonen i Tibet i dag er veldig tøff. Det er politi og overvåkingskameraer overalt, journalister kommer ikke inn lenger. Kineserne fordømmer Dalai Lama, og munker og nonner får ikke ha bilder av ham. De kan ikke forsamle seg. Det er unntakstilstand i Tibet, sier han.
Selv om han ønsker at selvantenningene tar slutt, forstår han desperasjonen som fører til slike handlinger.
- Tibetanerne utsettes for undertrykkelse, tortur og arrestasjoner hver dag. Når det ikke er rom for protest, og frykten for å arresteres er så sterk, velger tibetanerne heller å dø momentant enn å falle i kinesernes hånd. Mange bærer med seg gift uansett hvor de går, sier Sangay.
- Organisasjonene i Dharamsala melder om at familiene til de døde selvantennerne også straffes. Hva vet du om forholdene de lever under nå?
- De lider, og det er forferdelig trist. For ikke lenge siden var det en trebarnsmor som tente på seg selv. Etter at hun døde, arresterte de faren, og tvang han til å si at grunnen til konas selvantennelse var vold i familien. Nå sitter han fengslet for å ha slått kona, og barna har ingen foreldre igjen. En annen ble nylig arrestert for å ha forsøkt å arrangere en begravelse for en selvantenner. De kriminaliserer og reiser tiltale mot dem som tenner på sine egne kropper i desperasjon, men vi vet lite om forholdene de har i fengslene.
- Er Kinas tilstedeværelse i Tibet utelukkende negativ, med tanke på deres argument om at bygger opp infrastrukturen i landet?
- De bygger opp, og utvikler Tibet, men 70 prosent av dette er eid av kinesere. Det er de som eier butikkene og driver foretakene. Det er deres skoler. I dag bor det seks millioner tibetanere i Tibet, og 1,2 milliard HAN-kinesere. For hver tibetaner finnes det 99,9 kineser. Så hvem tjener egentlig på denne infrastrukturen?
- Hvilken framtid ser du for Tibet?
- Vi må fortsette å kjempe gjennom dialog, men jeg tror vår dag vil komme. Vi vil bli et fritt land igjen, og når den dagen kommer, er dere velkommen til Lhasa. Før det er dere velkomne til Dharamsala og Mc Leod Ganj.
- OPPDATERING 22. MAI: Dette intervjuet ble gjort i forbindelse med Oslo Freedom Forum i fjor. Denne uken er Lobsang Sangay på besøk i Norge, og snakket blant annet under Civitafrokost på Café Christiania torsdag 22. mai. Her ble den norske regjeringens manglende møte med Dalai Lama naturlig nok et tema. Klikk på denne lenken for å lese hvorfor Amnesty mener den norske regjeringen definitivt burde møtt Dalai Lama under hans norgesbesøk tidligere i mai. Selv sa Lobsang Sangay blant annet følgende: "Dersom du er klar og tydelig, vil den andre siden også respektere deg".
- Mc LeodGanj er hjem til flere tusen flyktninger fra Tibet, blant dem landets religiøse leder Dalai Lama, statsminister Lobsang Sangay, og resten av den tibetanske eksilregjeringen.