Tibet: det kinesere ikke får lov til å vite

Kinesiske myndigheter gjør alt de kan for å skjule den ekstreme undertrykkelsen som bestemmer tibetanernes hverdag. Verdens mest sofistikerte sensurapparat er deres viktigste virkemiddel.

Informasjonskontroll er en av de mest sentrale pilarer det kinesiske maktapparatet hviler på. Hva som er sannhet i Kina defineres av lederne, kommunistpartiet og ikke minst det mektige propagandadepartementet. Når verden i disse dager minnes at det er 50 år siden folkeopprøret i Tibet og Dalai Lamas flukt, er internasjonale observatører mer eller mindre utestengt fra regionen. Mens utenlandske journalister bare slipper inn på myndighetsorganiserte og strengt kontrollerte ”guided tours”, får FNs menneskerettighetsrapportører som ber om adgang til Tibet, rutinemessig svar om at det dessverre ikke passer akkurat nå.

Enda mer rigid er kontrollen over hva slags informasjon kinesere får om situasjonen i Tibet. Den eneste ”sannheten” den gjennomsnittlige kineseren får lov til å høre eller lese, er at tibetanerne trives godt under det kinesiske styret og har det bedre enn noen sinne før. Ikke et ord om den ekstreme undertrykkelsen som preger tibetanernes hverdag, ikke minst inngrepene i deres rett til å bruke sitt språk og utøve sin egen kultur og religion.

Likeså får kineserne vite via landets myndighetsstyrte medier at protestene fra mars 2008 ikke var noe annet enn et opprør av kriminelle som drepte over 20 Han-kinesere. Det de aldri får tilgang til er rapporter fra tibetanske kilder og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner om over 100 fredelige demonstranter som ble skutt og drept av kinesiske sikkerhetsstyrker og flere tusen som havnet i vilkårlig arrest, innestengt under grusomme forhold og utsatt for systematisk tortur og annen mishandling.

Den vanlige kineseren får heller aldri sett dokumentarfilmen ”Leaving Fear Behind" som den tibetanske filmskaperen Dhondhup Wangchen laget i 2007. I denne filmen forteller over hundre tibetanere hvordan de opplever situasjonen i Tibet. - I en tid som er så vanskelig og preget av maktesløshet, er filmen et forsøk på å få noen svar og oppnå resultater, forklarer Dhondhup Wangchen. - For vanlige tibetanere er det svært vanskelig å gå til Beijing for å si ifra.

Dhondhup Wangchen ble arrestert 23. mars 2008 i den kinesiske provinsen Qinghai. I juli 2008 klarte han å ta kontakt med en slektning i Sveits og fortalte detaljert om den torturen han ble utsatt for under avhør. Etter det har ingen fått noe livstegn fra ham. Til i dag har Dhondhup Wangchens familie ikke mottatt noen informasjon om hvor han er eller hva han er anklaget for. Verdenspremieren av filmen hans i Beijing noen få dager før åpningen av sommer-OL ble stoppet av kinesisk politi.

Mennesker i Kina vil heller ikke få lov til å lese Amnestys siste oppdatering om menneskerettighetsbrudd i Tibet. Amnestys internasjonale hjemmeside http://www.amnesty.org/ ble stengt i januar under en kampanje mot pornografi på nett.

Gerald Kador Folkvord er rådgiver  og Kinaansvarlig i Amnesty Norge.