Tibet: Brenner seg til døde

Et tibetansk parlamentsmedlem, en dokumentarist og en blogger var nylig i Norge, og fortalte Amnesty om situasjonen i Tibet og selvantenningene.

Dokumentarist Namkho har vært vitne til det som nå skjer og har filmet tibetanere som har satt fyr på seg selv.

- Selvantenning er et siste uttrykk for desperasjonen og avmakten tibetanerne føler overfor Kina, sier dokumentaristen. Han ser en stor forskjell fra da han flyktet i år 2000 og til i dag. Blant annet et synlig væpnet politi og en hær som forbyr en rekke aktiviteter.

71 mennesker har dødd siden 2009 etter å ha satt fyr på seg selv. Den siste måneden har tendensen vært stigende.

- Vi ofrer alt for våre idealer, verdier, for det vi tror på og for ytringsfrihet og pressefrihet, sier Shao Jiang, en kinesisk aktivist og blogger som lever i eksil.

Hele tibetanernes kulturelle identitet står på spill i konflikten der tibetanere behandles som andreklasseborgere. Diskrimineringen er tydeligst innen utdannelse, lønn og arbeidsliv, og mange har forlatt Tibet.

Kina tilbyr han-kineserne subsidier for å bosette seg i Tibet, der tibetanerne nå er i mindretall.

Nylig brøt det ut protester etter at et provoserende hefte fra de kinesiske regjeringen skapte raseri blant tibetanske medisinstudenter i Tsolho i Qinghai-provinsen. I heftet ble det rettet anklager mot mennesker som har tent på seg selv, og skrevet nedsettende om det tibetanske språket.

Kulturelle uttrykk ulovlig
- Tibetanere kastes ut og trues og presses til å flytte til egne byer, sier Dahrdon Sharling, tibetansk parlamentsmedlem og medlem av eksilregjeringen som holder til i Dharamsala i India.

Hun forteller at det henger sammen med Kinas Western Development Project, som dreier seg om utvikling av infrastruktur, investeringer, økologiske spørsmål og utdanning.

- Tibet er okkupert. Det dreier seg om kulturassimilering, der ingen tibetanske kulturelle uttrykk er tillatt, sier Jiang. Han oppsummerer kort det han mener er det reelle budskapet fra kinesisiske myndigheter: "Ikke snakk om Tibet!"

Kina fremstiller konflikten som en kamp for tibetansk uavhengighet. Uønskede ledere knyttes gjerne til Tibetan Youth Congress, som Kina anser som en terroristorganisasjon. Sherlang avviser denne påstanden om et tibetanerne ønsker uavhengighet.

- Memorandumet fra 2008 viser at vi ønsker autonomi, og ikke uavhengighet, sier hun, og forteller at de lagde en syvpunktsavtale med særlig vekt på kulturell autonomi.

Men etter OL stoppet dialogen opp, og hun mener at Kina nå har neste trekk.

- Kina vil imidlertid ikke anerkjenne Tibets regjering, kun Dalai Lama, sier Sharling.

Motstandskamp
Men selv om Kina farer brutalt frem, står modige stemmer frem.

- Kinesiske menneskerettighetsforkjempere, journalister og advokater tør snakke høyt, sier Shao Jiang.

Han nevner sosiale medier, blogging, diverse ikke-statlige organisasjoner, finansiering av advokater som forsvarer menneskerettighetsaktivister, skolering av journalister og arrangering av seminarer som viktige deler av motstandskampen.

Jiang legger til at det er viktig å lage fangeprofiler, som spres ut i sosiale medier og til nyhetsbyråene.

Motstandskampen er ikke-voldelig, i Dalai Lamas ånd. Men en kan bli fengslet i 5-8 år om en kun tar en telefon til feil person. Rapportering fra demonstrasjoner kan gi lengre fengselsstraffer enn deltagelsen i seg selv.

Den første selvantenningen skjedde i februar 2009, et knapt år etter opprøret i 2008 og etter lang tid med økende undertrykking fra kinesiske myndigheter. Etter OL så verdens øyne en annen vei, og Kina slo hardt ned på alle kulturelle uttrykk.

Mange ble arrestert.

- De arresterte lærere, studenter, poeter, munker, nonner og miljøaktivister, som de så på som en trussel. De anklaget tibetanske forretningsmenn for å støtte tibetanske frigjøringsbevegelser og konfiskerte millioner av pund fra dem og sendte dem i fengsel på livstid, sier den tibetanske aktivisten Bobpa Tsang (ikke hans egentlige navn) til Amnesty International i London. Han har ikke vært i Tibet på 16 år.

Tsang støtter de som setter fyr på seg selv.

- Om vi stopper disse selvantenningene, er det som å kaste vann på gulvet. Det er bortkastet. Vi må fortsette å gjøre dette til vi får resultater, sier han.

Straffereaksjoner mot selvantenning
14. november ble det i Malho-regionen innført tiltak for å straffe de som tenner på seg selv, deres familier og til og med de som sender sine kondolanser.

Kina går nå hardere frem, og ifølge den lille forsamlingen gjøres dette for å fremprovosere et voldelig svar fra tibetanerne.

Men hva er Kina redd for?

- De frykter tibetansk enhet, sier Sharling. Han påpeker at tibetanerne uansett ikke kan unngå å føle en kulturell enhet da de deler språk, tradisjoner, kultur og levesett.

For Kina er økonomisk vekst svært viktig. Samt kontroll av ressurser, folk, klostre, utdanning og helse. Dette koster.

- Kinas stabilitetspolitikk og krig mot sabotasje koster veldig mye, sier Jiang og viser også til utgifter til militæret og til lokale myndigheter.

Er det lov å håpe på endringer i Kinas politikk med deres nye lederskap?

- Vi tillater oss å håpe på bedre tider. Kina tilhører folket, mer informasjon kommer ut via sosiale medier, og vi ser en mer liberal tenkning, sier Sharling, og mener at Tibet kan takles annerledes.

Jiang er ikke helt enig.

- Institusjonen Kina forblir uendret, der de priviligerte makthaverne ikke ønsker noen endring, sier han, og mener at det må starte med et press innenfra. Selv om han er noe mer pessimistisk enn parlamentsmedlememt, gir han ikke opp.

- Hvordan skal Kina forstå lidelsen tibetanerne utsettes for, spør Jiang, og lanserer et slags svar:

- Dette dreier seg også om frihet for kineserne, sier han

Jan Briseid/Amnesty International. F.v. Shao Jiang, Namkho og Dahrdon Sharling.

LES MER:

• Det tibetanske opprøret i 1959 var et opprør mot det kinesiske styret i Tibet og begynte i Lhasa den 10. mars. Opprøret førte til at den fjortende Dalai Lama flyktet til India og at den gamle tibetanske regjeringen ble oppløst. 86 000 mennesker skal ha omkommet.

• Under Kulturrevolusjonen ble tibatensk religion og kultur undertrykket, og klostre, historiske bygninger, kunst og bøker ble systematisk ødelagt. Hundretusener av tibetanere mistet livet på grunn av hungersnød og henrettelser.

• For noen år siden dro 7-8000 tibetanere til India for å overvære forelesninger med Dalai Lama. Da de kom tilbake til Tibet igjen, ble alle plassert i klostre for å motta indoktrinering basert på Kinas syn.

• Tibetanerne har ikke hatt noen befolkningsvekst de siste 50-60 årene, og teller fortsatt 6 millioner. Over halvparten av dem bor utenfor Tibet.

• 7. november satte 23 år gamle Tamdrin Tso, mor til en seks år gammel gutt, fyr på seg selv og døde. Hun hadde tidligere blitt observert bedende for de som hadde tent på seg selv.

• I et brev til president Hu Jinato 3. november 2011, ba Amnesty International og Human Rights Watch den kinesiske regjeringen å se på menneskerettighetssituasjonen i Tibet og å ta opp de underliggende årsakene til protestene som har ført til selvantenning.

RELATERTE ARTIKLER:

Uavhengig granskning til Tibet

Oversikt over selvantenninger

Shao Jiangs blogg