- Amnesty International har fått en ny dagsorden etter 11. september. Nye antiterrorlover truer med å sette tilside grunnleggende rettigheter. Vi opplever et tilbakeslag for menneskerettighetene, sier generalsekretær i Amnesty International Norge, Petter Eide.
Publisert: 26. Feb 2002, kl. 13:48 | Sist oppdatert: 30. Jan 2024, kl. 20:23
"Terrorist"? Demonstrant lager bål på gaten i Nepal. Men skal han kunne straffes som "terrorist"? Foto: David Trood/BAM/Samfoto

Av Ina Tin

- Inntil 11. september 2001 stod respekt for menneskerettigheter på den internasjonale dagsorden. ’Krigen mot terrorisme’ har skjøvet denne dagsorden til side. Det bekymrer oss at kampen for sikkerhet ser ut til å gå på bekostning av menneskers frihet og rettigheter, sier Eide.

Amnesty dokumenterer i rapporten Rettigheter i fare (Rights at Risk, jan. 2002) hvilke negative virkninger den nye internasjonale dagsorden allerede nå har fått. Nye antiterrorlover og andre tiltak mot ’terrorisme’ i en rekke land bryter menneskerettigheter.

Er opposisjon ’terrorisme’?

- ’Krigen mot terrorisme’ som nå lovfestes i mange land i verden, baserer seg på en svært mangelfull definisjon av hva ’terrorisme’ er. I den grad terrorbegrepet defineres, er det så vagt og så vidtfavnende at en rekke hittil lovlige ytringer og handlinger kan knebles. I Europa er det en aktuell diskusjon om de nye antiterrortiltakene vil kunne ramme til dels voldelige demonstrasjoner som WTO-demonstrasjonene i Gøteborg og Genova, sier Petter Eide.

Amnestys rapport dokumenterer hvordan myndigheter i mange tilfeller misbruker ’krigen mot terrorisme’ til å slå ned på uønsket opposisjon.

- Zimbabwe og Israel er eksempler på to land som aktivt har tatt ’terror-retorikken’ i bruk for å undertrykke opposisjon og kontrollere konflikter, kommenterer Eide og oppsummerer: - Ytringsfriheten og forsamlingsretten står i fare.

Ingen rett for ’terrormistenkte’

Antiterror-tiltakene er vidtrekkende og omfatter kriminalisering av såkalte ’terrorist-organisasjoner’ og å stoppe pengeoverføring til dem, overvåkning av privat kommunikasjon, etablering av særlige juridiske regler og rettsinstanser for rettergang mot mistenkte ’terrorister’, og å hindre folk mistenkt for å være involvert i ’terrorisme’ fra å søke asyl eller bli tildelt flyktningstatus.

- Tortur vil nå lettere kunne tas i bruk fordi antiterrorlovene tillater fengsling uten kontakt med omverden, heller ikke advokat. I 40 år har Amnesty holdt fast ved at folk ikke skal kunne fengsles uten tiltale og dom, men dette kravet må gjentas nå, fremholder generalsekretæren i Amnesty i Norge. – Det parallelle rettssystemet for ’terrormistenkte’ som bygges opp blant annet i USA og Storbritannia med bruk av anonyme vitner, hemmelige bevis og uten ankerett, er i strid med retten til rettferdig rettergang.

Ingen ny ’krig’

I 40 år har Amnesty International overvåket bruken av sikkerhetslover og sikkerhetstiltak i alle verdensdeler. I mange tilfeller der det har foregått en "krig" mot politiske opposisjonelle, har menneskerettigheter blitt brutt.

- Forbudet mot tortur og vilkårlig fengsling, og retten til liv har blitt krenket i disse ’krigene’, kommenterer Eide. - Uskyldige sivile som ikke har vært involvert i illegale aktiviteter har ofte vært ofre.

Eksempler på bruk av sikkerhetslover som har ført til brudd på vanlige menneskers rettigheter omfatter de "skitne krigene" (guerras sucias) i latinamerikanske land slik som Argentina og Chile på 70-tallet, Sør-Afrika i apartheid-tiden, Tyrkia, Spania og Storbritannia som svar på nasjonale minoritetsbevegelser, India i delstater med mye politisk vold, og Israel til dags dato.

Publisert i AmnestyNytt 2002/1.