- "Terror" må bekjempes med menneskerettigheter
AMNESTY INTERNATIONALS 2005-RAPPORT: Mange land fortsetter sin krig mot "terror". Resultatet er flere menneskerettighetsovergrep og en mindre sikker verden, med FN som maktesløs tilskuer. Det hevder Amnesty International som lanserer sin 2005-rapport i dag.
Publisert:
20. Mai 2005, kl. 11:58
|
Sist oppdatert:
25. Feb 2010, kl. 02:51
- Det har oppstått en livsfarlig dobbeltmoral. Det tortureres for å unngå tortur, terrormistenkte utleveres til land som åpent bryter menneskerettighetene, og "forsvinninger" er ikke lenger et fenomen som er forbeholdt tradisjonelt brutale land, sier fungerende generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs.
Brudd på menneskerettighetene skjer ikke bare i land som Syria, Colombia og Sudan. I frykt for "terror" og "terrorister" begås nye overgrep.
- Sverige har sendt mistenkte "terrorister" til Egypt, der de skal ha blitt torturert, Italia bryter internasjonale regler for behandling av flyktninger, og USA forsøker å vanne ut torturbegrepet, sier Egenæs.
Amnesty International mener vår verden nå er mindre sikker, etter snart fire år med kontinuerlig "krig mot terror". Ingenting tyder på at risikoen for terroristangrep er mindre verken i USA eller Europa. Og i tillegg til at menneskerettighetsbrudd fortsatt begås i stort monn over hele verden, har land som selv kritiserer andre for MR-brudd, havnet på samme liste.
Amnesty International kommer også med kraftig kritikk av FNs sikkerhetsråd, såvel som FNs menneskerettighetskommisjon.
- FN makter ikke å holde sine faste medlemmer i Sikkerhetsrådet ansvarlige. Se på USAs behandling av fanger i Afghanistan, Irak og på Guantánamo, Russlands våpeninteresser i Darfur og Kinas mange tusen henrettelser hvert år, påpeker Egenæs.
Den positive utviklingen, sier Egenæs, er det ikke de forskjellige regjeringer og politikere som står bak. Når den amerikanske administrasjonen forsøker å lage et slags parallelt juridisk univers på Guantánamo, der vanlige regler ikke gjelder, så er det domstolene som setter ned foten. Når den britiske regjeringen vil vedta en meget streng terrorlovgivning, er det overhusets representanter som stanser det.
- Angrepene på sivile begått av opprørsgrupper i Irak, bombeeksplosjoner som terrorist-nettverk står bak i hele verden, og tragedier som
Beslan-massakren må møtes og bekjempes i tråd med internasjonale menneskerettighets-standarder. Ikke nye overgrep, avslutter Egenæs.
For mer informasjon:
John Peder Egenæs, mob.: 911 00 676