Sudan/Darfur: Khartoums løsning: Janjawid med licence to kill i Darfur

Janjawids målrettede angrep mot sivilbefolkningen tjener den sudanske regjeringens strategiske mål, for ved å jage sivilbefolkningen på flukt fjerner myndighetene opprørernes mulighet til å skjule seg og få støtte. Strategisk eller ikke, slike direkte angrep på sivilbefolkningen er fortsatt krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og utgjør grove brudd på krigens folkerett.

Fredsavtale fører til økt konflikt

Våren 2006 ble det forhandlet frem en fredsavtale mellom regjeringen i Khartoum og de væpnede opprørsgruppene i Darfur. Sivilbefolkningen i Darfur har vært skeptisk til avtalen, og to av tre opprørsledere nektet å undertegne den. Avtalen som kunne ha vært et positivt skritt på veien mot endelig fred i Darfur har istedet bidratt til å øke konflikten i regionen.

Høsten 2006 iverksatte sudanske myndigheter den største militære offensiven på over et år i det nordlige Darfur i et forsøk på å nedkjempe opprørsgruppene som ikke har signert fredsavtalen. Militæroffensiven har vært kjennetegnet av alvorlige brudd på internasjonal humanitær rett, inkludert flere flyangrep på helsestasjoner og skoler. Regjeringens offensiv slo imidlertid feil, og hæren har lidd store tap. Opprørsgruppene har derimot kunnet tilegne seg store mengder materiell og utstyr fra regjeringshæren, og står dermed bedre rustet enn noen gang til videre kamphandlinger.

Khartoums nye løsning

Nå har regjeringen åpenbart skiftet taktikk. Mens regjeringsstyrkene fortsetter sin offensiv mot opprørsgruppene, sendes Janjawid inn i landsbyer i nærheten av basene til opprørsgruppene og angriper sivile som antas å støtte opprørsgruppene som ikke har signert fredsavtalen. Janjawid plyndrer, dreper og voldtar, alene eller sammen med Sudans regulære militærstyrker. Innbyggerne i landsbyene som angripes er nesten utelukkende fra etniske grupper som blir betegnet som "afrikanske", og det er deres etnisitet eller stammetilhørighet som knytter dem til opprørsgruppene.

- Hvis jeg lar deg gå vil du vokse opp.

Amnesty International har dokumentert hvordan Janjawid siden oktober 2006 igjen har gjennomført omfattende angrep på sivilbefolkningen i hele Darfur. Landsbyer er brent ned, matlagrene plyndret eller ødelagt, og sivilbefolkningen fordrevet, ofte for annen eller tredje gang siden konflikten startet i 2003. Ingen blir spart i disse brutale angrepene. I angrepet på landsbyene i fjellområdet Jebel Moon i Vest-Darfur i slutten av oktober ble minst 50 mennesker drept, blant dem 21 barn under 10 år. FN- personell som snakket med overlevende etter angrepet fikk høre hvordan Janjawid gikk etter ungene som forsøkte å flykte, særlig unge gutter. Et barn som tryglet om livet fikk høre - Hvis jeg lar deg gå vil du vokse opp, så jeg lar deg ikke gå. Så ble barnet skutt og drept.

Janjawids målrettede angrep mot sivilbefolkningen tjener den sudanske regjeringens strategiske mål. Når landsbyene blir brent, avlinger ødelagt og kveget stjålet har ikke befolkningen noe annet valg enn å flykte uten håp om å kunne vende tilbake. Ved å fordrive befolkningen fra landsbyene som ligger i nærheten av opprørernes baser mister opprørerne også muligheten til å få støtte fra lokalbefolkningen, og har dermed vanskeligere for å klare seg. Regjeringen i Sudan oppnår sine militære mål uten store militære eller materielle investeringer. Janjawid forsynes med utstyr og uniformer – og får betalt i naturalia gjennom plyndringene av landsbyene de raider: kveg, utstyr, tilgang på jord.

Men internasjonal lov er entydig: sivile skal ikke gjøres til krigsmål. Angrep på sivile er krigsforbrytelser, og under visse forhold forbrytelser mot menneskeheten. Myndighetene i Khartoum må umiddelbart setter en stopper for nedslaktning av sivilbefolkningen, og sikrer en umiddelbar avvæpning av Janjawid-militsen.

En varslet humanitær katastrofe

Etter tre år med borgerkrig er over to millioner mennesker fordrevet fra sine landsbyer, minst 200.000 er drept, titusenvis av kvinner og unge jenter utsatt for systematiske voldtekter. Fire millioner mennesker, to tredjedeler av Darfurs befolkning, er avhengig av humanitær bistand for å overleve. Etter at fredsavtalen ble signert i mai 2006 har myndighetene i Sudan i stadig økende grad lagt hindringer i veien for det humanitære bistandsarbeidet, og hundretusener har mistet tilgang til livsnødvendig humanitær bistand. Humanitære bistandsarbeidere blir i økende grad trakassert og utsatt for direkte angrep. I en tremåneders periode mellom juli og september 2006 ble 12 humanitære bistandsarbeidere drept, flere enn i de to foregående år til sammen. Flere humanitære organisasjoner som har rapportert om sivilbefolkningens lidelser er blitt utvist, eller er blitt pålagt å begrense sine aktiviteter. Myndighetene i Sudan er fremdeles mer opptatt av å skjule overgrepene enn å sikre sivilbefolkningen beskyttelse og livsnødvendig hjelp.

Uten beskyttelse

De fredsbevarende styrkene fra Den afrikanske union (AMIS) har så langt ikke vært i stand til å beskytte sivilbefolkningen på en tilfredsstillende måte. AMIS har vist seg å være maktesløse i sine forsøk på å stanse overgrep fra myndighetene og Janjawid. De har heller ikke klart å etterforske brudd på våpenhvilen, slik de har mandat til. AMIS mislykkede forsøk på å sikre beskyttelse de siste årene har gjort at de har mistet all tillit fra sivilbefolkningen i Darfur.

FN og Den afrikanske union har i november 2006 gått inn for å opprette en felles fredsbevarende styrke som vil kunne sikre sivile et minimum av beskyttelse. Regjeringen i Sudan har i prinsippet godtatt dette, men fortsetter i realiteten å motarbeide utplasseringen av en hybrid fredsbevarende styrke.

Hvem stiller krav til Sudan?

Sudans allierte i Den arabiske liga og Den afrikanske union må komme sterkere på banen, og kreve at myndighetene i Sudan avvæpner Janjawid-militsen og tar ansvar for å beskytte sivilbefolkningen mot overgrep. I tillegg må gruppen av afrikanske stater i FNs menneskerettighetsråd tørre å stille tydelige krav til regjeringen i Khartoum. Hvis ikke vil de være medskyldige i nok en humanitær katastrofe på sitt eget kontinent.

I denne sammenhengen er det svært positivt at Den afrikanske union i slutten av januar avviste Sudans ønske om å overta ledelsen i unionen. Istedenfor ble Ghanas presiden John Kufuor valgt nesten enstemmig. Det er andre år på rad Sudans president Omar el Bashirs ønske om å lede AU blir avvist med henvisning til de omfattende overgrepene i Darfur.

Både Kina og Russland har omfattende økonomiske interesser i Sudan, og har dermed et godt utgangspunkt for å kunne påvirke sudanesiske myndigheter til å legge til rette for utplassering av en effektiv fredsbevarende styrke i Darfur. Men både Kina og Russland satte økonomiske og politiske interesser foran sitt ansvar for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet ved å unlate å stemme da FNs sikkerhetsråd høsten 2006 vedtok å utplassere en fredsbevarende styrke i Darfur.

Stilt overfor slike omfattende humanitære katastrofer som den i Darfur blir verdenssamfunnet ofte kritisert for ikke å finne fram til måter å stoppe massedrapene. Denne gangen har man en plan, og ressursene til å gjennomføre den. I en slik situasjon må de som har ansvaret for å blokkere løsningen bli fortalt at verden ikke vil glemme at de lot tusenvis av barn, kvinner og menn dø fordi at de skulle kjøpe billig olje og selge flere våpen.