Bilde

Støttegruppen for Farida tildeles Amnestyprisen 2018

I kampen mot uretten som rammet naboene deres har de vist en imponerende kombinasjon av personlig, brennende engasjement, og en saklig, reflektert og svært målorientert tilnærming.

Komiteens begrunnelse

De har ikke bare klart å få media og den norske offentligheten interessert, men også ført – og vunnet – en rettssak gjennom flere instanser.

Støttegruppen har også hele tiden vært opptatt av å respektere Faridas rett til å snakke for seg selv, helt i tråd med FNs barnekonvensjon som er grunnlaget for deres engasjement. Gruppen har også klart å organisere undervisning for Farida via internett, mens hun sitter i Kabul uten lokalt nettverk eller adgang til videre utdanning.

Betydningen av engasjementet til Støttegruppen for Farida går langt ut over enkeltsaken som er utgangspunkt for deres arbeid. De har klart å rette søkelys mot alvorlige menneskerettslige mangler i måten Norge behandler asylsøkere på, særlig med tanke på mindreårige asylsøkere og tvangsreturer til Afghanistan. Gruppens tilnærming med å bruke saklige, rettighetsbaserte argumenter samtidig som de viser hvor hardt uretten rammer konkrete enkeltpersoner, har vært et viktig bidrag til å sørge for at menneskerettigheter spiller en rolle i den norske asyldiskusjonen.

Medlemmene i gruppen bruker mye av sin fritid og sine personlige ressurser på denne saken, og de har måttet takle mange hindringer og mye motbør. Anerkjennelsen gjennom Amnestyprisen vil være en viktig moralsk støtte for gruppen og styrke deres posisjon. Prisen vil også være en anerkjennelse for store deler av lokalsamfunnet i Dokka som har stått sammen med gruppen og støttet deres arbeid.

Komiteens anbefaling om å tildele Amnestyprisen til Støttegruppen for Farida er basert på gruppens engasjement som norske menneskerettighetsforkjempere, uavhengig av hvordan man vurderer den rettslige siden av saken. Når det er sagt, så har norske domstoler allerede bekreftet at tvangsreturen av Farida og hennes mor var urettmessig – selv om norske myndigheter fortsatt bestrider at det betyr at de må hente familien tilbake til Norge.

Bakgrunn

Afghanske Farida Khurami og hennes mor, Noorya Muhsiniog, kom til Norge som asylsøkere i 2011. Farida var da fem år gammel. Faren til Farida kom etter i 2012. Faridas foreldre oppga at de hadde måttet flykte fra Afghanistan til Iran, der Noorya skulle tvangsgiftes med en annen. Farida ble født i Iran. Etter noen år i skjul ble det for farlig å være i Iran, og de bestemte seg for å flykte til Europa. De mistet hverandre på veien, til faren klarte å finne familien sin med hjelp av internett. Dette er historien Faridas foreldre har fortalt, men norske utlendingsmyndigheter har stilt seg tvilende til den.

Familien ble bosatt på Dokka i Oppland, der Farida besøkte skolen. Flere år senere ble asylsøknaden avslått, og familien ble tvangsreturnert til Afghanistan i 2015. Påstanden om at det å tvangssende Farida til Afghanistan - et land der hun aldri hadde bodd - var i strid med Barnekonvensjonen, ble avvist av norske myndigheter. (UNE begrunnet det blant annet med «det at hun på relativt kort tid har blitt integrert i Norge taler for at hun som et tilpasningsdyktig og ressurssterkt barn, også vil bli integrert på hjemstedet».)


Saken opprørte mange på Dokka, og det dannet seg en støttegruppe som engasjerte seg for å stoppe tvangsreturen. Også etter at tvangsreturen hadde blitt gjennomført har de engasjert seg for å få Farida og hennes familie tilbake til Norge. Gruppen har fått stor oppmerksomhet i media og har sterkt bidratt til debatten om manglende respekt for barnas rettigheter i behandling av asylsaker i Norge. Gruppen har fortsatt kontakt med familien i Afghanistan, og rapportene om deres tilværelse i skjul i Kabul bidrar også til å illustrere hvor farlig tvangsreturer til Afghanistan er.

Støttegruppen tok initiativ til en rettssak for å få myndighetenes kjennelse om tvangsretur erklært urettmessig. De har vunnet i alle instanser, inkludert Høyesterett. Før sommeren 2018 fastslo utlendingsmyndighetene imidlertid at kjennelsen i Høyesterett ikke betydde noen forpliktelse om å la Farida og familien hennes komme tilbake til Norge.


Støttegruppen går nå igjen rettens vei for å få dette vedtaket omgjort.

Amnestyprisen

Tidligere vinnere av Amnestyprisen

2004: Liv Jessen, pro Senteret
2005: Vibeke Omberg, =Oslo
2006: Tore Sandberg
2007: Mahmood Amiry-Moghaddam
2008: Vinje Kommune
2009: Nora Sveaass
2010: Margreth Olin
2011: Helsesenter for papirløse
2013: Amal Aden
2014: Arild Knutsen
2016: Safia Abdi Haase