Stortingsvalget: Hvem skal du stemme på?

For mennesker som må flykte fra sitt eget land er det en menneskerett å kunne søke asyl i et annet land. Vi ser at det har blitt svært vanskelig og farlig for mennesker på flukt å klare å komme seg til Europa på en trygg og lovlig måte for å søke om beskyttelse, fordi Norge og andre land gjør det de kan for å stenge grensene. Dette fører til at svært mange legger ut på livsfarlige reiser for å forsøke å komme til Europa, og at mange dør underveis.

Amnesty krever at Norge respekterer menneskerettighetene ved å sikre at alle kan søke beskyttelse fra forfølgelse. Norge må også ta et større ansvar for mennesker på flukt ved å ta imot flere flyktninger til Norge og øke den økonomiske støtten til nærområdene. I tillegg bør Norge være en pådriver for å få til internasjonale avtaler om en global ansvarsfordeling for flyktninger.
Skjul info

Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. Nesten hver tiende kvinne oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Også menn blir utsatt for voldtekt. Amnesty frykter at mange voldtekter forblir ustraffet fordi straffelovens voldtektsbestemmelse ikke er i overenstemmelse med internasjonal rett. Norsk straffelov definerer voldtekt som seksuell omgang ved bruk av vold eller trusler. Et nei er fremdeles ikke nok til å få noen dømt for voldtekt i Norge i dag.

Amnesty krever at straffelovens voldtektsbestemmelse endres, slik at loven entydig fastslår at ethvert menneske har rett til personlig integritet og seksuell selvbestemmelse, og definerer voldtekt som seksuell omgang uten oppriktig samtykke. I tillegg må forebyggende og holdningsskapende arbeid mot voldtekt styrkes. Les mer om hvordan du kan engasjere deg mer i arbeidet mot voldtekt her. 
Skjul info

I stadig flere land får etterretningstjenesten omfattende fullmakter til å overvåke både enkeltpersoner og hele befolkningen uten konkrete mistanker, og ofte med lite uavhengig kontroll. På den måten undergraves retten til privatliv, ytringsfrihet, rettssikkerhet og flere andre menneskerettigheter. Regjeringene argumenterer gjerne med at dette er nødvendig for å avverge terror og beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser. Men tiltak som tar fra oss grunnleggende friheter gjør oss ikke tryggere, snarere tvert imot. Norske myndigheter har i de siste årene tatt flere initiativ for å utvide mulighetene til å gripe inn i enkeltpersoners privatliv, og til og med drive masseovervåkning. Et viktig argument har vært at man trenger etterretningsinformasjon som man kan dele med de hemmelige tjenestene i andre land, i en slags byttehandel. Med andre ord er det å si ja eller nei til masseovervåkning i Norge ikke bare et spørsmål om man stoler på norske myndigheter, men også om man stoler på CIA og deres partnere. Amnesty er i mot digital masseovervåking. Overvåkning må alltid skje på grunnlag av konkrete mistanker om straffbare handlinger. Ellers rammer det tilfeldig og er ikke forenlig med menneskerettighetene.

Amnesty krever at norske etterretningstjenester ikke skal få adgang til masseinnsamling og lagring av informasjon om innbyggernes kommunikasjon. Overvåking av enkeltpersoner i Norge skal fortsatt bare være mulig etter godkjenning av en uavhengig domstol.
Skjul info

Ifølge internasjonal rett er det ikke lov å eksportere forsvarsmateriell der det er alvorlig fare for at materiellet vil brukes til krigsforbrytelser eller menneskerettighetsbrudd. All eksport av forsvarsmateriell fra Norge må forhåndsgodkjennes av Utenriksdepartementet. Likevel er det mye som tyder på at politiske og økonomiske interesser kan legge føringer for hvordan reglene fortolkes. Det er mest tydelig i sammenheng med eksport av forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia. Norske myndigheter tillot for eksempel eksport av ammunisjon til Emiratene frem til slutten av 2015, mens det allerede var godt dokumentert at landets hær begikk krigsforbrytelser i Jemen-krigen. Norske bedrifter tjener også store summer på eksport av forsvarsmateriell til Tyrkia, til tross for at landets militære spiller en sentral rolle i undertrykkelse av politiske motstandere, overgrep og drap mot demonstranter og systematisk undertrykkelse av kurdere. Norske produsenter av forsvarsmateriell benytter seg også av datterselskaper i andre land for å eksportere til mottakere som ikke hadde blitt godtatt av UD (særlig Israel).

Amnesty krever at norsk forsvarsmateriell ikke blir solgt til land der det er reell fare for at materiellet bidrar til menneskerettighetsbrudd eller krigsforbrytelser. Dette må også gjelde overfor mottakere der Norge har spesielle økonomiske eller strategiske interesser, som for eksempel. land på den arabiske halvøya. Norske myndigheter må bruke sin rolle som eier eller medeier i norske våpenproduserende bedrifter for å sikre at dette også gjelder for eksport av norsk forsvarsmateriell via datterselskaper i tredje land.
Skjul info

Over hele verden står mennesker opp for sine og andres rettigheter, selv på steder der dette kan være svært farlig. Lokale menneskerettighetsforkjempere er blant de viktigste aktørene for å få til varige forbedringer i menneskenes levekår og sikkerhet, for å bekjempe diskriminering og holde myndighetene ansvarlig ved å avsløre menneskerettighetsbrudd. I norsk utenrikspolitikk har det lenge vært et sterkt fokus på beskyttelse og styrking av menneskerettighetsforkjempere. Norge har spilt en viktig rolle i utviklingen av internasjonale regler på dette området, og norske utenriksstasjoner er instruert til å bistå lokale menneskerettighetsforkjempere. Dessverre er Norges innsats på dette området ikke konsekvent nok. Særlig overfor land der Norge har sterke økonomiske eller strategiske interesser har norske myndigheter ofte vist liten vilje til å stå opp for personer som blir forfulgt på grunn av sitt engasjement for menneskerettighetene. Med dette svikter norske myndigheter ikke bare ofrene for menneskerettighetsbrudd, de undergraver også Norges troverdighet som en forkjemper for respekt for internasjonal rett.

Amnesty krever at norske myndigheter følger opp sine egne utenrikspolitiske prioriteringer og kjemper for menneskerettighetsforkjemperes rett til å agere fritt, og uten forfølgelse.
Skjul info