Stortinget starter Amnesty-gruppe
Nærmere 40 stortingsrepresentanter har meldt sin interesse for å være med i Amnesty-gruppe på Stortinget, som holdt første møte i går. Hver femte folkevalgte vil være aktivt med i menneskerettighetsarbeid.
Publisert:
23. Feb 2011, kl. 14:27
|
Sist oppdatert:
23. Feb 2011, kl. 16:32
- Norge er et menneskerettighetsland, derfor er det viktig med et nettverk som dette, som ser menneskerettigheter i et globalt perspektiv, ikke bare i enkeltland, sa Håkon Haugli (Ap), en av initiativtakerne for Amnesty-gruppa på Stortinget.
Han understreket samtidig at gruppa ikke er et sted for partipolitiske markeringer, men støtter seg til Amnestys posisjon som en stor og viktig aktør på området. Saksfeltet vil i første omgang begrense seg til de "klassiske" menneskerettslige sakene, som tortur, ytringsfrihet og samvittighetsfanger. Spesielt nevnte han ytringsfrihet i våre naboland som Russland og Estland.
Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs berømmet engasjementet i gruppa og viste til at Amnesty har god erfaring med parlamentariker-grupper i andre land. I svenske Riksdagen har Amnesty hatt en funksjon som sekretariat for en menneskerettighetsgruppe siden 1981.
- Kritikk fra parlamentarikere veier tyngre i mange sammenhenger, sa Egenæs, og viste til eksempler der parlamentarikere har hatt større hell enn Amnesty med å få kontakt med blant annet Kinas ambassade.
Amnesty-gruppa vil ikke drive selvstendig utenrikspolitiks arbeid, men det er bestemt at Stortingets brevhode kan brukes på brev og underskriftslister fra gruppa.
Amnestys rolle overfor gruppa vil være å forberede saker Amnesty-gruppa kan arbeide med, holde innledninger på ulike faglige tema og forberede representanter på menneskerettighetssituasjonen i land de skal reise til. Flere folkevalgte viste interesse for det siste, og Amnesty ble bedt om å framskaffe informasjon om Russland, Syria og Moldova i forbindelse med forestående reiser.
Nora Sveaass, uavhengig ekspert i FNs torturkomité, holdt den første faglige innledningen om tortur på oppstartsmøtet og kom med en klar oppfordring til de folkevalgte om å arbeide for at Norge signerer tilleggsprotokollen til Torturkonvensjonen (OPCAT) som tilrettelegger for forebyggende mekanismer for å bekjempe tortur.
Det er Håkon Haugli (Ap) og Torbjørn Røe Isaksen (H) som har tatt initiativ til det tverrpolitiske prosjektet og representanter fra samtlige partier på Stortinget vil være med i Amnesty-gruppa. Blant de fremmøtte på oppstartsmøtet var Jan Tore Sanner (H), Heiki Holmås (SV), Karin S Woldseth (FrP), Per Olaf Lundteigen (Sp) og Geir Jørgen Bekkevold (KrF).
Jan Tore Sanner uttrykket bekymring for at menneskerettighetene er på vikende front globalt.
- Toneangivende stemmer i internasjonal politikk er villig til å la menneskerettigheter vike for økonomisk utvikling, men det er nettopp menneskerettigheter som er forutsetningen for utvikling. Det er viktig at vi markerer det vi tror på i solidaritet med de som ikke har samme muligheter som oss, sa han.
Menneskerettighetsgrupper med parlamentarikere
Han understreket samtidig at gruppa ikke er et sted for partipolitiske markeringer, men støtter seg til Amnestys posisjon som en stor og viktig aktør på området. Saksfeltet vil i første omgang begrense seg til de "klassiske" menneskerettslige sakene, som tortur, ytringsfrihet og samvittighetsfanger. Spesielt nevnte han ytringsfrihet i våre naboland som Russland og Estland.
Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs berømmet engasjementet i gruppa og viste til at Amnesty har god erfaring med parlamentariker-grupper i andre land. I svenske Riksdagen har Amnesty hatt en funksjon som sekretariat for en menneskerettighetsgruppe siden 1981.
- Kritikk fra parlamentarikere veier tyngre i mange sammenhenger, sa Egenæs, og viste til eksempler der parlamentarikere har hatt større hell enn Amnesty med å få kontakt med blant annet Kinas ambassade.
Amnesty-gruppa vil ikke drive selvstendig utenrikspolitiks arbeid, men det er bestemt at Stortingets brevhode kan brukes på brev og underskriftslister fra gruppa.
Amnestys rolle overfor gruppa vil være å forberede saker Amnesty-gruppa kan arbeide med, holde innledninger på ulike faglige tema og forberede representanter på menneskerettighetssituasjonen i land de skal reise til. Flere folkevalgte viste interesse for det siste, og Amnesty ble bedt om å framskaffe informasjon om Russland, Syria og Moldova i forbindelse med forestående reiser.
Nora Sveaass, uavhengig ekspert i FNs torturkomité, holdt den første faglige innledningen om tortur på oppstartsmøtet og kom med en klar oppfordring til de folkevalgte om å arbeide for at Norge signerer tilleggsprotokollen til Torturkonvensjonen (OPCAT) som tilrettelegger for forebyggende mekanismer for å bekjempe tortur.
Det er Håkon Haugli (Ap) og Torbjørn Røe Isaksen (H) som har tatt initiativ til det tverrpolitiske prosjektet og representanter fra samtlige partier på Stortinget vil være med i Amnesty-gruppa. Blant de fremmøtte på oppstartsmøtet var Jan Tore Sanner (H), Heiki Holmås (SV), Karin S Woldseth (FrP), Per Olaf Lundteigen (Sp) og Geir Jørgen Bekkevold (KrF).
Jan Tore Sanner uttrykket bekymring for at menneskerettighetene er på vikende front globalt.
- Toneangivende stemmer i internasjonal politikk er villig til å la menneskerettigheter vike for økonomisk utvikling, men det er nettopp menneskerettigheter som er forutsetningen for utvikling. Det er viktig at vi markerer det vi tror på i solidaritet med de som ikke har samme muligheter som oss, sa han.
Menneskerettighetsgrupper med parlamentarikere
- Sverige har hatt en svært aktiv tverrpolitisk menneskerettighetsgruppe ved Riksdagen siden 1981.
- Australia har hatt en Amnesty International Parliamentary Group helt siden 1973
- Sveits har hatt en Parliamentary Group for Human Rights siden slutten av 1990-tallet.
- Storbritannia har hatt The All-Party Parliamentary Human Rights Group i mange år.
- New Zealand har hatt en Amnesty International Parliamentary Network siden 1988 og er nå i ferd med å relansere seg selv og arbeidet sitt.