Stopp vold mot kvinner: Norsk innsats kan ha reddet Leylas liv

Det mener den iransk-norske menneskerettighetsaktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam. Det var Amiry-Moghaddam som først fikk vite om Leyla gjennom kontakter i Iran og presenterte saken i Norge.

- Dette er en sak hvor vi nesten nøyaktig kan si den norske innsatsen har vært avgjørende for frifinnelsen, sier han.

Amiry-Moghaddam har mange års erfaring med menneskerettighetsarbeid og jobber ofte med enkeltsaker fra Iran i Norge. Han fikk Aftenposten til å følge Leylas sak hver dag over den mest kritiske perioden. Historien om unge, tvangsprostituerte Leyla som ble dømt til døden for seksuell omgang med familiemedlemmer, fordi brødrene hennes voldtok henne, provoserte til et enormt engasjement i Norge.

Bred protest

19.000 deltok i Amnestys aksjon mot dødsdommen gjennom SMS og brev. Midt i arbeidstiden stilte et stort antall demonstranter opp utenfor den iranske ambassaden for å overlevere protester mot henrettelsen. Amnesty i Norge appellerte til UD, og norske myndigheter reagerte uvanlig raskt og offensivt i saken. Bondevik skrev personlig brev til den daværende iranske presidenten Khatami. Saken engasjerte også politikere i blant annet Tyskland og Østerrike.

- Amnesty var hele tiden veldig tydelig og det har vært avgjørende i saken, sier Amiry-Moghaddam.

Tvangsprostituert og dødsdømt

Historien til Leyla Mafi er en lang rekke med overgrep. Hun ble tvunget til prostitusjon av familien da hun var åtte år. Året etter fikk hun sitt første barn og ble dømt til pisking for prostitusjon. Som tolvåring ble hun giftet bort til en afghansk mann og moren hans fortsatte å prostituere Leyla. Senere ble hun solgt videre til en 55 år gammel hallik. Det var under en politirazzia i huset hans at hun ble arrestert og tiltalt som hovedpersonen bak bordellvirksomheten. Da hun var 18 år ble hun dømt til døden for bordellvirksomhet, seksuell omgang med familiemedlemmer og for å ha født et barn utenom ekteskap.

Etter press fra det internasjonale samfunnet ble henrettelsen hennes først utsatt. Saken ble deretter tatt opp i iransk høyesterett. Ifølge den endelig dommen, som falt i oktober i år, skal Leyla ikke henrettes. Men hun får 99 piskeslag, 3,5 års fengsel og seks måneders tvangsopphold på en kvinneinstitusjon.

Saken er ikke over

- Iranske myndigheter har ikke råd til å ødelegge forholdet til Europa og vesten ved å fortsette med en henrettelse som betyr så lite for dem. Men uten den internasjonale oppmerksomheten ville saken aldri endt i iransk høyesterett, mener Amiry-Moghaddam.

Han minner om at saken enda ikke er over, den nåværende dommen er fortsatt brudd på menneskerettighetene.

Leyla-saken er ikke unik. Amiry-Moghaddam forteller at han fikk høre om en lignende sak for sent der en 16 år gammel jente ble henrettet. Han har følgende oppfordring:

- Vi må aldri tro at et brev ikke nytter. Leyla ville også blitt henrettet hvis ikke vi protesterte. Tenk at for hver hundrede sak vi jobber med redder vi et liv.

- Det er vår plikt som menneskerettighetsaktivister å beskytte kollegaer i andre land ved å rette det internasjonale søkelyset mot saker de jobber med. Det koster ikke liv å være menneskerettighetsaktivist i Norge. Derfor må dere ikke nøye dere med å skrive brev, men demonstrer, aksjoner, legg press på egne myndigheter. Det er like uakseptabelt at en ung uskyldig jente henrettes eller tortureres av myndighetene i Iran som i Norge, sier han.