Statsbesøk fra Kirgisistan: Amnesty bekymret over Menneskerettighetssituasjonen i landet

Kirgisistans president Akajev er på Norgesbesøk 26. november. Amnesty International ber Bondevik om å sikre at Kirgisistan opprettholder menneskerettighetene i landet. Les Amnesty's brev til den norske statsministeren her.
Publisert: 20. Nov 2003, kl. 10:47 | Sist oppdatert: 2. Sep 2013, kl. 14:46

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Statsministerens Kontor

Postboks 8001 Dep

0030 Oslo

Vår ref. vår dato

2003/00071 - KH 14.11. 2003

SAK: President Akajev's besøk til Norge

I anledning president Akajevs besøk til Norge ber Amnesty International statsministeren om å rette søkelyset mot tre forhold knyttet til menneskerettighetssituasjonen i Kirgisistan.

1. Dødsstraff

Kirgisistan hadde ved utgangen av 2002 minst 160 personer som ventet på å bli henrettet. Landet innførte imidlertid i desember 1998 et moratorium mot dødsstraff. Moratoriet utløper i desember 2003. Amnesty International er derfor svært opptatt av at Norge i samtalene med presidenten reiser spørsmålet om utvidelse av moratoriet, og anmoder presidenten om å arbeide for avskaffelse av dødsstraff.

2. Utlevering av uigurer til Kina

Som statsministeren kjenner til er Amnesty International bekymret over forfølgelsen uigur-minoriteten blir utsatt for i det nordvestre Kina. Et stort antall uigurer oppholder seg i Kirgisistan. Amnesty International stiller seg kritisk til at Kigisistan utleverer disse til Kina. Dette er i strid med non-refoulment-prinsippet som er nedfelt i flyktningekonvensjonen som forbyr at personer utleveres til land der de kan usettes for overgrep eller forfølgelse. I tillegg til at enkelte uigurer blir utlevert til Kina, har vi mottatt rapporter om at det kinesiske sikkerhetspolitiet gjennomfører "raider" i Kirgisistan der uigurer blir bortført til Kina uten at kirgisiske myndigheter griper inn og stanser denne ulovlige bortføringen av personer fra deres territorium. Vi ber statsministeren uttrykke dyp bekymring over disse forhold.

3. Politivold

Som statsministeren er kjent med, ble det i løpet av 2002 gjennomført en rekke demonstrasjoner mot Kirgisistans regjering. Ved flere av disse demonstrasjoner kom det til sammestøt mellom demonstrantene og politiet.

I det sørlige distriktet Aksy ble minst fem personer drept da politiet skjøt i mengden under en demonstrasjon i mars 2002. Hundrevis av demonstranter ble anholdt. Som Bondevik er kjent med, måtte den kirgisiske statsministeren gå av 22 mai 2002, etter at det ble kjent at svært høytstående personer var direkte ansvarlig for dødsfallene i Aksy. Vi har sett med tilfredshet at man i juni vedtok en lov om opprettelsen av en ombudsmansstilling for menneskrettigheter. Vi har også notert oss at de ansvarlige i forbindelse med dødsfallene har blitt tiltalt og dømt.

Vi er imidlertid bekymret over at situasjonen slik den oppsto i Aksy vil kunne gjenta seg, gitt at landets politi har svært lav utdannelse, med meget begrensede ressurser og svært lav lønn. Dette har resultert i en allmenn oppfattelse av at landets politi er svært korrupt. Vi kjenner til at politiet har svært lite teknisk utstyr, noe som sammen med manglende komptanseheving og svakt utviklede demokratiske tradisjoner, ofte gir grobunn for økt politivold.

Amnesty International er kjent med det omfattende politisamarbeid som ble inledet mellom OSSE og Kirgisistan i forrige måned. Mens vi generelt stiller oss positive til initiativet tatt av det nederlanske formannskapet, er vi bekymret over at OSSE ikke synes å ha kommunisert intensjonen bak samarbeidet til lokale organisasjoner. Det hersker i dag en økt frykt blant landets frivillige organisasjoner for at politisamarbeidet vil føre til økte ressurser til organer som undertrykker lokal ytrings- og forsamlingsfrihet. Vi ber statsministeren om å råde den kirgisiske president til å gi befolkningen offentlig forsikringer om at hensikten med politisamarbeidet nettopp er å øke politiets kompetanse til å håndheve loven uten selv å komme i strid med menneskerettighetene. Amnesty International Norge er av den oppfatning at en eventuell norsk deltakelse i et slikt politisamarbeid først bør vurderes når slike offentlige forsikringer har blitt gitt.

Med vennlig hilsen

Petter Eide

generalsekretær