Skolen svikter i kampen mot voldtekt

I Norge utsettes årlig et urovekkende antall personer for voldtekt eller voldtektsforsøk. På bakgrunn av funnene i Amnestys ferske holdningsundersøkelse mener organisasjonen at en viktig årsak til dette er mangelen på forebyggende arbeid i skolen, og manglende kunnskap om hvor grensene går. 
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 7. Mar 2013, kl. 07:00 | Sist oppdatert: 18. okt 2017, kl. 16:16
Se den fullstendige undersøkelsen her.

Amnesty starter derfor i dag en aksjon rettet mot kunnskapsminister Kristin Halvorsen, hvor formålet er å bidra til at elever på grunn- og videregående skole får nødvendig kunnskap om voldtekt og grensesetting. 

Undersøkelsen viser at skolen i dag svikter når det kommer til informasjon om seksuelle overgrep og grensesetting. Kun 44 prosent av unge mellom 18 og 29 år sier de har fått opplæring eller informasjon om dette på skolen. Samtidig svarer kun prosent at opplæringen om dette temaet som gis i skolen er god nok. 

- Myndighetene har et viktig ansvar når det kommer til forebyggende arbeid mot voldtekt, men her har det dessverre sviktet totalt. Kristin Halvorsen har en stor jobb foran seg for å sikre at skolen tar sitt opplæringsansvar på alvor. Per i dag står innsatsen til strykkarakter, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.

- Urovekkende

I dag er ikke voldtekt nevnt i læreplanen. Amnesty mener Utdanningsdirektoratets nye forslag til kompetansemål i læreplanen for gjennomgående fag relatert til opplæring om seksuelle overgrep er for dårlige og må styrkes betraktelig.

Les Amnestys høringsbrev til utdanningsdirektoratet her

Vedlegg til brevet.

Retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet må på dagsorden allerede i grunnskolen. 1 av 4 menn og kvinner mener en kvinne er delvis ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom hun frivillig ble med mannen på nachspiel. Undersøkelsen viser også at 28 prosent av menn i Norge mener en voldtektsutsatt kvinne er delvis ansvarlig dersom hun i forkant har flørtet åpenlyst med mannen, mens 1 av 10 menn mener kvinnen er delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for en voldtekt dersom hun er kjent for å ha hatt mange partnere.

- Det er urovekkende når deler av ansvaret for overgrepet plasseres hos den som blir utsatt for det. Sex uten samtykke er voldtekt – uansett hva man har på seg, hvordan man oppfører seg eller tidligere seksuelle relasjoner. Norske myndigheter må sørge for å styrke respekten for den enkeltes rett til personlig integritet og seksuell selvbestemmelse - både i lovgivningen og gjennom generelt holdningsskapende arbeid, sier Egenæs.

Et samfunnsproblem

Flere jenter enn gutter får informasjon eller opplæring om grensesetting og voldtekt gjennom familie og venner, viser undersøkelsen.

- Når voldtekt er på dagsorden i media får jenter ofte «råd» om hvordan de skal unngå å bli voldtatt, mens det er lite fokus på hva man kan gjøre for å hindre at noen blir overgripere. Voldtekt er ikke et «jenteproblem», det er et samfunnsproblem.  

Regjeringens foreslåtte endring av norsk voldtektslovgivning, som tar sikte på å inkludere mangel på samtykke i straffelovens voldtektsbestemmelse, er for øvrig i tråd med hva det norske folk mener. De aller fleste er klare på at sex uten samtykke er voldtekt, ifølge undersøkelsen.

- Dette viser at det norske folks rettsoppfatning når det kommer til voldtekt er i samsvar med internasjonale standarder for menneskerettigheter, sier Egenæs.

Enkelte i tvil

Men i noen situasjoner hvor den voldtektsutsatte og overgriper kjenner hverandre, er enkelte likevel i tvil om hva som er en voldtekt. Andelen som enten mener det ikke er en voldtekt eller er usikre blir tydelig høyere når en blir bedt om å vurdere tilfeller der en har samleie uten samtykke med en person som frivillig har flørtet og kysset i løpet av kvelden. Fire prosent mener dette ikke er voldtekt, mens 12 prosent er usikre. Også der det dreier seg om at det er ens partner som har motsatt seg, går andelen som mener at det ikke er en voldtekt (5 prosent) eller er usikre (12 prosent) betydelig opp.

- Får vi lovfestet at mangel på oppriktig samtykke er voldtekt, så trenger ingen lenger være i tvil om hva som er voldtekt. Denne holdningsskapende effekten er ekstremt viktig for å få ned voldtektstallene, sier Egenæs.


Amnestys krav til norske myndigheter:

Norske myndigheter har en menneskerettslig forpliktelse til å forebygge, etterforske og straffe alle former for kjønnsbasert vold, inkludert voldtekt, og til å sikre ofre for overgrep rehabilitering og oppreisning. Amnesty krever derfor at norske myndigheter:
• Endrer voldtektslovgivningen slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke.
• Sørger for forebyggende og holdningsskapende arbeid i grunn- og videregående skole gjennom obligatorisk undervisning om grensesetting, seksuelle overgrep og voldtekt.
• Gjennomfører en holdningskampanje mot voldtekt i Norge.
 
Les Amnestys høringsbrev til utdanningsdirektoratet her.

Amnestys krav til norske myndigheter:
Norske myndigheter har en menneskerettslig forpliktelse til å forebygge, etterforske og straffe alle former for kjønnsbasert vold, inkludert voldtekt, og til å sikre ofre for overgrep rehabilitering og oppreisning. Amnesty krever derfor at norske myndigheter:
• Endrer voldtektslovgivningen slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke.
• Sørger for forebyggende og holdningsskapende arbeid i grunn- og videregående skole gjennom obligatorisk undervisning om grensesetting, seksuelle overgrep og voldtekt.
• Gjennomfører en holdningskampanje mot voldtekt i Norge.

Fakta om undersøkelsen:
• Ipsos MMI gjennomførte i perioden 31.1 – 12.2.2013 en undersøkelse om befolkningens holdninger til voldtekt, samt andre forhold knyttet til temaet, på vegne av Amnesty International i Norge.
• Undersøkelsen er gjennomført ovenfor et landsrepresentativt utvalg av befolkningen i alderen fra 18 år +. Totalt er det gjennomført 1565 intervjuer. Feilmarginen i denne undersøkelsen ligger mellom +/- 1,1 og +/- 2,5 prosentpoeng.

Fakta om voldtekt i Norge
• Det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget anslo i 2008 at mellom 8.000 og 16. 000 kvinner i Norge utsettes for voldtekt eller voldtektsforsøk hvert eneste år (NOU 2008:4 side 36) .
• Ifølge Riksadvokaten henlegger politiet mer enn åtte av ti voldtektsanmeldelser, mens hver tredje voldtektssak ender med frifinnelse i retten (Riksadvokaten 1/2007 side 4).
• Kripos’ rapport om voldtektssituasjonen i Norge i 2012 (Kripos 2013) viser at antallet voldtektsanmeldelser er økende, og de festrelaterte voldtekter utgjør den desidert største andelen. Unge jenter mellom 17 og 25 år har høyest risiko for å bli utsatt for voldtekt.
 

Les mer på amnesty.no