Shirin Ebadi: - Iranere må bestemme selv

- Gi menneskerettighetsforkjempere diplomatisk immunitet, foreslår årets fredsprisvinner, den iranske advokaten Shirin Ebadi. Hun kjemper for kvinners menneskerettigheter i hjemlandet, og sine sterkeste argumenter finner hun i statsreligionen islam.
DELShare Copy 4Created with Sketch.backgroundLayer 1DELShare Copy 4Created with Sketch.backgroundLayer 1DEL
Publisert: 28. nov 2003, kl. 11:26 | Sist oppdatert: 25. sep 2008, kl. 01:13

- Jeg visste ikke en gang at jeg var nominert til Nobels fredspris, sier en lett undrende Shirin Ebadi. Fra en rekordlang liste med 165 kandidater var det hun som ble utvalgt. Hun var i Paris da hun mottok nyheten, på vei til flyplassen for å reise hjem til Teheran. Hun er den tredje muslimen og ellevte kvinnen som er blitt tildelt fredsprisen siden den ble delt ut for første gang i 1901.

- Jeg trodde faktisk at det var en spøk, innrømmer den 56 år gamle menneskerettsaktivisten, mor til to døtre på 20 og 23 år. Etter å ha nølt lenge uttalte den iranske regjering at den var «glad» og håpet å kunne «dra nytte av Ebadis synspunkter som ekspert». President Khatami understreker imidlertid at han «håper Ebadi vil fokusere på Iran og den islamske verdens interesser og ikke misbruke sin nyvunne posisjon».

Shirin Ebadi selv er opptatt av at endringer i Iran må skje på folkets egne premisser.

- Det er iranerne som skal kjempe for å oppnå sine rettigheter, ingen fremmed tilstedeværelse er ønskelig, presiserer hun med klar hentydning til den amerikanske tilstedeværelsen hos den irakiske naboen.

- Mine medborgere må selv avgjøre om de vil ha en islamsk demokratisk republikk eller en iransk regjering. Og kvinnene må selv kunne velge om de vil ha på seg slør, hatt eller gå barhodet.

Første kvinnelige dommer

Shirin Ebadi kommer opprinnelig fra Hamadan og har en magistergrad i jus fra Universitetet i Teheran. I 1974 ble hun Irans første kvinnelige dommer og satt fire år som leder for domstolen i hovedstaden. Hun ble tvunget til å forlate stillingen sin etter revolusjonen. Den unge, islamske republikken betraktet kvinnene som «altfor emosjonelle» til å kunne «påta seg et slikt ansvar».

- Jeg trodde på revolusjonen. Den var ikke islamsk, men demokratisk, uttaler Shirin Ebadi i dag. Stilt overfor regimets åpenbare fiasko når det gjaldt å tilfredsstille forhåpningen om demokrati, tok Ebadi til orde for en endring av valgloven for at folket selv skulle få velge sine representanter. Endringen ble blokkert av revolusjonens vokterråd.

Som advokat har Shirin Ebadi forsvart et stort antall ofre for menneskerettighetsovergrep, inkludert drap på intellektuelle. I 2000 tok hun på seg sakene til samvittighetsfangene Mehrangiz Kar og til Shala Lahiji, de ble fengslet for en aksjon for kvinners rettigheter.

27. juni 2000 ble Shirin Ebadi selv arrestert, anklaget for å ha spilt inn og distribuert en videokassett som kunne «uroe opinionen». Dommen på 15 måneders betinget fengsel og fem års tap av borgerrettigheter var helt klart politisk. Men etter en internasjonal kampanje der også Amnesty var med, ble dommen gjort om til en bot.

For islamske premisser

I et land der kvinnen anses som voksen og følgelig strafferettslig ansvarlig når hun er ni «måneår» og mannen når han er 15, krever Ebadi framfor alt en reform av straffe- og familieretten. Hun har i lang tid påpekt de manglende sammenhengene i iransk lovgivning ved å vise til islamske juridiske tradisjoner. Dermed unngår hun å bli anklaget for vestlig tenkning og får støtte blant reformteologer og reformbevegelsen i Iran.

Hun gir et eksempel blant mange:

- En iransk kvinne er mannen likeverdig når det gjelder stemmerett, men bare halvparten så mye verdt i spørsmål om arv eller status som vitne i rettssaker. Det finnes ikke hold for slik forskjellsbehandling i islam, sier Ebadi og legger ansvaret på måten religionene tolkes på og de patriarkalske oppfatningene som hersker i rettssystemet.

- Dommerne handler som menn som er opptatt av å forsvare sine privilegier og ikke som islamske dommere, sier hun, og understreker:

- Det er ingen motsetning mellom islam og menneskerettighetene.

Bryter prestenes monopol

Religionsforsker ved Universitetet i Oslo, Kari Vogt mener Shirin Ebadi er modig.

- Måten hun begrunner menneskerettighetene på er utfordrende. Det er mange i Iran som er enig med henne når hun kobler menneskerettigheter og islam, men hun er en av de få som ytrer seg offentlig. I og med at dette innebærer en tolkning av islam, betyr det at Ebadi utfordrer presteskapets monopol på å tolke islam og Allahs vilje. Mange mennesker i Iran som har utfordret myndighetene på liknende måter sitter nå i fengsel eller husarrest.

Men Ebadi uroer seg ikke, og tror heller ikke hennes nyvunne status og berømmelse utgjør en økt risiko for henne eller hennes nærmestes sikkerhet i hjemlandet.

- Jeg har ikke forandret min måte å uttale meg på. Det vet de som styrer. Og regimet ansvarliggjør ikke familien til de opposisjonelle.

Fredsprisvinneren har ingen politiske ambisjoner.

- Å arbeide for menneskerettighetene er å arbeide for en motmakt, sier hun og foreslår diplomatisk immunitet for forsvarerne av menneskerettighetene. Den prestisjefylte prisen vil oppmuntre nettopp menneskerettighetsforkjemperne på et tidspunkt hvor de - i følge Ebadi - er litt utmattet i Iran.

Aurélie Carton arbeider ved Amnesty International Frankrike

Tilrettelagt på norsk av John Magnus Nygaard og Ellen Stokland

Les mer