Sexarbeidere vil slåss for sine rettigheter

En konferansesal i Brussel fylles langsomt opp av et hundretalls kvinner og en håndfull menn. Sammen med Liv Jessen fra Prosentret er jeg invitert til en konferanse om prostitusjon og menneskerettigheter, arrangert av det europeiske nettverket for sexarbeidere.

Jeg kommer som en alliert - en som stiller seg solidarisk, men som ikke selv arbeider i sexindustrien. Folk som meg er i mindretall på konferansen. Jeg ser meg rundt i salen. Jeg er ikke i stand til å se forskjell. Det er umulig å vite hvem som er hvem.

Rett til å danne fagforening

Et sentralt tema på konferansen er nødvendigheten av å opprette fagforbund for prostituerte og sexarbeidere. I flere land i Europa, blant annet i Tyskland, Nederland, Hellas, Spania og Storbritannia, har prostituerte dannet lokale forbund innenfor rammen av større fagforeninger.

Ana Lopes er sexarbeider og doktorgradsstudent ved universitetet i Øst-London. Hun har gode erfaringer med fagorganisering av sexarbeidere.

- Da jeg begynte å arbeide i sexindustrien var det mange forhold jeg reagerte på. Jeg opplevde at jeg ble utnyttet økonomisk. Jeg tok opp dette med andre sexarbeidere, og så at mange hadde enda større problemer enn meg. Og så gikk det opp for meg at vi ikke hadde noen fagforening vi kunne henvende oss til, som kunne bistå oss med å bedre arbeidsforholdene våre, forteller Lopes.

Sammen med noen venner startet hun International Sexworkers Union (ISWU) i 2001.

-Vi får ofte høre at det er moralsk forkastelig å organisere kvinner i sexindustrien, fordi industrien er bygget på utnyttelse og misbruk av kvinner. Noen hevder at fagorganisering av sexarbeidere befester en kvinnediskriminerende praksis. Men er det mulig å bekjempe utnyttingen på en bedre måte enn at de som jobber der organiserer seg, og krever sine rettigheter, spør Ana Lopes.

- Etter hvert forsto vi at skulle vi få virkelig gjennomslagskraft, måtte vi slutte oss til en ordentlig fagforening. Vi søkte om medlemskap i flere fagforeninger, men først da vi henvendte oss til GMB, Britain’s General Union, en av de største fagforeninger i Storbritannia, ble vi møtt med åpenhet og velvilje, sier Ana Lopes.

Frihet fra utnyttelse

Utnyttelse av kvinner i prostitusjon er i strid med internasjonal rett. Men hvordan defineres utnyttelse? Cees Flintermann, professor ved Nederlandsk institutt for menneskerettigheter og medlem av FNs kvinnekomité, understreker at Kvinnekonvensjonen utelukkende forbyr utnyttelse av prostitusjon.

- Det er imidlertid uklart hvordan utnyttelse skal defineres. Kvinnekomiteen har ikke foretatt noen konkret tolkning eller standardisering av begrepet, fremholder han.

Alice Miller, professor i internasjonale menneskerettigheter ved Colombia Universitet i USA, mener at sexarbeidere nå selv må komme på banen.

- De må klargjøre hva som kjennetegner gode arbeidsvilkår i prostitusjon og hva som oppleves som utnyttelse. De må sette opp konkrete standarder - på lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø og helse, sier hun.

Stigma og skam

Mange av kvinnene som deltar på konferansen jobber på innendørsmarkedet, på massasjeinstitutt eller fra leilighet. Ingen i deres omgivelser, ikke en gang deres venner eller kjærester, vet hva de gjør mellom kl 10 og kl 14 på hverdager.

Kvinnene forteller om dobbeltlivet de lever, om skam og stigma, om frykten for å bli oppdaget. Som Marianne, lederen av fagforeningen for prostituerte i Nederland, sier:

- Jeg kan jo ikke akkurat fortelle til min mor at jeg er blitt fagforeningspamp og leder for horeforbundet. Hun ville jo bare se på meg med store øyne og spurt hva i alle dager jeg har der å gjøre.

Danske Sanne forteller om sønnen Jasper som nettopp har begynt på skolen.

- Jeg har ikke noen rusproblemer, og tar meg godt av mitt barn. Men det jeg frykter mest er at noen skal oppdage hva jeg jobber med. Da tar barnevernet garantert fra meg omsorgen.

Amnesty om prostitusjon

Amnesty International understreker at alle mennesker har krav på respekt for sine grunnleggende menneskerettigheter, uavhengig av deres yrke og dets legale status. Amnesty erkjenner videre at mange kvinner i sexindustrien er utsatt for diskriminering og overgrep, og advarer mot en kriminalisering av prostitusjon fordi det kan øke faren for overgrep. Amnesty tar imidlertid ikke stilling til hvorvidt prostitusjon skal forbys eller legaliseres.