Saudi-Arabia: Et rettsvesen uten rettferdighet

Offentlig henrettelse ved halshogging i Jeddah. Foto: Rex Features

Saudi-Arabia har de siste årene ratifisert torturkonvensjonen, barnekonvensjonen og rasekonvensjonen, vel og merke med reservasjoner. En rådgiver for den saudiarabiske ambassadøren i London meddelte Amnesty i september 1999 at Saudi-Arabia også planlegger å ratifisere konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og kvinnekonvensjonen. Dette er viktige skritt i riktig retning.
Likevel har Saudi-Arabia lang vei å gå før landets befolkning vil oppleve den rettssikkerheten som disse konvensjonene garanterer. Den saudiarabiske regjeringens utfordringer er i første omgang å forandre lover og praksis slik at menneskerettighetene i disse avtalene blir en realitet. Deretter må det sørges for at alle offentlige myndigheter kjenner og praktiserer disse lovene og prosedyrene, samt å arbeide for at alle som bor i landet kjenner sine rettigheter og er i stand til å søke hjelp og erstatning dersom de brytes.
Amnesty International ønsker med denne rapporten, som er en del av årets Saudi- Arabia-aksjon, å skape en debatt om situasjonen for menneskerettighetene i Saudi-Arabia og ikke minst fremme forslag til forandringer i lover og praksis, som et konstruktivt bidrag til en reform av rettssystemet.

Et system som inviterer til overgrep
Internasjonal rett har strenge kriterier for å sikre domstolers uavhengighet (blant annet i «Basic Principles on the Independence of the Judiciary»). Saudiarabisk lov anerkjenner prinsippet om domstolers og dommeres uavhengighet. I følge loven skal imidlertid domstolene underordnes den utøvende makt, særlig justisministeren og innenrikministeren (Minister of the Interior and Regional Governors).
Det øverste juridiske råd, hvis medlemmer oppnevnes av kongen og inkluderer justisdepartementets «undersekretær», har ansvaret for tolkningen av shari’a og for å inspisere alle domskjennelser som fører til dødsstraff, amputasjon og steining. Innenriksministeren står ansvarlig for arrestasjon og fengsling og bestemmer hvorvidt en fengslet skal løslates, sendes i retten eller holdes fengslet på ubestemt tid uten rettssak. Domstolene tillates ingen rolle i arrestasjons- og fengslingsprosessene. Dette systemet åpner for en diskriminerende praksis. I og med at domstolen ikke er uavhengig, behandles de fengslede forskjellig avhengig av kjønn, nasjonalitet, religiøs tro og sosial tilhørighet.

Kvinner er spesielt utsatte i Saudi-Arabia. Foto: Sipa/Rex

Vilkårlige arrestasjoner, særlig av mistenkte politiske og religiøse opposisjonelle, er ren rutine i Saudi-Arabia. Denne praksisen forenkles og opprettholdes ved svært vage lover og vide fullmakter til diverse arrestasjonsmyndigheter som handler uten rettslig autoritet. Det finnes knapt mekanismer som beskytter den fengslede og begrenser den utøvende maktens mulighet til å arrestere og fengsle. Slik nektes de fengslede grunnleggende rettigheter.
De myndighetene som vanligvis utfører arrestasjoner er al-Shurta, det offentlige sikkerhetspolitiet, og General Investigations. Disse er underlagt innenriksdepartementet. I tillegg opererer
al-Mutawa’een (det religiøse politiet) halvveis autonomt, men samarbeider i praksis nært med politiet og lokale styresmakter. Det religiøse politiet må sende over mistenkte til al-Shurta, det offentlige sikkerhetspolitiet, etter forhør.

Vage lover
Mange skrevne straffelover og uskrevne sedvanelover er vage og åpne for ulike tolkninger. Dette gjelder for eksempel kvinner som spaserer alene eller praksis av annen religion enn islam. Amnesty International kjenner ikke til noen saker der den fengslede har blitt informert om rettighetene sine. Spesielt vanskelig er det for personer som ikke snakker arabisk, for eksempel gjestearbeidere.
Rettsvesenet i Saudi-Arabia er avhengig av tilståelser fått av politiet. Selv om dette strider mot shari’a der tvungen tilståelse ikke er godkjent som bevis, har Amnesty International påvist en rekke tilfeller der tortur har blitt brukt for å presse fram en tilståelse som deretter har resultert i en fellende dom. Dette strider mot prinsippene i Torturkonvensjonen som Saudi-Arabia ratifiserte i 1997. I tillegg blir de tiltalte nektet juridisk representasjon, mange nektes til og med å forsvare seg selv, og det eksisterer ingen appellinstans av betydning.

Amnesty anbefaler
Amnesty International har utarbeidet et forslag til reform av rettssystemet slik at det stemmer overens med internasjonale standarder og blir gjennomsiktig og rettferdig for alle. Listen over tiltak inneholder blant annet disse punktene:
- Sikre domstolens uavhengighet
- Få slutt på vilkårlig arrestasjon og fengsling
- Sikre retten til rettferdig rettssak
- Klargjøre vage lover
- Trekke tilbake reservasjonene til de allerede ratifiserte konvensjonene
- Ratifisere flere internasjonale konvensjoner
- Offentliggjøre og spre kunnskap om menneskerettighetene i utdanningsinstitusjoner
- Opplæring av offentlige voktere av loven, samt advokater og jurister

Amnesty aksjonerer for menneskerettighetene i Saudi-Arabia
Målet med aksjonsprogrammet fra mars til september er først og fremst å skape diskusjon og bevisstgjøring omkring menneskerettighetsbrudd i Saudi-Arabia, både innen Saudi-Arabia og ellers i verden. Dette er et helt nødvendig første skritt mot forandringer på menneskerettighetsfronten.
Vi aksjonerer imidlertid ikke mot saudiarabisk kultur eller mot islam. Det er rettssystemet som står i fokus i Amnestys verdensomspennende aksjonsprogram, et rettssystem som tillater og opprettholder bruddene på menneskerettighetene. Amnesty-medlemmer over hele verden oppfordres derfor til å skrive brev til regjeringen i Saudi-Arabia. Omfattende brevskriving kan være ekstra virkningsfullt i forhold til Saudi-Arabia, ettersom dette aldri har blitt gjort før.

Saudi-Arabias reaksjoner

Hva er så saudiarabiske myndigheters respons på Amnestys aksjon? I første omgang henvendte de seg ikke direkte til Amnesty, men ga uttrykk for sine reaksjoner gjennom media. Og disse reaksjonene var virkelig over all forventning.

Mens en del av uttalelsene har vært fokusert på å forsvare shari’a-loven, har flere talsmenn fra blant annet Innenriksdepartementet gitt uttrykk for at myndighetene nå er klare for en debatt om menneskerettigheter i Saudi-Arabia. Viseutenriksministeren sa i en tale til FNs høykommissær for menneskerettigheter 6. april at Saudi-Arabia ville forplikte seg til å «beskytte og arbeide for menneskerettighetene[...]» .

Flere konkrete tiltak ble listet opp. Blant annet ble FNs spesialrapportør for dommeres og advokaters uavhengighet invitert til å besøke Saudi-Arabia. Myndighetene lovet å introdusere nye reguleringer for juridisk bistand og opprette en komite for å etterforske tortur og andre overgrep begått av offentlige tjenestemenn.
I tillegg fortalte viseutenriksministeren at Saudi-Arabia har planer om å etablere en statlig rapportør for brudd på menneske rettighetene og diskutere muligheten for å tillate opprettelsen av en ikke-statlig og nasjonal menneskerettighetsorganisasjon.

Amnesty International ser svært positivt på de saudiarabiske myndighetenes reaksjoner. Derfor var det med en viss skuffelse at de samme myndighetene 31. mars avviste at det eksisterte et mønster av menneskerettighetsbrudd i Saudi-Araba. Uten å referere til spesifikke overgrep som ble referert i Amnestys første rapport, hevdet de at tortur og vilkårlige arrestasjoner er forbudt ved lov og derfor ikke utgjør et mønster av overgrep, samt at rettssystemet garanterte for rettferdige rettssaker. Uttalelsen konkluderte: «Kongedømmet Saudi-Arabia anerkjenner Amnesty Internationals noble hensikter. Imidlertid mangler organisasjonens rapporter nøyaktighet og faktaopplysninger, med manglende objektivitet som resultat. Vi håper at Amnesty International kan unngå dette i fremtiden.»