– Sannheten må aldri holdes hemmelig

I fem og et halvt år satt Rebiya Kadeer innesperret i Bajiahu-fengselet i Xingjiang-provinsen i det østlige Kina. Hun var blitt dømt til åtte års fengsel for å ha "lekket statshemmeligheter" etter at hun hadde sendt avisutklipp til sin mann, Sidike Rouzi, også en tidligere politisk fange som hadde måttet emigrere til USA.

I to av årene satt hun fullstendig isolert, med forbud mot å snakke. Ingen fikk heller lov til å snakke med henne.

Men nå er stillheten brutt. Siden løslatelsen i mars i år – en løslatelse mange mener var en brikke i Kinas politiske spill i forkant av et høyt profilert besøk av USAs utenriksminister Condoleezza Rice – har Rebiya Kadeer reist land og strand med sin mann rundt for å tale uigurenes sak.

– Jeg vil ikke la trusler og frykt stanse meg. I stedet hever jeg stemmen, sier Kadeer.

Men den vevre kvinnens kampvilje har sin pris: I Kina er flere av Rebiya Kadeers 11 barn, samt venner og tidligere ansatte truet.

– De har tvunget meg til å risikere mine barns liv og helse for å kunne drive med det jeg gjør, forteller Radiya med gråt i stemmen. – De truet min sønn med at de ville knekke alle ribbeina på ham dersom han ikke undertegnet et dokument som sier at jeg skylder millioner i skatt.

Ber Norge om støtte

De fleste hadde knapt hørt om den tyrkisktalende uigurstammen i det nordvestlige Kina og den massive undertrykkingen av dem, før Rebiya Kadeer ble tildelt fjorårets Rafto-pris mens hun fortsatt satt fengslet. Først i høst kunne hun reise til Bergen og motta prisen.

Samtidig besøkte hun også Oslo, der hun blant annet hadde møter med Utenriksdepartementet og utenrikskomiteen for å sette uigurenes sak på dagsordenen.

– Uigurens situasjon er ikke kjent i verden. Informasjonen blir stengt inne i Kina. At norske myndigheter har en menneskerettsdialog med Kina er et skritt i riktig retning, men jeg vil innstendig be dem om å løfte uigursaken, sier Kadeer.

I tillegg har hun bedt norske myndigheter om å innvilge politisk asyl til uigurske flyktninger.

– Jeg vil også oppfordre norske bedrifter som driver i Kina til å bruke enhver anledning til å ta opp menneskerettighetsspørsmål, framholder hun.

"Terror" som skalkeskjul

Undertrykkelsen av uigurene foregår på mange plan, forteller Kadeer. Og de siste årene har situasjonen gått fra vondt til verre. Uigurer blir regelmessig henrettet for politisk virksomhet, befolkningen blir nektet å snakke sitt eget språk, uigurske bøker blir brent og moskeene deres stengt. Kina hevder også at uigurene bare teller åtte millioner, mens de selv mener at tallet er nærmere 20.

Kinesiske myndigheter bruker "krigen mot terror" som skalkeskjul for undertrykkingen, hevder Rebiya Kadeer. Kina er veldig opptatt av å bli anerkjent i "det gode selskap", især landene i vest, og i denne sammenhengen har terrorkrigen kommet meget beleilig.

– Etter 11. september har retorikken endret seg: "Aktivister" er blitt til "terrorister" for å legitimere angrepene mot uigurbefolkningen. Overgrepene pakkes inn i et akseptabelt felles-politisk papir, og myndighetene bruker alle triks for å legge til rette for at vestlige land og forretningspartnere kan lukke øynene for bruddene på menneskerettighetene, fremholder hun.

Også fredelig motstand blir gjenstand for forfølgelse, forteller Rebiya Kadeer. I februar i år ble en ung uigursk forfatter dømt til 10 års fengsel for å ha skrevet en historie om en due som heller ville dø enn å leve i fangenskap. I 1999 ble Tohti Tunyaz ble dømt til 11 års fengsel for å ha "oppmuntret til separatisme". Han skrev en bok om uigurenes historie.

– Men samtidig vil jeg takke menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og alle andre som legger press på myndighetene. Uten dette presset ville jeg ikke vært fri i dag. Fokuset på min person hindret trolig også at jeg ble torturert, sier Kadeer.

Kollegenes skjebne ukjent

Rebyia Kadeer var en vellykket forretningskvinne, den 7. mest velstående i Kina, og medlem av landets nasjonalforsamling, før hun ble arrestert i 1999. To år tidligere hadde hun også satt i gang "1000 mødre"-bevegelsen for å hjelpe fattige uigurske kvinner inn i forretningslivet. Ifølge Kadeer var prosjektet var en braksuksess. Nå ligger det helt brakk.

Samtidig er Kadeers egne forretninger truet. Tidligere i år stormet politiet kontorene hennes og tok med seg verdifull dokumentasjon. Samtidig ble to av hennes tidligere kollegaer fengslet. Deres skjebne er fortsatt ukjent.