Samfunnsansvar til frokost
På Civitas frokostmøte om næringslivets samfunnsansvar mente representantene fra næringslivet at de holder seg på go’fot med menneskerettighetene. Høyres Jan Tore Sanner kunne fortelle at han føler press fra næringslivet om å dempe promoteringen av de samme rettighetene.
Publisert:
2. Des 2011, kl. 14:00
|
Sist oppdatert:
5. Des 2011, kl. 15:42
Sanner startet sitt innlegg for en fullsatt sal med å konkludere at
- Hadde denne debatten vært arrangert for 5-10 år siden hadde vi vært en eksklusiv klubb her i dag.
Verden går altså framover, men Sanner kunne likevel fortelle om å føle seg presset av næringslivet til å dempe promoteringen av menneskerettigheter, særlig overfor Kina.
Fokus ble raskt rettet mot Amnestys initiativ om bindende retningslinjer for næringslivet, som Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas stilte seg heller avventende til. Han mente at Telenor allerede er innenfor de rammene Amnesty skisserer, og tilføyde:
- Men min prinsipielle holdning er at markedet ordner opp selv.
Utflytende menneskerettigheter
Norfunds representant Kjell Roland uttrykte engstelse for at debatten lett dreier seg for mye mot erklæringer og deklarasjoner og konsulentarbeid med påfølgende store papirbunker i vår del av verden.
- Begrepet menneskerettigheter kan lett bli litt utflytende. Barnet forvinner med badevannet, for å si det sånn. Vi mister synet av hva vi snakker om når vi kommer for langt ut i disse retningslinjene, sa han.
Han konstaterte videre at bindende retningslinjer trolig ikke vil passe for mellomstore og små bedrifter, noe han ikke fikk tid til å utdype noe videre.
Gode intensjoner - godt nok?
Mens Baksaas kunne berolige oss med at Telenor reiser rundt i verden med et bredt og åpent skandinavisk mindset, mente Roland at det er viktig å forstå at vi opererer i samfunn som ligger radikalt langt bak oss i utvikling.
- De aller fleste bedrifter driver så godt de kan, men det er en lang og seig prosess, fastslo han.
Anne Kristin Sydnes, tidligere direktør for Statoils menneskerettighetsarbeid og statsråd i Utenriksdepartementet, sa at det er vanskeligere å gjøre noe enn å la være å gjøre noe. Hun roste Amnesty for å fremme et pragmatisk forslag til bindende retningslinjer, mens Erik Lundeby fra NHO utfordret Amnesty på retningslinjene faktiske konsekvens hvis og når de kommer på plass.
- Bruk verktøyene!
Amnestys politiske rådgiver Beate Ekeløve-Slydal forklarte at Amnesty ikke ønsker at de bindende retningslinjene bare skal bli enda en erklæring som Roland utviste bekymring for, men at de faktisk skal ha en reell nytteverdi - et håndfast verktøy - for bedrifter.
Hun presiserte tydelig hvorfor gode intensjoner ikke er godt nok.
- Som vår næringslivsundersøkelse så tydelig viser, så er det faktisk mange verktøy som allerede foreligger, men som ikke blir brukt. Vi stusser for eksempel over at så mange norske selskaper våger å la være å foreta risikoanalyser før de går inn i sårbare områder, sa hun, og ville at bedriftene skulle vite at det fins en gruppe som kan gi dem ”drahjelp” i dette utfordrende arbeidet – en gruppe bestående for eksempel av organisasjoner som Amnesty, Transparency International og Initiativ for Etisk Handel, samt NHO og myndighetene selv.
- Dere er ikke alene! fastslo hun.
Menneskerettigheter ikke luksus
Sanner mente det var viktig å være seg oppmerksom sitt ansvar - bedriftenes for å respektere menneskerettighetene, myndighetene for å promotere dem.
- Menneskerettigheter er ikke en luksus man bare bevilger seg når man har råd, minte han om.
Det var nettopp det Amnesty-representantene skulle overbevise Nærings- og Handelsminister Trond Giske om senere samme dag, da de skulle overrekke ham Amnestys næringslivsundersøkelse og fremme forslaget til bindende retningslinjer. Og med en solid frokost innabords kan man jo få til det meste.
FROKOSTMØTE OM SAMFUNNSANSVAR
Tema: Samfunnsansvar - har norske bedrifter kontroll?
Arrangert 1. desember av tankesmia Civita.
KAMPANJEN MAKT FORPLIKTER
Amnesty krever at det innføres bindende retningslinjer for næringslivet.
Signér aksjonen på maktforplikter.amnesty.no
Les mer om næringslivets samfunnsansvar og Amnestys kampanje på
www.amnesty.no/samfunnsansvar
Se bilder fra aksjoner over hele Norge på Facebook
NETTAKSJON FOR KAMPANJEN
1. desember var ikke bare datoen for Civita-frokost og årets første kalenderlukeåpning.
Det var også dagen vi hadde fått en luke inn til Trond Giske, og overrakte ham vår næringslivsundersøkelse 2011.
I den forbindelse mobiliserte vi på nettet, og fikk bloggere og twitrere til å spre ordet om kampanjen.
- Hadde denne debatten vært arrangert for 5-10 år siden hadde vi vært en eksklusiv klubb her i dag.
Verden går altså framover, men Sanner kunne likevel fortelle om å føle seg presset av næringslivet til å dempe promoteringen av menneskerettigheter, særlig overfor Kina.
Fokus ble raskt rettet mot Amnestys initiativ om bindende retningslinjer for næringslivet, som Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas stilte seg heller avventende til. Han mente at Telenor allerede er innenfor de rammene Amnesty skisserer, og tilføyde:
- Men min prinsipielle holdning er at markedet ordner opp selv.
Utflytende menneskerettigheter
Norfunds representant Kjell Roland uttrykte engstelse for at debatten lett dreier seg for mye mot erklæringer og deklarasjoner og konsulentarbeid med påfølgende store papirbunker i vår del av verden.
- Begrepet menneskerettigheter kan lett bli litt utflytende. Barnet forvinner med badevannet, for å si det sånn. Vi mister synet av hva vi snakker om når vi kommer for langt ut i disse retningslinjene, sa han.
Han konstaterte videre at bindende retningslinjer trolig ikke vil passe for mellomstore og små bedrifter, noe han ikke fikk tid til å utdype noe videre.
Gode intensjoner - godt nok?
Mens Baksaas kunne berolige oss med at Telenor reiser rundt i verden med et bredt og åpent skandinavisk mindset, mente Roland at det er viktig å forstå at vi opererer i samfunn som ligger radikalt langt bak oss i utvikling.
- De aller fleste bedrifter driver så godt de kan, men det er en lang og seig prosess, fastslo han.
Anne Kristin Sydnes, tidligere direktør for Statoils menneskerettighetsarbeid og statsråd i Utenriksdepartementet, sa at det er vanskeligere å gjøre noe enn å la være å gjøre noe. Hun roste Amnesty for å fremme et pragmatisk forslag til bindende retningslinjer, mens Erik Lundeby fra NHO utfordret Amnesty på retningslinjene faktiske konsekvens hvis og når de kommer på plass.
- Bruk verktøyene!
Amnestys politiske rådgiver Beate Ekeløve-Slydal forklarte at Amnesty ikke ønsker at de bindende retningslinjene bare skal bli enda en erklæring som Roland utviste bekymring for, men at de faktisk skal ha en reell nytteverdi - et håndfast verktøy - for bedrifter.
Hun presiserte tydelig hvorfor gode intensjoner ikke er godt nok.
- Som vår næringslivsundersøkelse så tydelig viser, så er det faktisk mange verktøy som allerede foreligger, men som ikke blir brukt. Vi stusser for eksempel over at så mange norske selskaper våger å la være å foreta risikoanalyser før de går inn i sårbare områder, sa hun, og ville at bedriftene skulle vite at det fins en gruppe som kan gi dem ”drahjelp” i dette utfordrende arbeidet – en gruppe bestående for eksempel av organisasjoner som Amnesty, Transparency International og Initiativ for Etisk Handel, samt NHO og myndighetene selv.
- Dere er ikke alene! fastslo hun.
Menneskerettigheter ikke luksus
Sanner mente det var viktig å være seg oppmerksom sitt ansvar - bedriftenes for å respektere menneskerettighetene, myndighetene for å promotere dem.
- Menneskerettigheter er ikke en luksus man bare bevilger seg når man har råd, minte han om.
Det var nettopp det Amnesty-representantene skulle overbevise Nærings- og Handelsminister Trond Giske om senere samme dag, da de skulle overrekke ham Amnestys næringslivsundersøkelse og fremme forslaget til bindende retningslinjer. Og med en solid frokost innabords kan man jo få til det meste.
FROKOSTMØTE OM SAMFUNNSANSVAR
Tema: Samfunnsansvar - har norske bedrifter kontroll?
Arrangert 1. desember av tankesmia Civita.
KAMPANJEN MAKT FORPLIKTER
Amnesty krever at det innføres bindende retningslinjer for næringslivet.
Signér aksjonen på maktforplikter.amnesty.no
Les mer om næringslivets samfunnsansvar og Amnestys kampanje på
www.amnesty.no/samfunnsansvar
Se bilder fra aksjoner over hele Norge på Facebook
NETTAKSJON FOR KAMPANJEN
1. desember var ikke bare datoen for Civita-frokost og årets første kalenderlukeåpning.
Det var også dagen vi hadde fått en luke inn til Trond Giske, og overrakte ham vår næringslivsundersøkelse 2011.
I den forbindelse mobiliserte vi på nettet, og fikk bloggere og twitrere til å spre ordet om kampanjen.