Russland: Vold mot kvinner tas ikke på alvor

14.000 kvinner i Russland dør årlig som et resultat av vold i nære relasjoner. Det opplyser russiske myndigheter i sin femte periodiske rapport til FNs kvinnekomité. Det innebærer at det hver eneste time er en kvinne som blir drept av en slektning eller en nåværende eller tidligere partner i Russland.

Vold og hevn

Mange av kvinnene Amnesty International har vært i kontakt med under arbeidet med rapporten forteller at det er vanskelig å få beskyttelse mot mishandling og vold. De færreste tør å stå åpent fram av frykt for hevnaksjoner.

- Mange flere kvinner ville ha kontaktet myndighetene dersom de virkelig ønsket å hjelpe oss. En natt ringte jeg politiet 16 ganger, og de kom ikke en eneste gang, forteller "Liliana" til Amnestys etterforsker.

- Vold mot kvinner er ikke et privat anliggende. Det er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter som myndighetene ifølge internasjonal rett har en plikt til å forebygge, etterforske og straffe, sier Petter Eide, generalsekretær i Amnesty International Norge.

Amnesty International er svært bekymret over den omfattende aksepten av vold mot kvinner i Russland. Volden blir i liten grad betraktet som en kriminell handling. I rettsapparatet forklares og forsvares volden ved å henvise til problemer med alkohol, fattigdom og bolignød.

- Vold mot kvinner i nære relasjoner er en alvorlig krenkelse av kvinners grunnleggende rettigheter, så som retten til liv, til fysisk og psykisk integritet, og til frihet og sikkerhet. Myndighetene kan ikke fraskrive seg ansvaret for å beskytte kvinner mot vold, fastslår Petter Eide.

Ikke politisk vilje

Amnesty International er svært bekymret over den åpenbare mangelen på politisk vilje på føderalt nivå til å ta vold mot kvinner i nære relasjoner på alvor. Det er jevnt over vanskelig for kvinner som blir utsatt for mishandling og vold i nære relasjoner å få beskyttelse og støtte. Selv om det er opprettet krisesenter og krisetelefoner i enkelte byer og regioner er dette unntakene. Mange støttesentre og kvinneorganisasjoner er blitt truet med nedleggelse etter at offentlig støtte og finansiering er stanset.

- Moskva er den største byen i den russiske republikken med ti millioner innbyggere. Her finnes det ikke et eneste krisesenter der kvinner som er utsatt for vold kan søke beskyttelse. Selv et lite senter ville ha sendt et viktig signal om at myndighetene tar problemet på alvor, sier Petter Eide.

- Russiske myndigheter må følge opp sine menneskerettslige forpliktelser, og ta vold mot kvinner i nære relasjoner på alvor. Som et første skritt bør russiske myndigheter snarest følge opp anbefalingene til FNs kvinnekomité. Kvinner har rett til et liv uten vold, avslutter Eide.

Lenke til rapporten her.