Romfolk blir diskriminert og trakassert
Romfolket utsettes for systematisk diskriminering, lever ofte i fattigdom og opplever stadige brudd på menneskerettighetene.
Publisert:
16. jul 2012, kl. 15:05
|
Sist oppdatert:
18. jul 2012, kl. 12:46
De forskjellige romfolkgruppene i Europa består til sammen av mellom 10 og 12 millioner mennesker, og er en av Europas største minoritetsgrupper.
Den internasjonale romfolkdagen markeres 8.april, og minner oss på den vanskelige situasjonen mange av dem lever i per i dag.
Dårlig helse og inntekt
Amnesty International har samlet informasjon om romfolkets levevilkår i en rekke europeiske land. Romfolk har lavere inntekt, dårligere helse, verre boforhold, færre lesekyndige og høyere arbeidsledighet enn hos resten av befolkningen. I mange land har de også lavere levealder.
BAKGRUNN: Stor oversikt over levekårene til romfolket i Europa
- Det er åpenbart et problem hvis så mange mennesker i EU-land bor i slum, og det er høyt på tide at myndighetene gjør noe med det. Men tvangsfordrivelser og annen trakassering er ikke bare i strid med menneskerettighetene, det gjør også bare situasjonen verre. Det er den slags overgrep, sammen med en generell diskriminering, som er hovedårsaken for romfolkets dårlige levekår, sier politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Kador Folkvord.
Han understreker at for å gjøre noe med dette problemet, må man først få slutt på diskrimineringen og sikre at rom-folket har akkurat de samme mulighetene til å få bolig, jobb og utdanning som alle andre.
- Det store flertallet av Europas rombefolkning ønsker nemlig ikke noe annet enn å få lov til å leve helt vanlige liv, akkurat som alle andre, sier Folkvord.
Sliter med fordommer
Århundrer med institusjonell og individuell diskriminering har drevet mye av rombefolkningen til randen av samfunnet - og holder dem der. Rapporten viser at fordommene fremdeles står sterke i mange europeiske land.
- Nesten i alle sine hjemland er rom fanget i en ond sirkel av fattigdom og diskriminering. Bare på grunn av sin etniske bakgrunn hindres romfolk i å få en ordentlig utdanning, regulære jobber eller regulære bosteder. Lokale politikere trakasserer og fordriver dem for å skåre poeng hos sine egne, fordomsfulle velgere. Og så bruker man bilder av slitne romleire og fattige rombarn som "bevis" for hvor vanskelig det er å integrere dem, sier Folkvord.
Håp om endring
Urettferdig behandling i rettssystemet og systematisk segregering i skolen dukker stadig opp i Amnestys research om romfolk.
- Det største håpet for en positiv forandring for Europas rombefolkning er at de selv lærer seg å bruke lover og rettsstaten til å forsvare seg. Etter flere hundre års historie med brutal forfølgelse eller til og med folkemord, har romfolket lært seg at myndigheter og statlige institusjoner er fiendtlige, noe man burde holde seg unna så godt man kan, sier Folkvord.
Lærer om menneskeretttigheter
Men nå begynner rom å organisere seg i stadig større grad og delvis på tvers av grensene, for å ta i bruk virkemidlene den moderne rettsstaten åpner for, inkludert europeisk menneskerettighetslov. Amnesty har et godt samarbeid med romgrupper i flere land, og forsøker å hjelpe dem med å lære seg bruken av menneskerettighetene.
- Når for eksempel lokale domstoler i Slovakia pålegger skolelederne å la være å samle rombarn i spesialklasser der de blir behandlet som andreklasses elever, er det et kjempeviktig signal både for skolemyndighetene og befolkningen forøvrig. Antakeligvis har det større virkning enn en dom fra den europeiske menneskerettighetsdomstol ,som kan bruke lang tid før den skaper forandring helt på lokalt plan, sier Folkvord.
DETTE ER SAKEN:
I byen Baia Mare i Romania ble flere titalls familier kastet ut fra skurene de bodde i og flyttet til et falleferdig hus i utkanten av byen, ved siden av byens søppelfylling. Claudia Linda Greta (29) var en av dem. Hun har tre barn:
Den internasjonale romfolkdagen markeres 8.april, og minner oss på den vanskelige situasjonen mange av dem lever i per i dag.
Dårlig helse og inntekt
Amnesty International har samlet informasjon om romfolkets levevilkår i en rekke europeiske land. Romfolk har lavere inntekt, dårligere helse, verre boforhold, færre lesekyndige og høyere arbeidsledighet enn hos resten av befolkningen. I mange land har de også lavere levealder.
BAKGRUNN: Stor oversikt over levekårene til romfolket i Europa
- Det er åpenbart et problem hvis så mange mennesker i EU-land bor i slum, og det er høyt på tide at myndighetene gjør noe med det. Men tvangsfordrivelser og annen trakassering er ikke bare i strid med menneskerettighetene, det gjør også bare situasjonen verre. Det er den slags overgrep, sammen med en generell diskriminering, som er hovedårsaken for romfolkets dårlige levekår, sier politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Kador Folkvord.
Han understreker at for å gjøre noe med dette problemet, må man først få slutt på diskrimineringen og sikre at rom-folket har akkurat de samme mulighetene til å få bolig, jobb og utdanning som alle andre.
- Det store flertallet av Europas rombefolkning ønsker nemlig ikke noe annet enn å få lov til å leve helt vanlige liv, akkurat som alle andre, sier Folkvord.
Sliter med fordommer
Århundrer med institusjonell og individuell diskriminering har drevet mye av rombefolkningen til randen av samfunnet - og holder dem der. Rapporten viser at fordommene fremdeles står sterke i mange europeiske land.
- Nesten i alle sine hjemland er rom fanget i en ond sirkel av fattigdom og diskriminering. Bare på grunn av sin etniske bakgrunn hindres romfolk i å få en ordentlig utdanning, regulære jobber eller regulære bosteder. Lokale politikere trakasserer og fordriver dem for å skåre poeng hos sine egne, fordomsfulle velgere. Og så bruker man bilder av slitne romleire og fattige rombarn som "bevis" for hvor vanskelig det er å integrere dem, sier Folkvord.
Håp om endring
Urettferdig behandling i rettssystemet og systematisk segregering i skolen dukker stadig opp i Amnestys research om romfolk.
- Det største håpet for en positiv forandring for Europas rombefolkning er at de selv lærer seg å bruke lover og rettsstaten til å forsvare seg. Etter flere hundre års historie med brutal forfølgelse eller til og med folkemord, har romfolket lært seg at myndigheter og statlige institusjoner er fiendtlige, noe man burde holde seg unna så godt man kan, sier Folkvord.
Lærer om menneskeretttigheter
Men nå begynner rom å organisere seg i stadig større grad og delvis på tvers av grensene, for å ta i bruk virkemidlene den moderne rettsstaten åpner for, inkludert europeisk menneskerettighetslov. Amnesty har et godt samarbeid med romgrupper i flere land, og forsøker å hjelpe dem med å lære seg bruken av menneskerettighetene.
- Når for eksempel lokale domstoler i Slovakia pålegger skolelederne å la være å samle rombarn i spesialklasser der de blir behandlet som andreklasses elever, er det et kjempeviktig signal både for skolemyndighetene og befolkningen forøvrig. Antakeligvis har det større virkning enn en dom fra den europeiske menneskerettighetsdomstol ,som kan bruke lang tid før den skaper forandring helt på lokalt plan, sier Folkvord.
DETTE ER SAKEN:
- 8. april markeres den internasjonale romfolkdagen.
- Amnesty Internasjonal har samlet omfattende informasjon om romfolkets levevilkår i Europa.
- 1 av 5 romfolk var i 2008 ofre for rasistisk motivert kriminalitet: Vold (inkludert drap), trusler, brannanslag og annen alvorlig trakassering.
- I enkelte land lever over halvparten av romfolket i alvorlig fattigdom.
- Omfattende diskriminering og segregering av rombarn på skolene er en av hovedårsakene for rombefolkningens vedvarende fattigdom.
- Over hele Europa tvangsflyttes romfolk fra sine bosetninger av ulike årsaker.
- Befolkningstallene i denne rapporten er hentet fra Europarådet.
- Begrepet romfolket som den brukes her inkluderer også mange mindre grupper: sinti, kale, travellers, dom, lom og grupper som identifiserer seg selv som sigøynere.
I byen Baia Mare i Romania ble flere titalls familier kastet ut fra skurene de bodde i og flyttet til et falleferdig hus i utkanten av byen, ved siden av byens søppelfylling. Claudia Linda Greta (29) var en av dem. Hun har tre barn:
- ”Det var mye politi, journalister og kommuneansatte til stede den morgenen de rev husene våre. Jeg husker at det var bitende kaldt. Ingen sov og alle lysene var på. Jeg registerte at lysene var på nedover hele gata.”
- ”En dame fra kommunene skrek at de som ikke forlot husene ville bli satt på gata. Hun sa det igjen og igjen.”
- ”Mesteparten av tingene våre ble ødelagt. Vi hadde noen gullfisk som mannen min og barna mine var veldig glade i. Vi la dem i en glassbolle og tok dem med i bilen, men en fisk døde fordi det var så kaldt”.
- ”Da jeg først så det nye huset var det som helvete på jord. Det kunne ikke bli verre. Og det er her vi bor nå, ni personer på 16 kvadratmeter. Hver morgen står jeg opp og ser ut vinduet: søppelfyllingen. En tykk, stankende røyk legger seg over alt. Og det er denne luften vi puster”.