REAP: Moldova ser mot vest

Mellom øst og vest

Amnesty International Norge er på besøk i Moldova for å besøke et nytt REAP-prosjekt (se faktaboks). Målet er å bli kjent med Amnesty International Moldova, som skal gjennomføre prosjektet, og å få et innblikk i arbeidet til andre menneskerettighetsorganisasjoner, spesielt hva de gjør innenfor undervisning.

- Jeg håper jeg lever så lenge at jeg får oppleve at menneskerettighetene blir like respekterte i Moldova som de er i Skandinavia, sier Raisa Apoliscii.

Hun er leder for Moldovas forholdsvis nyopprettede Senter for Menneskerettigheter i hovedstaden Chisinau.

Moldova er et lite, smalt land mellom Romania og Ukraina. Landet var en del av Sovjetunionen fra slutten av 2. verdenskrig, og etter nesten femten år som selvstendig republikk er landet fortsatt preget av sovjetisk kultur.

Vil nærme seg vest

Men Moldova ønsker å nærme seg Vest-Europa. De har blant annet ratifisert Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen og vil gjerne bli en del av det europeiske fellesskapet. Utdanningsminister Victor Tvircun bekrefter i møte med Amnesty Norge at Moldova er på vei til å bli et demokrati, men at de må gjøre mer for å tilpasse seg europeisk lovgivning.

Da må de, mener han, få et bedre system for å hindre menneskerettighetsbrudd.

Et viktig skritt tok parlamentet i 1997 da de vedtok loven om «Parliamentary Advocates» - «menneskerettighetsombud» - og opprettelsen av Senter for Menneskerettigheter i 1998.

Ombud og senter for menneskerettigheter

Ivan Cucu er en av tre menneskerettighetsombud. Han møter Amnesty Norge i senteret og forteller om sine oppgaver og de utfordringene de møter.

- Jeg velger å definere utfordringene i Moldova som både subjektive og objektive hindringer for menneskerettighetene. De objektive er først og fremst den økonomiske ulikheten i samfunnet. Moldova er et av Europas fattigste land med få, men svært rike mennesker. Dessuten er arbeidsledigheten skyhøy og kriminaliteten utbredt. De subjektive hindringene er folks egne holdninger. I Sovjet-tiden var det forbudt å nevne menneskerettighetene, og den gamle mentaliteten gjør seg fortsatt gjeldende, spesielt i den eldre delen av befolkningen, forklarer Cucu.

Ombudene i Senter for Menneskerettigheter opererer uavhengig av parlamentet, presidenten og myndigheter på alle nivåer.

- Den viktigste oppgaven er å ta imot og behandle klager fra befolkningen som henvender seg til klagesentrene i de fire største byene. Vi får flest klager på brutal behandling i varetekt, forteller Raisa Apoloscii, en annen av menneskerettighetsombudene.

Amnesty Internationals årsrapport fra 2005 forteller at tortur og mishandling er Amnestys største bekymring når det gjelder Moldova. At det er vel begrunnet, fikk Amnesty Norge bekreftet under vårt besøk på Memoria Senter for Rehabilitering av Torturofre. Der er ventelistene er lange og behovet for behandling omfattende og komplisert.

- Andre vanlige klager er manglende tilgang til rettssystemet og sosiale rettigheter, sier Apoloscii. Opplysningsarbeid og opplæring er også viktige aktiviteter for senteret.

Økende interesse

Raisa Apoloscii forteller at unge mennesker viser økende interesse for menneskerettighetene, og at dette er oppmuntrende i senterets bevisstgjøringsarbeid. Skoler og universiteter inviterer dem stadig oftere for å snakke om menneskerettighetene. Problemet er bare at dette blir engangsbesøk uten mulighet til å gå i dybden på temaet. Her mener Senter for Menneskerettigheter at Amnesty International Moldovas menneskerettighetsundervisning har en viktig rolle å spille og vil gjerne samarbeide med dem for å gi menneskerettighetene en skikkelig forankring i moldovsk skole.

Menneskerettigheter på læreplanen

Amnesty International Moldova er en liten, men svært energisk, engasjert og høyt kvalifisert gruppe mennesker. De er aktive og godt synlige i det moldovske samfunnet og nyter stor tillit blant frivillige organisasjoner og hos myndighetene.

Nå har de satt i gang et undervisningsprosjekt for skoleverket på grunnlag av en samarbeidsavtale med Undervisningsministeriet og med støtte fra REAP-programmet i Amnesty International Norge.

Elevene ved skolen Lyceum Ion Creanga i hovedstaden Chisinau skal delta i Amnesty International Moldovas undervisningsprosjekt om menneskerettighetene. Elevene vil være mer aktive når læreren i prosjektet tar i bruk sine mange interaktive og kreative undervisningsmetoder.

De har knyttet til seg erfarne lærere som allerede er i gang med å undervise andre utvalgte lærere i tema og metode. Sammen vil alle disse prøve ut og utvikle over de neste tre årene det de kaller en «menneskerettighetsdisiplin», det vil si både læreplan, metode og undervisningsmateriale som er tilpasset moldovsk skolehverdag.

Målet er å gjøre denne disiplinen til en integrert del av eksisterende fag, eller helst kunne tilby det som valgfag.

Prosjektet vil samarbeide med Senter for Menneskerettigheter og andre organisasjoner som har som målsetning å gi moldoverne en bedre forståelse av hva menneskerettighetene betyr for hver enkelt og hva de selv kan gjøre for å beskytte dem.

Vibeke Eikås er rådgiver i Amnesty International Norge

REAP (Rights-Education-Action Programme)

• Globalt program for menneskerettighetsundervisning i Sør og Øst gjennom lokale Amnesty-seksjoner

• Etablert med midler fra TV-aksjonen 1999 "Din innsats – andres frihet", totalt 20 mill. kr. pluss renter

• Administreres av Amnesty International Norge, Oslo, men med et internasjonalt styre

• Omfatter prosjekter i ti land: Marokko, Polen, Sør-Afrika, India, Thailand, Tyrkia, Israel, Slovenia, Russland og Moldova, mens Argentina og Malaysia sannsynligvis vil starte i 2006

• Prosjektene velger ulike målgrupper, avhengig av behov og muligheter, men alle satser på å lære opp såkalte "multipliers", dvs. mennesker som når fram til eller påvirker mange andre

Moldova

• Moldova, uavhengig republikk fra 1991

• Areal 33 843 km2

• Ca. 4,4 mill. innbyggere, inkl. 580 000 i Transnistria og over 500 000 i utlandet

• Hovedstad Chisinau, ca. 800 000 innbyggere

• BNP pr. innbygger 590 (2004), laveste i Europa på UNDPs Human Development Index 2005

• Flerpartisystem. Kommunistene (PCRM) fikk flertall ved valgene i 2001 og 2005.

• President: Vladimir Voronin