samer med lenker demonstrerer
Norge, Sverige og Finland gjør ikke nok for å ivareta urfolksrettigheter i naturinngrep knyttet til det grønne skiftet. Det framgår av Amnesty Internationals og den samiske organisasjonen Samerådets nye rapport.

Amnesty International og Samerådet har vurdert lov- og regelverk knyttet til naturinngrep for mineralutvinning og energiproduksjon i samiske områder i forhold til urfolks rett til fritt forhåndsinformert samtykke (FPIC).

Amnesty og Samerådet har også sett nærmere på tre ulike eksempler på naturinngrep som er planlagt eller gjennomført uten at myndighetene har respektert manglende samtykke fra de berørte samene.

Om rapporten

Amnestys rapport "Just transition or green colonialism?"
 

Rapporten “Just Transition or Green colonialism”? How mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threatening Indigenous Sámi livelihoods and culture in Sweden, Norway and Finland, handler om klimarettferdighet i et urfolksperspektiv.

Den beskriver hvordan klimaendringene truer samenes kultur og eksistens på to måter:

  1. Direkte gjennom miljøpåvirkninger som endringer i værforhold og økosystemer
  2. Indirekte gjennom økning i energi- og ressursutvinningsprosjekter i Sápmi, som kalles "grønn" utvikling og "ren" energiomstilling

Rapporten foreslår hvordan Norges, Sverige og Finland kan styrke sine beslutningsprosesser ved å oppfylle urfolks rett til et fritt, forhåndsinformert samtykke.

Klimaendringer og urfolk

Klimaendringene er vår tids største miljøkrise, men også en menneskerettighetskrise. Klimaendringene har globale konsekvenser, men rammer sårbare land, mennesker og lokalsamfunn hardest. Urfolk i Arktis, inkludert samene, er spesielt utsatte og blant de første som opplever konsekvensene av klimaendringene.

Amnesty mener at en rettferdig omstilling forutsetter respekt for menneskerettighetene. Verden står overfor et vippepunkt, og alle stater må intensivere arbeidet med å bekjempe klimaendringene. Klimautslippene må reduseres raskt, men dette kan ikke skje på bekostning av dem som allerede rammes hardest. Du kan lese mer om Amnesty Internationals arbeid med klima og menneskerettigheter her.

Klimakrisen påvirker globalt, men Arktis varmes opp nesten fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. For samene i Norge, Sverige og Finland fører klimaendringer til større utfordringer knyttet til arealbruk. Store industriprosjekter begrunnes ofte som en del av overgangen fra fossil energi. For samiske tradisjonelle næringer kan slike prosjekter være ødeleggende, og føre til konflikter mellom samiske samfunn og statlige myndigheter.

Samiske rettigheter

De tradisjonelle samiske næringene, som reindrift, har et menneskerettslig vern fordi de er språk- og kulturbærende. Minoriteters rett til å utøve sin kultur er bl.a. beskyttet gjennom FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27. Om naturgrunnlaget for samiske tradisjonelle næringer ødelegges, så ødelegges også grunnlaget for kulturen. Myndighetene i Norge, Sverige og Finland har et ansvar for å beskytte naturgrunnlaget for samisk kultur, og i rapporten er det anbefalinger om hvordan de kan styrke denne beskyttelsen.

Samenes rettigheter som minoritet og urfolk er forankret i internasjonal folkerett. Urfolk har rett til selvbestemmelse og til å kunne avgjøre sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. Urfolks rett til språklig og kulturell autonomi er en viktig del av dette. Urfolk har rett til å delta i beslutninger om saker som påvirker deres liv gjennom retten til fritt forhåndsinformert samtykke (FPIC).

Brudd på urfolks rettigheter: tre eksempler

Rapporten tar for seg tre case-studier, vindkraftverkene på Fosen på norsk side, en planlagt nikkel-gruve i Rönnbäck på svensk side og søknader om mineralutvinning i Käsivarsi-området på finsk side.

Skjermdump av et kart

Amnesty og Samerådet har undersøkt beslutningsprosessene i disse tre sakene, som alle i følge autoritative kilder innebærer menneskerettighetsbrudd eller risiko for menneskerettighetsbrudd. Undersøkelsene våre viser hvordan samiske rettighetshavere opplever økende og kumulativt arealpress knyttet til prosjekter definert som er en del av det såkalte grønne skiftet.

Hva bør Norge, Sverige og Finland gjøre for å forhindre nye menneskerettighetsbrudd i samiske områder?

Amnesty International og Samerådet oppfordrer regjeringene i Sverige, Finland og Norge til å styrke lovgivningen ved å stille krav til fritt forhåndsinformert samtykke før iverksetting av prosjekter som vesentlig påvirker samiske rettigheter. Samiske rettighetshavere må kunne delta effektivt i konsultasjonsprosesser som inkluderer respekten for deres menneskerettigheter, verdier og kultur.

En rettferdig energiomstilling må være i samsvar med menneskerettighetene og respektere samenes rettigheter. Samisk kultur og tradisjonell kunnskap må være en del av løsningen på klimakrisen, ikke en salderingspost i klimaregnskapet.

Inntil endringer i lover og regelverk som ivaretar dette er på plass, så må myndighetene i Norge, Sverige og Finland være føre var, og ikke tillate naturinngrep knyttet til nye energi- og mineralprosjekter uten at fritt forhåndsinformert samtykke er innhentet fra berørte samiske rettighetshavere.

Om Fosen-saken

Fosen-saken førte til en årelang konflikt og stor menneskelig belastning for samene på Fosen. Selv om det nå er inngått avtaler som avslutter menneskerettighetsbruddene på Fosen, så er menneskerettighetsbruddet ikke reparert før løftet om nye vinterbeiter for Fosen-samene er oppfylt.

Reinsdyr og en mann i midten av dem
Foto: Erik Nylander / WEI

Amnesty og Samerådet har følgende anbefalinger til Norge om oppfølging av Fosen-saken:

  • Ta initiativ til en uavhengig granskning av Fosen-saken, for å identifisere læringspunkter og forebygge framtidige menneskerettighetsbrudd.
  • Raskt følge opp arbeidet med å tilrettelegge for erstatningsland for vinterbeite for Nord- og Sør-Fosen sijte, som en del av reparasjonen av menneskerettighetsbruddet de ble rammet av.
  • Styrke vernet av de resterende beiteområdene til på Fosen, for å forhindre nye arealinngrep uten fritt, forhåndsinformert samtykke fra rettighetshaverne.
  • Stanse videre planer om vindkraftutvikling i Fovsen Njaarke uten samiske rettighetshaveres frie forhåndsinformerte samtykke.


Usikkerhet knyttet til pågående og framtidig arealbruk er utmattende og frustrerende for samiske rettighetshavere, og hindrer utviklingen av samisk kultur og tradisjonelle næringer.

Manglende forståelse for og hensyn til samisk kultur hos myndighetene, og ubalanse i makt og ressurser begrenser effektiv samisk deltakelse i beslutningsprosesser. Dette øker risikoen for menneskerettighetsbrudd, og gjør også reparasjon av menneskerettighetsbrudd vanskeligere.

Hva kan vi gjøre for å forhindre nye Fosen-saker i Norge?

Norge har styrket lovgivningen om samers rett til konsultasjoner, men den menneskerettslige beskyttelsen mot naturinngrep i samiske bruksområder trenger fortsatt å styrkes. Det lanseres stadig nye planer for vindkraft på land og mineralutvinning i samiske områder. Hvordan kan vi sikre at norske myndigheter lærer av hva som gikk galt i Fosen-saken, og gjøre en bedre jobb for å beskytte samers menneskerettigheter?

Amnesty og Samerådet har følgende anbefalinger til Norge om naturinngrep i samiske områder:

  • Krav om uavhengige konsekvensutredninger som inkludere samisk tradisjonell kunnskap.
  • Utvikle prosedyrer for vurderinger knyttet til FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter artikkel 27, for å beskytte samenes rett til å utøve sin kultur.
  • Kartlegge og overvåke naturgrunnlaget for samisk kultur i samarbeid med samene.
  • Avverge muligheten for forhåndstiltredelse før gyldigheten av en tillatelse er rettslig avklart.
  • Bidra til forskning på kumulative konsekvenser av vindkraftutvikling i samiske områder på samisk kultur og næringer.

Amnesty har lansert en underskriftsaksjon som krever at Norge gjør alt i sin makt for å forhindre nye menneskerettighetsbrudd i Sápmi!

Nå trenger vi din signatur:

Norge risikerer å bryte menneskerettighetene igjen, og det må vi forhindre!

Signer vår underskriftsaksjon her:

Metodikk:

Amnestys og Samerådets rapport er basert på dokumentstudier, inkludert analyser av relevant lov- og regelverk knyttet til beslutnings- og konsultasjonsprosesser i både Norge, Sverige og Finland.

Beskrivelsen av de tre casestudiene som er omtalt i rapporten er basert på studier av offentlige dokumenter og andre skriftlige kilder, og muntlige intervjuer, enten personlig, via telefon eller på nett.

Amnesty og Samerådet har informert myndighetene i Norge, Sverige og Finland om arbeidet med rapporten, og har mottatt kommentarer som er nærmere gjengitt i rapporten.