Rapport fra Kina: Tortur og tvungne tilståelser

Det kommer fram i en ny rapport fra Amnesty International. Rapporten, som blir publisert under en uke før Kina skal opp til høring for FNs torturkomité, slår fast at Kinas strafferettssystem fremdeles baserer seg på tvungne tilståelser fremkommet under tortur og mishandling. Advokater som fremmer anklager om slike overgrep blir ofte selv truet, trakassert eller torturert.

Kina har i de siste årene sett en rekke reformer som skulle redusere risikoen for tortur under etterforskningen av straffesaker. I realiteten har det imidlertid blitt lite forandring. Som Amnestys rapport "No End in Sight" dokumenterer, er det å torturere mistenkte for å få dem til å tilstå fortsatt en vanlig praksis på politistasjoner over hele landet.

- I et system der selv advokater kan risikere å ende opp med å bli torturert av politiet, hva slags håp kan da en helt vanlig tiltalt ha, spør Patrick Poon, Kina-etterforsker i Amnesty International.

Spent fast og banket opp

Tang Jitian, en tidligere aktor og avokat fra Beijing, fortalte Amnestys etterforskere hvordan han selv ble torturert av det lokale sikkerhetspolitiet i mars 2014 etter at han og tre andre advokater var i ferd med å granske påstander om tortur i et hemmelig forvaringssenter kjent som et «sort fengsel» i Jiansanjian i det nordøstlige Kina.

- Jeg ble spent fast i en jernstokk, slått i ansiktet, sparket i leggene og slått så hardt i hodet med en full plastflaske at jeg besvimte, forteller han. Etterpå fikk han en hette over hodet, armene ble bundet bak ryggen med håndjern, og i den stillingen ble han heist opp fra gulvet etter håndleddene mens politiet banket løs på ham.

Yu Wensheng, også en advokat fra Beijing, ble arrestert den 13. oktober 2014 og ble internert i 99 dager av politiet. Han fortalte Amnesty at han ble avhørt circa 200 ganger. Ti tjenestemenn fra sikkerhetspolitiet jobbet i tre timers skift og delte på å avhøre ham hver dag. Håndleddene var festet bak ryggen hans, og håndjernene var med hensikt gjort for stramme.

- Hendene mine var oppsvulmet, og jeg hadde så vondt at jeg ønsket å dø. Politimennene rykket ofte i håndjernene, og det gjorde så vondt at jeg måtte skrike, forteller han.

Ubegrenset og ukontrollert makt

I et system der staten, og ikke minst Kommunistpartiet, har ubegrenset makt og slipper å måtte stå til ansvar for sine handlinger, tilbyr rettsstatlige institusjoner lite beskyttelse mot maktmisbruk. Vanlige kinesere som er utsatt for overgrep, og advokater som er modige nok til å prøve å forsvare dem med loven i hånden, har oddsene mot seg.

- Et rettssystem som ikke er uavhengig, der politiet har all makt og der det ikke finnes instanser som kan slå alarm når tiltaltes rettigheter blir tråkket på, bidrar ikke til å stanse den systematiske bruken av tortur og mishandling som skjer i Kina. Dersom regjeringen mener alvor med å forbedre menneskerettighetssituasjonen i landet, må den starte med å holde lovens håndhevere ansvarlig for de overgrepene de begår.

- For politiet er det å oppnå en tilståelse fremdeles den beste måten å sikre en domfellelse. Fram til advokater fritt kan gjøre jobben sin uten frykt for represalier og tortur vil torturen fortsette å florere i Kina.

Fanger banker opp fanger

Amnestys rapport dokumenter bruk av tortur i varetekt utført av politi og av medfanger som blir beordret til å banke opp fangene. Blant de mer avanserte torturredskaper som brukes er såkalte tigerbenker der offerets ben blir stramt bundet til en benk. Murstein blir gradvis lagt under hans eller hennes føtter slik at beina blir tvunget bakover. Fangene blir også fratatt søvn over lange perioder, og de blir nektet mat og vann.

Ifølge jurister Amnesty har hatt kontakt med, brukes tortur spesielt ofte mot personer som er arrestert for å ha kritisert myndighetene, medlemmer av bestemte etniske grupper som tibetanere og uigurer og personer som er mistenkt for forbudte religiøse aktiviteter. Gjennom tvungne "tilståelser" prøver sikkerhetsapparet å "bevise" at vedkommende er farlige kriminelle.

Medlemmer av disse gruppene er også spesielt ofte rammet av langvarig frihetsberøvelse uten tiltale eller dom. Selv om den mest notoriske av disse, kjent som "omskolering gjennom arbeid", er offisielt blitt avskaffet, har kinesisk politi fortsatt adgang til flere andre former for vilkårlig fengsling.

Rapporter viser at kinesisk politi i stadig større grad benytter seg av såkalt "overvåket internering på designerte steder". Dette ble lovfestet i 2013, delvis for å erstatte omskolering gjennom arbeid.

Under dette systemet kan personer som er mistenkt for terror, større bestikkelser eller forbrytelser mot statens sikkerhet bli anholdt utenfor det offisielle fengselsystemet på et hemmelig sted i opp til seks måneder. Mange av de som blir anholdt under denne bestemmelsen er menneskerettighetsforkjempere eller deres advokater. Fangene blir nektet enhver kontakt med uteverden og er derfor spesielt utsatt for tortur og annen mishandling.

Hyppig i bruk er også såkalte svarte fengsler, gjerne vanlige leiligheter eller hotellrom der politi holder folk innesperret i full isolasjon. Bruken av svarte fengsler ble avviklet i 1990-tallet, men de ble gjeninnført i samnenheng med sommer-OL i Beijing der de ble brukt for å fjerne personer som OL-turistene ikke skulle få møte, alt fra uteliggere til dissidenter. Også i disse svarte fengslene er bruk av tortur regelen heller enn unntaket.

Til tross for flere runder med reformer siden 2010 er bestemmelsene mot tortur fortsatt utilstrekkelig i kinesisk lov, og langt fra standarden som er definert gjennom FNs torturkonvensjon som Kina har sluttet seg til. Den kinesiske definisjonen av tortur er veldig snever og dreier seg stort sett om tortur for å oppnå tilståelser eller vitneuttalelser. Loven omtaler bare fysisk, ikke psykisk, tortur, noe som har ført til en økning av torturmetoder som ikke ettelater synlige fysiske skader. I tillegg omfatter torturbegrepet bare handlinger som er direkte utført av en offentlig tjenesteperson, ikke for eksempel tilfeller der fanger blir banket opp av medfanger etter ordre fra fengselspersonalet eller politi.

Den viktigste årsaken for den omfattende bruken av tortur i Kina er imidlertid ikke svake lovbestemmelser, men det at loven uansett ikke håndheves i praksis. Så lenge torturistene er nesten garantert straffefrihet mens de som anmelder tortur straffes hardt, og så lenge domstolene stort sett ignorerer (eller blir beordret til å ignorere) påstander om at bevis er tvunget frem under tortur, vil tortur fortsette å være et viktig og hyppig brukt instrument for undertrykkelsen av menneskerettighetene i Kina.