Rapport fra Global Assembly 2019

Global Assembly (GA), Amnesty Internationals globale årsmøte, fant sted i Johannesburg, Sør-Afrika, i starten av august, og her er en liten rapport.
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 7. aug 2019, kl. 14:46 | Sist oppdatert: 16. aug 2019, kl. 13:30

Det var spesielt å være i Sør-Afrika for denne samlingen der menneskerettighetene er utgangspunktet. Det sør-afrikanske samfunnet er fortsatt preget av store forskjeller, selv om landet i år feirer 25 år siden slutten på apartheid og starten på demokrati og en grunnlov som holder menneskerettigheter høyt. Amnesty i Sør-Afrika har en pågående kampanje som handler om forskjeller i utdanningssystemet: Nesten halvparten av elevene fullfører ikke grunnskolen, og 46 % av skolene mangler trygge toalettfasiliteter. Les mer og signer aksjonen her: https://signthesmileoff.co.za/

I Sør-Afrika har de ikke bare en kvinnedag – hele måneden august er dedikert kvinner hvert år, med et høydepunkt 9. august til minne om kvinnemarsjen i Sør-Afrika i 1956. Vi fikk muligheten til å delta på en fantastisk aksjon i Pretoria i forbindelse med kvinnemåneden. To strålende og beintøffe kvinner fremførte sterke historier om vold mot kvinner i diktform, såkalt Poetry-slam. Kvinnene som opptrådte utstrålte en styrke, kampvilje og positivitet som gir tro på en bedre fremtid. Vi fikk også oppleve det beste av afrikansk musikk i løpet av helgen, inkludert både rap og gospel.

Global Assembly deltakere på en markering mot vold mot kvinner i Sør Afrika.

Årets møte innledet med å se bakover, og det internasjonale styret måtte redegjøre for to kriser som har rammet Amnesty dette året, både hvordan de kunne skje og hva de skal gjøre for å unngå at det skjer igjen. Den ene krisen er økonomisk, og dreier om at man ved starten av året lå an til et underskudd på mer enn 7 millioner pund i 2019. Det skyldtes en stor avsetning til fundraising, samtidig med sviktende inntekter. Det har gjort at det internasjonale sekretariatet må si opp et hundretalls ansatte, til tross for andre tiltak og ekstra økonomiske bidrag fra blant andre Amnesty Norge.

En annen intern utfordring som var viet en del plass på møtet var avsløringene av dårlig arbeidsmiljø og en uønsket kultur i det internasjonale sekretariatet. Dette har kommet frem etter granskninger som ble gjennomført etter selvmordet til Gaëtan Mootoo, en etterforsker som jobbet for Amnesty. Et stort arbeid er iverksatt for å gjøre endringer i ledelse, strukturer og kultur for å sikre at hele Amnesty blir en inkluderende og positiv organisasjon for både ansatte og medlemmer.

Deretter var det tid for å se fremover, og et helt sentralt tema på møtet var spørsmålet om hvordan Amnestys nye strategi skal se ut. Hvordan skal Amnesty fokusere og forandre seg for å kunne ha større påvirkning i en verden med stadig nye angrep på menneskerettighetene? Mange forslag og ideer har kommet opp i denne debatten, og fra Norges side har vi vært opptatt av å holde fast ved Amnestys sentrale metode om solid etterforskning som grunnlag for arbeidet vi gjør, og vi har fremholdt fremveksten av autoritære ledere som en hovedutfordring Amnesty bør jobbe med. Et dokument utarbeidet av Amnesty Norge har blitt sirkulert i den globale bevegelsen, og har fått mye oppmerksomhet. Vi fikk erfare på møtet at dette arbeidet har hatt påvirkning, blant annet var mange av våre innspill reflektert i talen holdt av generalsekretær Kumi Naidoo.

Den norske delegasjonen besto av Kjetil Haanes, John Peder Egenæs og Thea Schjødt. Styreleder Kjetil er Norges standing representative, og var på møtet også gitt rettigheter til å stemme på vegne av Amnesty Finland.

Det er nok likevel en del ulike meninger om hvilken retning Amnesty skal gå i fremover. Den mest tydelige demonstrasjonen av det kom gjennom en øvelse der alle i møtesalen med telefonen sin skulle stemme «enig» eller «uenig» på noen kontroversielle påstander. For eksempel var det et knapt flertall, 44 %, som svarte at de var enig i påstanden: «Konseptet om menneskerettigheter er utdatert. Vi trenger et nytt språk for å kunne møte dagens virkelighet». 42 % var uenig, mens resten svarte at de var usikre. Så her er det fremdeles mye som er åpent. Vi takker for innspillene vi allerede har fått fra medlemmene våre i Norge, og ser frem til videre diskusjoner med dere om strategi fremover.

Amnesty er uansett nødt til å tilpasse seg, og ett av temaene som vokser frem er klimaendringer. Det betyr ikke at Amnesty skal bli en miljøorganisasjon, men at vi skal bruke noe av vår kapasitet og kompetanse på å støtte arbeidet for klimaet, der vi kan bringe merverdi. For å ha troverdighet i klimakampen må vi også se på hva vi gjør internt for å redusere våre egne klimautslipp. Global Assembly vedtok at det skal utarbeides en plan for å gjøre Amnesty klimanøytral innen 2035. Det innebærer at vi skal bli enda mer bevisste, og vi skal blant annet frivillig forplikte oss til å redusere utslipp fra flyreiser med 30 % og så langt som mulig unngå å benytte fly på reiser under 6 timer.

Den mest sentrale policy-diskusjonen på GA handlet om militær okkupasjon. I 2017 ble det besluttet at Amnesty skal utarbeide en policy for å ta stilling til militær okkupasjon under visse forutsetninger. Bakgrunnen er et ønske om å kunne kritisere årsakene (okkupasjonen) og ikke bare symptomene (menneskerettighetsbruddene) i situasjoner slik som den i de okkuperte palestinske områdene. Tradisjonelt har Amnesty ikke tatt stilling på denne måten, på grunn av vårt ønske om å oppfattes upartisk. På bakgrunn blant annet av tilbakemeldinger på medlemsmøtet vårt i våres var vi opptatt av at det skal være en høy terskel for at Amnesty skal engasjere seg på denne måten, nettopp av hensyn til å bevare Amnestys uavhengighet. Når policyen blir endelig ferdigstilt, er det sannsynlig at Amnesty vil ta stilling til enkelte militære okkupasjoner. Slike beslutninger skal tas i dialog med representanter fra de forskjellige medlemslandene.

En annen viktig post på programmet på Global Assembly er valg av medlemmer til det internasjonale styret og andre sentrale internasjonale verv. Det nye internasjonale styret består av Peter Fa’afiu fra New Zealand, Anjula Sing Bais fra Malaysia, Lulu V. Barrera fra Mexico og Ritz Lee fra Filippinene. Aniket Shah fra USA er ny kasserer. Fra før av sitter Sarah Beamish (Canada), Greg Marsh (UK), Fabiola Gutièrrez Arce (Peru) og Vincent Adzahlie-Mensah (Ghana) i styret. Kristin Høgdahl fra Norge var ikke på valg, og fortsetter som leder av den internasjonale valgkomiteen. Vår norske representant i styret, Rune Arctander, gikk av etter å ha gjort en stor og viktig innsats der over flere år, som vi er svært takknemlige for.