Ramallah: Skolegang med livet som innsats

Evangelical School of Hope i Palestina er vennskapsskolen til Grefsen videregående skole i Oslo. De palestinske skoleelevene, Dana (14) og Samer (16), besøkte Grefsen vgs. i november for å fortelle om livet sitt i Ramallah da vi ved Grefsen samlet inn penger for å få pusset opp skolen deres igjen. Vi spurte Dana og Samer hvordan hverdagen deres er.

- Vi kan ikke leve et normalt liv som ungdom i andre land, sier Dana. - Vi kan ikke bevege oss ut av våre egne hus uten å frykte døden. Vi vet aldri hva som vil skje. Israel pålegger oss portforbud. Det betyr at alle palestinere må holde seg innendørs. Beveger vi oss ut, kan vi bli skutt. Portforbudene gjør at barn og unge ikke får muligheten til å komme seg til skolen, men må bli sittende hjemme. Vi har opplevd å måtte sitte hjemme 23 dager i strekk.

Skole bak sperringer

Samer forteller at den eneste måten skolen da kan kontakte sine elever på, er via internett som ikke alle elevene har tilgang til. Det hender at læreren må legge ut en prøve på nettet, for de vet ikke når elevene får komme tilbake på skolen. Men ikke alle er like flinke til å jobbe selvstendig hjemme, og det er ikke sikkert at de kan få hjelp med skolearbeidet hjemme. Noen opplever at foreldrene må overnatte på jobben fordi portforbud eller veisperringer hindrer dem i å komme hjem. Situasjonen kan føre til en ødelagt utdanning.

- Hver dag må mange av elevene på Evangelical School of Hope passere veisperringer, sier Dana. - Det er sperringer som israelerne har satt opp der man må vise papirer for å komme igjennom. De som skal på skolen må ofte stå opp klokka fire om morgenen for å rekke skolen klokka åtte. Køene ved veisperringene kan gjøre at en 20 minutters reise kan ta opptil fire timer. Og det er ikke alle som får komme igjennom sperringene, selv om alle papirer er i orden.

Både Dana og Samer frykter at de kan bli skutt på skoleveien, men de drar for det. De vil ha en utdanning.

Levende skjold

Vi ber Dana fortelle om den gangen soldatene brøt seg inn i huset hennes.

- Det var midnatt og ingen fikk sove fordi det var tung skyting ute. Vi hørte at det var soldater i nabohuset. Vi var alle redde, for vi skjønte at om ikke lenge ville de være hos oss. Det var da vi hørte høy banking på ytterdøra og soldater rope at vi skulle lukke opp døra. Vi var kjemperedde. Det var mamma, søsteren min og jeg som var hjemme. Pappa er lege og måtte jobbe sent, som alle andre netter. Søsteren min lukket opp. Vi var ikke sikre på hva som kom til å skje da hun lukket opp. Ville hun bli skutt? Men hun lukket opp og inn kom det mange soldater. Jeg så ikke hvor mange de var, for jeg var for redd til å tenke, men stuen vår var full. Dette er den eneste gangen jeg har villet at Gud skulle hente meg og ta meg med til et bedre sted.

Dana stopper og ser ned i gulvet, jeg kan se at det er vanskelig å fortelle. Hun tar et dypt pust og fortsetter.

- Den ene soldaten pekte på meg og ba meg reise meg og komme til ham. Jeg reiste meg og begynte å gå. Han satte geværet sitt i ryggen min og beordret meg til å gå rundt i alle rommene og lukke opp dører og skap for ham. Soldatene var redde for at det skulle være andre i huset. Jeg visste at hvis noen gjemte seg i huset med et gevær ville jeg bli skutt først, for han brukte meg som et levende skjold. Jeg kan ikke forklare det sinnet jeg følte da jeg hørte soldatene trakassere resten av familien min og si at vi ikke fortjente å leve. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal behandle oss som om vi er insekter.

Skutt på hjemveien

Palestinerne blir ofte utsatt for tortur. De to ungdommene fra Ramallah har mange historier om det. Som den gangen Samer skulle hjem fra en kamerat. Samer ble stoppet av noen soldater som sa de ville leke. De begynte å slå og sparke ham. I flere timer holdt soldatene på.

- Jeg var heldig som bare ble slått og ikke drept, sier Samer.

Israelske soldater knuste beinet på kameraten hans mens han så på. Bare fordi de viste sin motstand mot den israelske okkupasjonen.

- Da en kamerat og jeg var ute og det ble portforbud, møtte vi noen soldater på hjemveien. De skjøt etter oss. Kameraten min ble truffet i hodet og døde. Jeg slapp heldigvis unna, avslutter Samer.

Jeg ser dypt inn i øynene på Samer, jeg synes jeg kan se hans smerte. Hvordan er det å være 16 år og se kameraten sin bli skutt i hodet og falle om på gata?

- Det er ikke riktig at jeg som er 14 år skal miste familiemedlemmer og mange av mine venner, sier Dana.

Vi tenker på det hun sier. Bekymringene vi har i vår hverdag handler om å komme for sent til skolen eller at læreren skal merke at vi ikke har gjort leksene en dag. Deres bekymringer dreier seg om døden: «Kommer jeg eller noen av mine venner eller familiemedlemmer til å dø i dag? Eller kanskje i morgen?».

Drøm om fred

- Hvilke drømmer har dere for livene deres videre?

- Vi ønsker jo å bli ferdig med skolen og få oss en utdanning, men tanken på at vi kan dø når som helst har gjort det vanskelig for oss å drømme eller ønske noe i det hele tatt, sier Dana og fortsetter: - Det vi ønsker mest nå, er at det skal bli fred mellom Israel og Palestina og at USA skal slutte å støtte Israel med å sende våpen, tanks og helikoptre. Vi vet i hjertene våre at palestinerne kan tilgi israelerne.

Dana og Samer synes det er bra å møte oss på Grefsen.

- Vi er veldig takknemlige for at vi får komme til Norge og fortelle om vår hverdag. Media sier mye om oss som ikke stemmer, sier Dana. Man må høre begge sider før man dømmer.

Vi takker for intervjuet med de to ungdommene, og når de går sin vei vet vi at om et døgn vil Dana og Samer være tilbake til den stengte skolen i Ramallah og frykten for døden. Utenfor faller snøen og det eneste vi trenger å frykte er om vi stryker på matteprøven i morgen.

Eline Ednes og Amanda Westin er elever ved Grefsen videregående skole

Fakta om skolene i Ramallah og på Grefsen

• Evangelical School of Hope er en skole i Ramallah i Palestina, styrt av den evangelisk-lutherske menighet.
• Det var 600 elever på skolen, nå er det 450.
• På skolen er det 40 prosent kristne og resten muslimer.
• Det går både gutter og jenter på skolen.
• Grefsen videregående skole ligger i bydel Grefsen/Kjelsås i Oslo.
• Det er 360 elever ved Grefsen vgs.
• Grefsen vgs. har i to år vært vennskapsskolen til Evangelical School of Hope.
• Da skolen i Ramallah ble ødelagt, startet bydel Grefsen/Kjelsås og Rønningen folkehøyskole å samle inn penger for å bygge den opp igjen.

Les mer om Midtøsten-krisen her:

Israel og de okkuperte områdene

Palestinske områder