Forslag til leserinnlegg: samtykkelov

Har du lyst til å skrive et leserinnlegg og kreve en reell samtykkelov? Dette leserinnlegget kan brukes som et utgangspunkt til å utforme din egen tekst.
Publisert: 9. Feb 2022, kl. 15:07 | Sist oppdatert: 18. Mai 2024, kl. 11:51

Ifølge en omfangsundersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har 1 av 5 kvinner i Norge vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. 3% av menn har opplevd tilsvarende. Ettersom det er flest kvinner og jenter som utsettes for voldtekt, vil også mangler innen forebygging, helsetjenester og straffeforfølgning ramme kvinner og jenter i særlig stor grad.

Til tross for dette finnes det ingen koordinert, helhetlig og langsiktig offentlig innsats for å forebygge voldtekt i Norge i dag.

Voldtekt og andre former for seksuell vold har omfattende og alvorlige konsekvenser for liv og helse. Mange voldtektsutsatte får betydelige helseproblemer, inkludert angst, depresjon, spiseforstyrrelser, selvskading og selvmordsforsøk. I tillegg kommer problemer med å fullføre utdanning og delta i arbeidslivet, og med å tilknytte seg familie og venner.

Likevel er voldtekt underkommunisert som samfunnsutfordring og som folkehelseproblem, og prioriteres heller ikke i fordelingen av offentlig ressurser.

Hele 80% av voldtektsutsatte oppgir at de føler skam, og 65% følte at det var deres egen skyld at de ble voldtatt. Det er derfor ikke overraskende at 82% av de som utsettes for voldtekt og digitalte seksuelle overgrep ikke anmelder voldtekten som de er utsatt for.

Voldtektsutsatte som anmelder overgrepet til politiet opplever betydelige hindringer for å kunne få oppreisning og rettferdighet i rettssystemet. Voldtektsanmeldelser håndteres av etterforskere og påtalejurister uten spesialkompetanse i etterforskning av voldtektssaker. Det er derfor ikke overraskende at de færreste voldtektsanmeldelser resulterer i tiltale og rettsak. I 2019- 20121 ble mellom 68% og 78% av voldtektsanmeldelsene henlagt.

Og vi har fremdeles ikke fått en reell samtykkelov som kriminaliserer seksuell omgang med en person som ikke har gitt uttrykk for frivillig deltagelse.

Norge har siden 2012 ved gjentatte anledninger, senest i februar 2023, fått kritikk av FNs Kvinnekomité fordi straffelovens voldtektsbestemmelse ikke legger mangel på fritt samtykke til grunn. I november 2022 kom også Europarådets overvåkningsorgan GREVIO med en tydelig oppfordring til norske myndigheter om å kriminalisere alle former for voldtekt og vedta en reell samtykkelov.

Alle våre nordiske naboland har endret sin voldtektslovgivning de senere årene, og har fått på plass en reell samtykkelov som fastslår at det er forbudt å ha sex med en person som ikke har gitt uttrykk for frivillig deltagelse.

Vi krever at regjeringen før sommeren legger frem forslag for Stortinget til en reell samtykkelov, slik alle våre nordiske naboland har, og sikrer tilstrekkelig ressurser og kapasitetsbygging for politiet, påtalemyndigheten og domstolene til å behandle voldtektssaker på en sensitiv og effektiv måte.

Vi krever også at myndighetene kommer med et massivt løft for å forebygge voldtekt og annen seksuell vold i Norge. En reell samtykkelov som fastslår at ethvert menneske er seksuelt utilgjengelig inntil det er gitt et frivillig samtykke til seksuell omgang vil også være en viktig forutsetning for å lykkes med dette.