Postsekken ingen statsledere kan overse

Amnesty International markerer onsdag 19. mars 30 år med URGENT-aksjoner. Denne meget effektive aksjonsformen mobiliserer titusener av Amnesty-aktivister over hele verden til å sende hastebrev, fakser og epost på vegne av mennesker som er i overhengende fare for tortur, henrettelse, ’forsvinning’ eller andre brudd på menneskerettighetene. Og det nytter!

"Torturistens hensikt er å isolere deg, å kutte alle forbindelser til omverdenen. Men Amnesty International klarte å bryte den isolasjonen... Da jeg så kona mi, visste jeg at saken min var blitt kjent utenfor. Jeg visste at de ikke lenger kunne drepe meg." Professor Luiz Rossi, Brasil.

Amnestys første URGENT-aksjon ble satt i gang 19. mars 1973, etter anbefaling fra Amnesty-etterforsker Tracy Ulltveit-Moe. Ulltveit-Moe jobber fortsatt for organisasjonen i London. Den brasilianske samvittighetsfangen professor Luiz Rossi sto i fare for å bli torturert av landets militærregime. Fram til brevene plutselig begynte å strømme inn, hadde Rossis familie ikke engang fått lov til å besøke ham. På tross av at mange som ble arrestert av militærregimet aldri ble sett igjen, slapp Rossi endelig fri i oktober 1973.

Da den verdenskjente forfatteren og senere presidenten Vaclav Havel ble arrestert av styresmaktene i Tsjekkoslovakia i 1989, iverksatte også Amnesty en URGENT-aksjon på hans vegne. Etter en flom av brev og fakser fra Amnesty-aktivister ble han løslatt.

- Mitt tilfelle beviser at denne aktiviteten har en mening og en virkning, sa han etter løslatelsen.

De fleste URGENT-appellene sendes på vegne av kvinner, menn, og noen ganger til og med barn, som kanskje ikke er så kjent utenfor familiene og lokalsamfunnene sine. Uten noe annet sted å henvende seg, er disse ofrene for undertrykkelse avhengige av hjelp fra Amnesty Internationals medlemmer over hele verden.

"Takk av hele mitt hjerte. Jeg mottok brevene deres, et uttrykk for trøst og medmenneskelighet og en felles kraftinnsats for å forsøke å redde våre liv. Det har vært svært vanskelig etter at jeg anmeldte min sønns drapsmenn. Vi har opplevd harde tider og mye aggresjon, og vi er blitt utsatt for mange trusler og vold. Men takket være støtten fra hver og en av dere, vil jeg kunne fortsette arbeidet for at rettferdigheten skal seire, at andre barn ikke skal drepes og at slike forbrytelser skal straffes." Dr Elma Novais i Brasil, januar 2003.

- I tiden som har gått siden den første aksjonen ble satt i gang i 1973, har utallige mennesker fra Kina til Chile, fra Syria til Marokko fortalt oss at en URGENT-aksjon bidro til å redde dem, sier Petter Eide, generalsekretær i Amnesty International Norge. - I over en tredjedel av sakene hører vi om bedringer i situasjonen til dem det angår.

"Fangevokterne ved arbeidsleiren ble overveldet av det store antallet kort sendt av folk som støttet meg. De kortene som nådde helt fram til meg i leiren lyste opp min grå tilværelse." Grigorij Pasko, Russland 2003.

I januar i år ble journalist og tidligere marineoffiser Grigorij Pasko løslatt etter å ha sonet to tredjedeler av en fireårsdom for å ha filmet dumping av radioaktivt avfall i Japanhavet. Tusenvis av Amnesty-aktivister over hele verden skrev appeller på vegne av Pasko som etter løslatelsen er blitt sjefsredaktør for norske Bellonas russiskspråklige blad.

I 1973 satte Amnesty International i gang elleve URGENT-aksjoner. Aksjonsformen er dessverre like nødvendig i dag - i 2002 hadde antallet aksjoner vokst til 468 og det ble aksjonert på vegne av mennesker i hele 83 land. Hver eneste aksjon førte til at tusenvis av brev, eposter og fakser øyeblikkelig ble sendt til myndighetene i de landene der overgrep var rapportert. En postsekk stappfull med URGENT-appeller kan fremdeles ingen statsleder ignorere, 30 år etter at professor Luiz Rossi satt fengslet i Brasil.

• Mer informasjon om URGENT-aksjonene finner du her
• Les mer om Amnestys 30 år med URGENT-aksjoner her (engelsk)