Partiene om menneskerettigheter

Valgkampen 2001 har vist med all tydelighet at de politiske partiene mangler interesse for menneskerettighetsspørsmål. AmnestyNytt har utfordret de politiske partiene på et knippe viktige saker.

Skygger unna globale utfordringer

Ifølge Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning har verken menneskerettighetsspørsmål eller andre globale utfordringer vært fremme som tema i denne valgkampen fordi politikerne setter sin lit til de nasjonale sakene.

- Som utgangspunkt kan vi ta en vedtatt sannhet fra amerikansk valgkamp; det er innenrikspolitikk som avgjør nasjonale valg. Verken menneskerettigheter eller andre globale utfordringer har vært fremme som tema i denne valgkampen, sier Jo Saglie ved.

Mangelen på tydeliggjøring av internasjonalt engasjement i partienes valgstrategi har vært gjennomgående. Unntaket i denne valgkampen har vært Kristelig Folkeparti som har foreslått å gjeninnføre ordningen med en statsrådpost med koordinerende ansvar for arbeidet med menneskerettighetene. Krf ønsker å gi menneskerettigheter en høyere prioritet ved å flytte saksbehandlingen fra utenriksministeren og tilbake til bistandsministeren, der ansvaret var plassert under Bondevik-regjeringen. Dette mener Krf vil føre til at internasjonale menneskerettighetssaker lettere får en plass på den nasjonale dagsordenen.

- Den manglende interessen for internasjonale spørsmål skyldes nok forestillingen om at stemmer vinnes gjennom å treffe folk i folks dagligliv, sier Jo Saglie. - Politikerne velger å fremme partiets holdning til saker om skole eller skatter og avgifter framfor å tydeliggjøre partiets strategier mot for eksempel menneskerettighetsbrudd. Delvis skyldes dette at partiene ønsker å markere forskjeller seg i mellom. Ofte kan det være vanskelig i forhold til menneskerettigheter som alle i prinsippet ønsker å verne om, avslutter Jo Saglie.

Partiene svarer:

Hvilken strategi har partiet i forhold til våre allierte USA og Tyrkias bruk av dødsstraff?

Arbeiderpartiet:

Dødsstraff er et av de mest sentrale temaer når medlemmer av en Arbeiderpartiregjering møter representanter fra blant annet USA og Tyrkia. I tillegg til at det blir tatt opp i samtaler markerer vi med jevnlig mellomrom vår motstand i enkeltsaker slik som vår offisielle protest ved dødsdommen mot Napoleon Beazley i USA nylig.

Høyre:

Norge har en menneskerettighetsdialog med Tyrkia som bør videreføres. For øvrig mener Høyre at Norge må bruke etablerte bilaterale og multilaterale kanaler for å fremme sine synspunkter overfor Tyrkia og USA. I Høyres prinsipprogram står det riktignok at dødsstraff skal tillates i krigstid, ved krigsforbrytelser, men denne formuleringen har vært et svært omdiskutert tema innad i partiet.

Kristelig Folkeparti:

Kristelig Folkeparti er mot dødsstraff, og Regjeringen Bondevik la i sin handlingsplan for menneskerettighetene opp til en rekke tiltak i arbeidet mot dødsstraff internasjonalt. Dessuten må Norge ta opp dødstraffspørsmålet direkte i bilaterale politiske samtaler på regjeringsnivå, og det må tas opp innen rammen av menneskerettighetsdialogen som er etablert mellom Norge og Tyrkia..

Fremskrittspartiet:

Vi anser bruk av dødsstraff for å være interne forhold i disse landene, og har full respekt for at man der har valgt andre måter å takle samfunnsproblemer og kriminalitet på enn vi har her i Norge. Det nasjonale selvstyret må bestå.

Sosialistisk Venstreparti:

SV mener at Norge aktivt må ta opp bruken av dødsstraff i USA og Tyrkia i sammenhenger hvor norske politiske ledere treffer ledere fra disse landene. Som Nato-land er dette våre allierte, og det gir oss en ekstra mulighet og forpliktelse til å si i fra at dødsstraff er i strid med menneskerettighetene. Norge bør også arbeide i forhold til opinionen i USA og Tyrkia og vi bør vurdere å støtte organisasjoner som arbeider mot dødsstraff.

Senterpartiet:

Senterpartiet har vært med på å stille et minimumskrav til USA om at dødsstraff ikke må tas i bruk i forhold til mindreårige og psykiatriske pasienter. Da Sentrumsregjeringen i fjor gikk inn for å selge pingvinraketter til Tyrkia reagerte Senterungdommen som mener at alt våpensalg til Tyrkia må stanses på grunn av de grove brudd på menneskerettighetene som foregår i landet.

Venstre:

Venstre har ved flere anledninger utfordret de andre sentrumspartiene og Høyre på at Norge må gi uttrykk for sin avstand til USA og Tyrkias bruk av dødsstrafff dersom Høyre får utenriksministeren. Vi har ingen konkrete strategier på hva som skal gjøres, men vi ønsker å jobbe gjennom et nettverk av frivillige organisasjoner og kanskje øke støtten til de som jobber konkret i forhold til dette.

Rød Valgallianse:

Vi ønsker i utgangspunktet ikke å være alliert med land som USA og Tyrkia. Dersom man skal kunne følge opp kampen for menneskerettighetene er de bruddene som foregår i USA og Tyrkia et ytterligere argument for å avvikle vårt Nato-medlemskap. Flisespikkeri i bilaterale samtaler hjelper ikke. Mer drastiske sanksjoner må til, som for eksempel å la være å invitere offentlige gjester fra de respektive landa.

Bør man opprette en norsk kommisjon for menneskerettigheter som jobber med hjemlige forhold, og hva bør denne kommisjonen gripe fatt i ?

Arbeiderpartiet:

Arbeiderpartiet følger opp Stortingsmelding 21 om Menneskerettigheter. Det har blitt opprettet et statssekretærutvalg for å følge opp og koordinere arbeidet for menneskerettigheter. Vi mener dette utvalget ivaretar oppgavene med de hjemlige forhold. Alle statsråder har også et spesielt ansvar for å implementere menneskerettighetene i sitt arbeid i departementene.

Høyre:

Høyre har støttet opprettelsen av en Institusjon for menneskerettigheter, knyttet til dagens Institutt for Menneskerettigheter. Det er viktig at en slik institusjon blir noe mer enn et kompetansesenter, dvs at det også utarbeides rapporter vedrørende menneskerettighetsspørsmål i Norge. I en slik sammenheng blir det avgjørende at institusjonen er uavhengig av nasjonale myndigheter. Høyre ønsker å se nærmere på norsk rettspraksis, homofiles rettigheter er ikke noe vi har diskutert så langt.

Kristelig Folkeparti:

KrF er åpen for å vurdere det, da vi ønsker å styrke både pådriver- og vaktbikkje-funksjonen i norsk menneskerettighetspolitikk. Det første som bør gjøres for å styrke pådriverrollen er imidlertid å gjeninnføre ordningen med en statsrådpost med koordinerende ansvar for arbeidet med menneskerettighetene. For å få til en uavhengig vaktbikkje-funksjon i internasjonale spørsmål har vi valgt å satse på Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. KrF arbeider for at omfanget av varetekt reduseres. KrF arbeider for at den pågående gjennomgang av flyktning- og asylpolitikken skal resultere i at flere får innvilget asyl og at det legges mer vekt på menneskelige hensyn slik at flere får opphold på humanitært grunnlag.

Fremskrittspartiet:

Det er vanskelig å svare ja eller nei til opprettelsen av en slik kommisjon. Det er ikke noe Frp har tatt stilling til. Men hvis en slik kommisjon blir opprettet har det flere utfordringer. De umenneskelige forholdene for mange syke og eldre på institusjoner, for bare å nevne noe.

Sosialistisk Venstreparti:

SV ser ikke behovet for en slik permanent kommisjon, men kan eventuelt gå inn for at det nedsettes kommisjoner til å undersøke spesielle forhold, slik som for eksempel Ytringsfrihetskommisjonen gjorde. Forhold som bør undersøkes nærmere er for eksempel forholdene for varetektsfanger. Dessuten bør vi være mer oppmerksomme på menneskerettighetene til marginaliserte grupper i det norske samfunnet, for eksempel rusmisbrukere. Det er bra at Institutt for menneskerettigheter er blitt Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Det er viktig at de får penger nok til å kunne gjøre en skikkelig jobb, blant annet med å påpeke mangler ved Norges oppfølging av menneskerettighetene.

Senterpartiet:

Det er foreslått å starte opp et menneskerettighetssenter i Levanger og Senterpartiet har støtta dette forslaget. Et forhold vi vil trekke fram som viktig å jobbe med er statlig rasisme. Her går Senterpartiet sammen med SMED, Senter mot etnisk diskriminering, inn for en jamnstilt bevisbyrde i diskrimineringssaker. Det vil si at ikke bare den diskriminerte må legge fram bevis for sin sak, men også at den motsatte part må kunne bevise at diskrimineringen ikke har funnet sted.

Venstre:

Lars Sponheim og Venstre har foreslått at det opprettes en norsk menneskerettighetskommisjon. Dette er nedfelt i Handlingsplan for Menneskerettigheter. Hjemlige forhold som trekkes frem der er blant annet varetekt og asylsøkeres rettsikkerhet. Her vil Venstre gå enda lenger enn det som er nevnt i Handlingsplanen og også nevne homofiles rettigheter. Venstre mener at mennesker diskrimineres på bakgrunn av seksuell legning i Norge i dag og vil blant annet gi homofile par muligheten til å adoptere barn. FN har oppfordret de nordiske landa til å være en pådriver i forhold til homofiles rettigheter uten at noe har blitt gjort så langt. Dette tar gjerne Venstre initiativ til.

Rød Valgallianse:

Det er helt klart fornuftig å opprette en slik kommisjon. Av saker vil RV trekke fram soningsforhold og norsk rettspraksis sett i forhold til internasjonale konvensjoner som viktige eksempler. Vi ønsker også at SEFO, politiets eget etterforskningsorgan, bør legges ned til fordel for en uavhengig kommisjon. RV ønsker også å reformere den norske politikken i forhold til voldsofre, da spesielt i forhold til kvinners rettigheter.

Tilfellet Carmi Gillon

Den nye israelske ambassadøren i Danmark, Carmi Gillon, var øverst ansvarlige sjef for den israelske sikkerhetstjenesten Sin-Beth da minst en palestiner døde etter å ha vært utsatt for tortur. Carmi Gillon har selv i et intervju med den danske avisa Politiken tilstått at han har gitt tillatelse til bruk av "moderat fysisk press" – som av FN sidestilles med tortur- overfor minst to hundre mistenkte terrorister. På bakgrunn av omfattende dokumentasjon ba Amnesty International danske myndigheter om å anholde Carmi Gillon og ansvarliggjøre ham for brudd på FNs torturkonvensjon. Dette har ikke blitt gjort. Carmi Gillon gikk inn i sin nye stilling i august i år og han har nylig hatt sitt første arbeidsmøte med utenriksminister Mogens Lykketoft. Regjeringens begrunnelse for å ikke bryte inn er at Gillon er beskyttet av diplomatisk immunitet. I FNs torturkonvensjon står det derimot at ethvert land skal anholde en person dersom vedkommende står bak tortur. Diplomatisk immunitet kan også oppheves dersom dette anses som nødvendig.

Hva mener ditt parti at den danske regjering bør gjøre?

Hva hadde ditt parti gjort dersom dette hadde skjedd i Norge?

Arbeiderpartiet:

Det ville ikke være korrekt fra Arbeiderpartiets side å kommentere eller gi anvisninger om hvordan en utenlandsk regjering bør forholde seg i slike enkeltsaker. Ikke minst i en sak som ikke er ferdigbehandlet av vedkommende land, dvs. Danmarks myndigheter.

Spørsmålet om hva Arbeiderpartiet hadde gjort dersom en slik hendelse fant sted i Norge er helt hypotetisk og kan derfor ikke besvares konkret. Imidlertid anser vi den internasjonale straffedomstol som svært viktig og helt sentralt i arbeidet med de aller mest alvorlige internasjonale forbrytelser, og vi støtter prinsippet om at immunitet ikke skal kunne påberopes i denne type saker.

Høyre:

Høyre mener det vil være galt å uttale seg om hvordan den danske regjeringen bør opptre. Det er også vanskelig å uttale seg generelt om et slikt spørsmål som reiser flere kompliserte problemstillinger. Det å gå bort i fra prinsippet om diplomatisk immunitet vil for eksempel kunne ha svært negative konsekvenser. Det er derfor også vanskelig å svare generelt på hvordan vi i Regjering vil opptre all den tid spørsmålet er knyttet opp til et enkelttilfeller.

Kristelig Folkeparti:

KrF tar avstand fra enhver bruk av tortur. Spørsmålet om hvordan den danske regjering bør forholde seg til den nye israelske ambassadøren i Danmark har KrF ikke behandlet som sak. Det er imidlertid lett å se at den danske regjering her står overfor et vanskelig dilemma, ettersom Danmark på den ene side har et aktivt engasjement mot tortur og forpliktelser under torturkonvensjonen, samtidig som landet vil fastholde og respektere det viktige prinsippet om at ambassadører har diplomatisk immunitet. KrF har ikke som parti tatt konkret stilling til hva Danmarks regjering bør gjøre. Dersom en slik hendelse fant sted i Norge ville KrF gått inn for at regjeringen tok opp med den aktuelle diplomats hjemland de vanskeligheter en slik utnevnelse ville skape i den diplomatiske og politiske kontakten mellom Norge og vedkommende land. Den konkrete reaksjonsform ville avhenge av en vurdering av omstendighetene rundt det enkelte tilfelle og hva som kunne gi den best mulige løsning i praksis.

Fremskrittspartiet:

Den danske regjering bør respektere de internasjonale regler om diplomatisk immunitet, og ikke foreta seg noe, heller ikke boikotte ambassadøren. Frp i regjeringen ville ha respektert hans diplomatiske status, og hatt et helt normalt forhold til den israelske ambassaden.

Sosialistisk Venstreparti:

Den danske regjeringen bør gjøre det klart overfor Israel at en slik ambassadør vil få svært vanskelige arbeidsvilkår i Danmark, slik at Israel trekker tilbake denne ambassadøren. Flere danske politikere har for eksempel sagt at de vil boikotte ham. Dette er trolig den mest realistiske reaksjonsmåten, og trolig hva SV ville gjort dersom vi hadde hatt regjeringsposisjon i Norge. Dersom ambassadøren likevel kommer, bør han pågripes når ambassadørtiden er omme. og hans diplomatiske immunitet er opphevet.

Senterpartiet:

Dette er en vanskelig sak. Det er lett å skjønne at den danske regjering vegrer seg mot blande seg inn i et lands valg av diplomat. Det er viktig å bevare diplomatenes immunitet på et internasjonalt nivå fordi disse skal beskytte oss mot overgrep når vi oppholder oss i et fremmed land. Men samtidig blir menneskerettigheter så altfor ofte satt til side i møte med et gentlemanstaktikkeri som dette. Senterpartiet mener at det er viktig å legge press på Israel for å erstatte denne diplomaten med en annen. Dersom denne hendelsen hadde funnet sted i Norge ville Senterpartiet trolig ha gått i dialog med Israel om å få han erstattet. Deretter ville vi ha jobbet med å få han utvist fra Norge.

Rød Valgallianse:

Her støtter vi Amnesty Internationals linje fullt ut: Carmi Gillon burde ha blitt arrestert på flyplassen da han kom. Vi mener FNs torturkonvensjon bør rage høyt over Wienertraktatens bestemmelser om diplomatisk immunitet i dette tilfellet.