Palestinske overgrep fortsetter

I tre dager har jeg forsøkt å melde min ankomst og bedt Jamals advokat om å ordne besøkstillatelsen hos de palestinske fengselsmyndighetene. Det viser seg å være vanskelig. Jeg begynner å miste troen på å treffe Jamal. Det er fredag, og jeg skulle ha hatt tillatelsen før helgen startet. Så får jeg beskjed om at Jamal har fått innvilget permisjon i 48 timer fra fengselet og at han kan treffe meg. Han tar meg imot hjemme i leiligheten i bydelen Rafidiyeh, med flott utsikt til fjellene som omkranser byen. - Amnesty?, spør han meg, og smiler. Han tar fram et fotoalbum og viser meg 300 brev og postkort fra Amnesty-medlemmer som har skrevet til ham og familien. - Jeg har 200 til i fengselet. Det er kort fra Nederland, Belgia, Tyskland, Sverige, USA, Canada og Norge. Det betyr mye for oss å vite at vi ikke er glemt, sier han.

Jamal ble arrestert av sikkerhetstjenesten GSS etter at Hamas hadde gjennomført flere selvmordsaksjoner i Vest-Jerusalem. Mange israelske sivile ble drept. At Jamal hadde vært med på eller skulle ha noe med dette å gjøre, ble aldri antydet, men han ble arrestert på mistanke om at han sympatiserte med eller var medlem av grupper som var motstandere av fredsprosessen. Nervene var i høyspenn, både hos israelere og palestinere. Israel krevde at palestinerne ryddet opp i eget «reir» med henvisning til en avtale om gjensidig forpliktelse om bekjempelse av terror. Massearrestasjoner ble gjennomført. I Amnesty Internationals siste årsrapport antas nærmere 200 fanger sitter i politisk forvaring i palestinske fengsler uten at det er reist tiltale eller dom.

Høyesterett krever løslatelse
Saken til Jamal og 34 andre fanger i politisk forvaring ble behandlet i palestinsk høyesterett i Ramallah i oktober i fjor. Høyesterett krevde at det umiddelbart måtte reises tiltale mot de forvarte, ellers måtte alle omgående bli satt fri. Ni måneder senere sitter han fortsatt i fengsel.
- I «min gruppe» er det fire personer som har sittet fengslet siden 1997, forteller han. Noen er satt fri, men det grunner i medisinske årsaker, og har ingen ting med høyesteretts kjennelse å gjøre. Jamals venner har tatt opp saken direkte med Arafat, men heller ikke her skjedde det noe. - En gang kom den ansvarlige for politiske fanger i Palestinian Authority til fengselet. Representanten forsvarte fengslingen med grunnlag i unntakslovene. I disse lovene er det ingen tidsfrister for hvor lenge de kan holde deg fengslet, og fengslingsgrunnlaget kan være syltynt.

Jamal er frilansjournalist av yrke og han er utdannet i økonomi og revisjon. Han er gift med Mouna, og de har fire barn. - Tre jenter og en gutt, forteller han stolt. Han forteller om fortiden og håpet for fremtiden. - Vi har mistet familielivet vårt. Vår yngste datter er fem år, og jeg har sittet fire av dem i fengsel. Egentlig kjenner jeg ikke min datter, og ikke hun meg heller. For å overleve økonomisk må Mouna jobbe. På denne måten blir Mouna både mor og far for barna, forteller han sørgmodig. Han takker også gode venner som hjelper ham. Han vil ikke slutte å skrive,

Gift i 13 år, 9 år i fengsel
Historien til Jamal er lang og preget av mange år i ulike fengsler. Det startet med israelske fengsler hvor han satt i nærmere fem år. Deretter ble han deportert ut av Israel og til ingenmannsland i Sør-Libanon sammen med 400 andre palestinske fanger i israelske fengsler, mistenkt for å sympatisere med islamistiske grupper. Nå sitter han snart på fjerde året i palestinske fengsler og har klare meninger om behandlingen av politiske fanger i Palestina. - I Israel får man iallfall vite hva man er fengslet for og hvor lenge man skal sone. Slik er det ikke i Palestina. Dessuten får kriminelle fanger flere privilegier enn politiske fanger. Det eneste vi får av fengselsmyndighetene er vann og elektrisitet, resten må vi på et eller annet vis skaffe selv, sier han.

Jeg spør ham om forholdene i fengselet.
- Jeg har sittet andre steder som var mye, mye verre. For eksempel var Sentralfengselet i Jeriko forferdelig sammenlignet med Jneid. Jneid ble bygget av israelerne under okkupasjonen og ble bygget i den hensikt å være et fengsel. Alle de ulike sikkerhetstjenestene i Palestina har sine egne forvaringssteder eller fengsler, og mange av disse er overhodet ikke egnet til fengselsbruk. Derfor er ikke Jneid så ille, forklarer Jamal. Dessuten er jeg nær familien min, og det er ikke langt for dem å komme på besøk. To ganger i uka får de tillatelse til å besøke ham. Tidligere kunne de bruke en hel dag på å reise bare for å se meg en kort stund. Slik er det heldigvis ikke lenger, forteller han.

Tør ikke håpe
Han snakker ikke så mye om fremtiden, annet enn at han vil tilbake til journalistyrket. Tiden i fengselet har han benyttet godt, og jobbet på et prosjekt tilknyttet en palestinsk forskningsinstitusjon. For kort tid siden fikk han utgitt en rapport om prinsipper for islamsk økonomi. Noen rask løslatelse tør han ikke håpe på lenger. For to og et halv år siden fikk han sterke tegn på at en løslatelse var nært forestående, men ingenting skjedde. I fjor ble han lovet at saken hans igjen skulle aktiviseres, og dette skulle skje etter valget i Israel. Men heller ikke denne gangen skjedde noe som helst.
Jamal er ikke imponert over hva som er oppnådd i fredstilnærmingene mellom Israel og Palestina siden «Oslo» i 1993.
- Hovedproblemet er at respekten for mennesket og menneskeverdet ikke står i sentrum for konfliktløsningen. Jeg mener at de resultatene som er oppnådd på mange måter bare er en spire til videre konflikt. Vi får ikke en varig og rettferdig fred, men mer en slags våpenhvile - en relativ fred.

- Hva med flyktningene, spør han videre. - De er jo fullstendig overlatt til seg selv, og i utgangspunktet definert som et «problem». Det som er det egentlige problemet er at partene ikke forholder seg til dem som mennesker - mennesker med rett til menneskeverd og rettferdighet.

Rolf A. Johansen Rolid er Amnesty Norges landkoordinator på Israel/de okkuperte områdene og De palestinske selvstyreområdene. Han er også leder for Amnestys koordinatorgruppe på Midtøsten.