Pakistan: Lokalt "rettssystem" voldtar og dreper

Nylig ble det kjent at en "stammedomstol" (jirga), i Pakistan ,hadde dømt en 18 år gammel jente til massevoldtekt. På grunn av all oppmerksomheten sitter de mistenkte voldsmennene i fengsel. Samtidig offentliggjør i dag Amnesty International en rapport som dokumenterer at lokale stammeråd jevnlig utmåler grusomme straffer uten at myndighetene i Pakistan griper inn.
Publisert: 19. Aug 2002, kl. 11:02 | Sist oppdatert: 25. Feb 2010, kl. 02:21

- Vår nye rapport viser at jirgaene har avsagt "dommer" om voldtekt, drap og tvangsgifte av pikebarn, sier John Peder Egenæs, informasjonssjef i Amnesty International Norge. - Hvis pakistanske myndigheter ønsker å forsvare grunnlggende menneskerettigheter, og særlig for kvinner, må de straks kreve endringer i jirgaene, eller forby dem.

På landsbygda i Pakistan samles jirgaer for å henlegge tvister knyttet til land, vann, æreskrenkninger, drap og blodfeider. Deres formål er ikke å finne fram til sannheten om hva som ligger bak tvisten men å gjenopprette sosial harmoni. Sannheten er i følge Amnesty International vanligvis kjent fordi det dreier seg om svært tett sammenvende samfunn. I tilfeller av blodfeider løses de ofte ved at det betales en kompensasjon. Dette innebærer gjerne at den fornærmede klan får jenter eller kvinner fra gjerningsmannens klan.

I juni 2001 avsluttet en jirga en ni måneders blodfeide om et mord ved å gi offerets familie to piker fra gjerningsmannens famile. En 11 år gammel jente måtte gifte seg med den dreptes 46 årige far, mens en seks år gammel jente måtte gifte seg med offerets åtte år gamle bror. I andre saker der kvinner har vanæret sin familie ved å gifte seg uten familiens samtykke eller skille seg, har jirgaer bestemt at alle involverte skal drepes.

I følge Amnesty International er den pågående saken mot medlemmer av en jirga som beordret en ungjente gjengvoldtatt unntaket fra regelen. Vanligvis lar de sentrale myndighetene være å gripe inn når en jirga har avsagt en "dom". Selv når det er uunngåelig at dette er kjent for myndighetene fordi dommen er publisert i mediene. En av grunnene til dette er ifølge Amnesty at mange av de lokale lederne også har sentrale posisjoner. Det er både parlamentarikere og sentrale embetsmenn blant medlemmene i lokale jirgaer.

-En av grunnene til at familier og enkeltpersoner vender seg tili jirgaene for å henlegge tvister, er at det offisiselle rettssystemet blir sett på som ineffektivt og dyrt, sier Egenæs.- En måte for myndighetene å bekjempe jirgaenes overgrep er å effektivisere domstolene i landet slik at de blir et alternativ for befolkningen på landsbygda.

- Pakistanske myndigheter kan ikke la denne formen for brutal folkedomstol fortsette å operere som nå, avslutter Egenæs. - Enten må jirgaene gjennom dyptgripende endringer, eller så må de forbys.