På vakt for kvinnene
De står midt i kaoset på Tahrir-plassen og griper inn når kvinner utsettes for seksuelle overgrep. – Det viktigste er at vi får reddet så mange som mulig, sier Salma El Tarzi, i OpAntiSH.
Publisert:
4. Feb 2013, kl. 15:02
|
Sist oppdatert:
4. Jun 2013, kl. 17:16
På plassen hvor kvinner og menn stod skulder mot skulder under demokratiopprøret som førte til Mubaraks fall i 2011, jobber nå gruppen Operation Anti Sexual Harassment (OpAntiSH) med å forhindre seksuelle overgrep og trakassering av kvinner under demonstrasjonene. Under markeringene for to-årsdagen til "25-januar-revolusjonen" rapporterte gruppen om minst 19 tilfeller av seksuelle overgrep på Tahrir-plassen.
OpAntiSH består av flere orgnisasjoner, individer og initiativtakere som allerede jobber med trakassering av kvinner i Egypt.
– Vi har en nødtelefon hvor kvinner kan ringe inn dersom de trenger hjelp, og vi står flere steder på plassen og deler ut informasjon om vårt arbeid. Vi prøver å være så synlige som mulig slik at kvinner som trenger hjelp skal vite at vi finnes. Vi har også et beredskapsteam som rykker ut, og griper inn i situasjoner hvor kvinner blir angrepet, sier talsperson for gruppen, Salma El Tarzi, til Amnesty.no.
LES OGSÅ: Amnesty Internationals etterforsker i Egypt, Diana Eltahawy, blogger om seksuelle overgrep mot kvinner.
Beredskapsteamet som rykker ut består av både kvinner og menn. Dette er et helt bevisst valg fra gruppens side.
– Vi kjemper for likhet mellom kjønnene i Egypt, og at kvinnene skal få lov til å delta på Tahrir-plassen og bruke sin stemme. Derfor synes vi også det er riktig at både kvinner og menn er med i beredskapsteamet, sier hun.
Beredskapsgruppen har med seg utstyr som kvinnene kan trenge, blant annet førstehjelpsutstyr og klær. I tillegg har de oprettes såkalte «safe houses» som skal være et trygt område for personer som har blitt utsatt for overgrep.
– De har med seg klær fordi vi ved flere anledninger har sett at kvinner har fått klærne revet opp, eller blitt kledd av på Tahrir-plassen. Senere får de oppfølging av et team som hjelper til dersom de trenger medisinsk, psykologisk eller juridisk hjelp.
– Vi leker ikke politi
Til tross for at gruppen griper inn i overgrepssituasjoner for å forsøke å stanse dem, er Tarzi tydelig på at de ikke forsøker å ta over jobben for ordensmakten.
– Vi leker ikke politi. Hvis vi kan velge mellom å redde noen, eller å fange de ansvarlige for overgrepet, er valget enkelt. Vårt mål er å redde så mange som mulig, sier hun, og legger til:
– Vi stoler heller ikke på praksisen til politiet. Vi ønsker selfølgelig at de ansvarlige skal straffes, men vi er også imot bruk av tortur i fengselet, og vi vet at dette er et problem. Dersom kvinnene i etterkant ønsker å anmelde overgrepet hjelper vi dem selvfølgelig med det, men det er en avgjørelse de må ta selv.
– Bevisst taktikk
Mange som deltar i debatten om overgrepene på sosiale medier i Egypt, mistenker at den seksuelle trakasseringen er iscenesatt av myndighetene for å skremme kvinner til taushet. Tarzi stiller seg også bak disse påstandene.
– Vi tror at dette er en bevisst taktikk for å skremme kvinner fra å delta i i demonstrasjonene. Vi har sett denne typen overgrep i Egypt siden 2011, og den økte voldsbruken i Egypt, kombinert med negative holdninger overfor kvinner har gjort dem lettere å gjennomføre. Dersom man sender 10 mennesker for å starte angrep mot kvinner på Tahrir, vil 200 andre raskt henge seg på, sier hun.
– Det er mye hat mot kvinner, blant annet hos ekstreme religiøse personer. Det er ingen som sier noe offisielt, men det er en generell holdning blant mange i Egypt at det er greit å trakassere kvinner, fordi de mener at kvinnene ikke har noe i demonstrasjonene å gjøre.
Tarzi retter også pekfingeren mot menneskene som stod på barrikadene for revolusjonen i 2011, og mener de i dag vender det døve øret til det som skjer med kvinnene på Tahrir.
– De som kaller seg forkjempere for revolusjonen bryr seg ikke om hva som skjer med kvinnene. Dersom de som ber om frihet ikke også prioriterer frihet for kvinner, finnes det ikke håp, sier hun.
Krever oppmerksomhet
Arbeidet til OpAntiSh og de andre organiserte gruppene foregår ikke bare på bakkenivå i Kairo. De har også ønsket å sette fokus på problemet, blant annet igjennom sosiale medier, i tillegg til nasjonale og internasjonale medier. På sin facebookside har de publisert flere vitnesbyrd fra kvinner som har blitt utsatt for trakassering eller overgrep.
Søndag 3. februar publiserte gruppen et grusomt vitnesbyrd fra en frivillig som ble utsatt for overgrep da hun jobbet på Tahrir-plassen for å hindre nettopp dette:
"Jo mer jeg skrek, jo mer brutalt angrep de meg. Rett foran meg så jeg en mann (Jeg husker hvordan han så ut: under tjue år gammel, lav og med den ytterste villskap i blikket) som kuttet opp genseren min, kuttet opp BH-en min og rev den av meg. Han fortsatte å gripe tak i brystene mine, og mens flere andre antastet meg over hele kroppen. Jeg ble så kvalm, og følte meg syk. Det føltes som om jeg kom til å besvime. Jeg var veldig redd for at jeg kom til å falle i bakken. Dyttingen og antall hender ble flere og flere, og plutselig sluttet jeg å hyle. Jeg fikk ikke puste, ble veldig svimmel og var redd for at jeg kom til å falle om og dø. Jeg følte virkelig at døden ikke var langt unna".
Å publisere slike innlegg er et bevisst grep fra gruppens side for å rette oppmerksomheten mot kvinners situasjon i Egypt.
– Vi tror at det å sette oppmerksomhet på det som skjer kan bidra til at forholdene blir bedre for kvinner i Egypt. Vi vil fortelle om enkeltpersonene som blir utsatt for overgrep, og ikke la dette bli forbigått i stillhet, sier Tarzi.
«25. januar-revolusjonen»
Twitter
Følg debatten blant egyptiske aktivister på twitter. Oversatt fra arabisk og retvitret av Amnesty på twitterkontoen AktivistStemmer@MENAvoices
Amnesty krever rettferdighet i Midtøsten og Nord-Afrika
Tahrir betyr frigjøring. Tahrir-plassen har blitt et symbol for de fredelige opprørene i Midtøsten og Nord-Afrika. Noen diktatorer har måttet gå, mens andre tviholder på makten med alle midler. I hele regionen fortsetter kampen for en virkelig revolusjon for menneskerettighetene.
Amnestys krav til makthaverne i Egypt, Syria og Iran:
OpAntiSH består av flere orgnisasjoner, individer og initiativtakere som allerede jobber med trakassering av kvinner i Egypt.
– Vi har en nødtelefon hvor kvinner kan ringe inn dersom de trenger hjelp, og vi står flere steder på plassen og deler ut informasjon om vårt arbeid. Vi prøver å være så synlige som mulig slik at kvinner som trenger hjelp skal vite at vi finnes. Vi har også et beredskapsteam som rykker ut, og griper inn i situasjoner hvor kvinner blir angrepet, sier talsperson for gruppen, Salma El Tarzi, til Amnesty.no.
LES OGSÅ: Amnesty Internationals etterforsker i Egypt, Diana Eltahawy, blogger om seksuelle overgrep mot kvinner.
Beredskapsteamet som rykker ut består av både kvinner og menn. Dette er et helt bevisst valg fra gruppens side.
– Vi kjemper for likhet mellom kjønnene i Egypt, og at kvinnene skal få lov til å delta på Tahrir-plassen og bruke sin stemme. Derfor synes vi også det er riktig at både kvinner og menn er med i beredskapsteamet, sier hun.
Beredskapsgruppen har med seg utstyr som kvinnene kan trenge, blant annet førstehjelpsutstyr og klær. I tillegg har de oprettes såkalte «safe houses» som skal være et trygt område for personer som har blitt utsatt for overgrep.
– De har med seg klær fordi vi ved flere anledninger har sett at kvinner har fått klærne revet opp, eller blitt kledd av på Tahrir-plassen. Senere får de oppfølging av et team som hjelper til dersom de trenger medisinsk, psykologisk eller juridisk hjelp.
– Vi leker ikke politi
Til tross for at gruppen griper inn i overgrepssituasjoner for å forsøke å stanse dem, er Tarzi tydelig på at de ikke forsøker å ta over jobben for ordensmakten.
– Vi leker ikke politi. Hvis vi kan velge mellom å redde noen, eller å fange de ansvarlige for overgrepet, er valget enkelt. Vårt mål er å redde så mange som mulig, sier hun, og legger til:
– Vi stoler heller ikke på praksisen til politiet. Vi ønsker selfølgelig at de ansvarlige skal straffes, men vi er også imot bruk av tortur i fengselet, og vi vet at dette er et problem. Dersom kvinnene i etterkant ønsker å anmelde overgrepet hjelper vi dem selvfølgelig med det, men det er en avgjørelse de må ta selv.
– Bevisst taktikk
Mange som deltar i debatten om overgrepene på sosiale medier i Egypt, mistenker at den seksuelle trakasseringen er iscenesatt av myndighetene for å skremme kvinner til taushet. Tarzi stiller seg også bak disse påstandene.
– Vi tror at dette er en bevisst taktikk for å skremme kvinner fra å delta i i demonstrasjonene. Vi har sett denne typen overgrep i Egypt siden 2011, og den økte voldsbruken i Egypt, kombinert med negative holdninger overfor kvinner har gjort dem lettere å gjennomføre. Dersom man sender 10 mennesker for å starte angrep mot kvinner på Tahrir, vil 200 andre raskt henge seg på, sier hun.
– Det er mye hat mot kvinner, blant annet hos ekstreme religiøse personer. Det er ingen som sier noe offisielt, men det er en generell holdning blant mange i Egypt at det er greit å trakassere kvinner, fordi de mener at kvinnene ikke har noe i demonstrasjonene å gjøre.
Tarzi retter også pekfingeren mot menneskene som stod på barrikadene for revolusjonen i 2011, og mener de i dag vender det døve øret til det som skjer med kvinnene på Tahrir.
– De som kaller seg forkjempere for revolusjonen bryr seg ikke om hva som skjer med kvinnene. Dersom de som ber om frihet ikke også prioriterer frihet for kvinner, finnes det ikke håp, sier hun.
Krever oppmerksomhet
Arbeidet til OpAntiSh og de andre organiserte gruppene foregår ikke bare på bakkenivå i Kairo. De har også ønsket å sette fokus på problemet, blant annet igjennom sosiale medier, i tillegg til nasjonale og internasjonale medier. På sin facebookside har de publisert flere vitnesbyrd fra kvinner som har blitt utsatt for trakassering eller overgrep.
Søndag 3. februar publiserte gruppen et grusomt vitnesbyrd fra en frivillig som ble utsatt for overgrep da hun jobbet på Tahrir-plassen for å hindre nettopp dette:
"Jo mer jeg skrek, jo mer brutalt angrep de meg. Rett foran meg så jeg en mann (Jeg husker hvordan han så ut: under tjue år gammel, lav og med den ytterste villskap i blikket) som kuttet opp genseren min, kuttet opp BH-en min og rev den av meg. Han fortsatte å gripe tak i brystene mine, og mens flere andre antastet meg over hele kroppen. Jeg ble så kvalm, og følte meg syk. Det føltes som om jeg kom til å besvime. Jeg var veldig redd for at jeg kom til å falle i bakken. Dyttingen og antall hender ble flere og flere, og plutselig sluttet jeg å hyle. Jeg fikk ikke puste, ble veldig svimmel og var redd for at jeg kom til å falle om og dø. Jeg følte virkelig at døden ikke var langt unna".
Å publisere slike innlegg er et bevisst grep fra gruppens side for å rette oppmerksomheten mot kvinners situasjon i Egypt.
– Vi tror at det å sette oppmerksomhet på det som skjer kan bidra til at forholdene blir bedre for kvinner i Egypt. Vi vil fortelle om enkeltpersonene som blir utsatt for overgrep, og ikke la dette bli forbigått i stillhet, sier Tarzi.
«25. januar-revolusjonen»
- 25. januar 2011 startet de fredelige demonstrasjonene på Tahrir-plassen, Frigjøringsplassen, i Kairo.
- Allerede 11. februar 2011 måtte Mubarak, Egypts diktator gjennom tretti år, gå av. I løpet av disse 18 dagene mistet 846 mennesker livet, og rundt 6000 ble skadet.
- Det øverste militære rådet, SCAF, tok over makten etter Mubarak.Mohammed Mursi vant presidentvalget i Egypt i juni 2012, og tok over etter 17 måneder med militærstyre.
- Fredag 25. januar 2013 var to-årsdagen for starten på opprøret i Egypt som ledet til Mubaraks fall. Misnøyet med styret etter «25-januar-revolusjonen» førte til store markeringer av to-årsdagen.
- Seksuell trakassering og vold mot kvinnelige demonstranter ble ofte brukt som taktikk under den tidligere president Hosni Mubaraks styre, for å skremme dem fra å delta i det offentlige rom.
- Etter Mubaraks fall i 2011 har situasjonen forverret seg for kvinner i Egypt, mange har blitt utsatt for kjønnsbasert vold og trakassering.
- 18 fredelige kvinnelige demonstranter ble 9. mars 2011 torturert, tvunget til å kle seg nakne og krenket av hånende soldater.
- Under demonstrasjonene 25. januar 2013 skal over 20 kvinner ha blitt utsatt for seksuelle overgrep på Tahrir-plassen.
- Gruppen Operation Anti Sexual Harassment (OpAntiSH) jobber for å forhindre overgrep på kvinner under demonstrasjonene. De har blant annet opprettet en nødtelefon hvor kvinner kan ringe inn dersom de får problemer.
- Frivillige fra gruppen tilbyr medisinsk, juridisk og emosjonell støtte til ofre for seksuell trakassering. De har også opprettet flere «safe houses» for kvinner i nærheten av der demonstrasjonene foregår.
Følg debatten blant egyptiske aktivister på twitter. Oversatt fra arabisk og retvitret av Amnesty på twitterkontoen AktivistStemmer@MENAvoices
Amnesty krever rettferdighet i Midtøsten og Nord-Afrika
Tahrir betyr frigjøring. Tahrir-plassen har blitt et symbol for de fredelige opprørene i Midtøsten og Nord-Afrika. Noen diktatorer har måttet gå, mens andre tviholder på makten med alle midler. I hele regionen fortsetter kampen for en virkelig revolusjon for menneskerettighetene.
Amnestys krav til makthaverne i Egypt, Syria og Iran:
- Respekter ytrings-, forsamlings-, og organisasjonsfrihet, stopp forfølgelse av kritikere.
- Stopp arrestasjoner, tortur, forsvinninger og drap på demonstranter og aktivister.
- Stopp bruken av militære domstoler mot sivile.
- Sikre kvinners rett til å delta i politiske endringsprosesser og at diskriminering opphører.
- Stopp henrettelser.