På grensen til Syria

Hvor mye blod må vi ofre før verden kommer oss til unnsetning? Amnesty International har interjuet syrere som har flyktet over grensen til Jordan til al-Rantha.

I sin rapport fra grensen ved Syria kan Amnesty-etterforskeren Neil Sammonds avsløre det sjokkerende omfanget av tortur av dem som ble arrestert i Syria:

I en sykehusseng i al-Ramtha, noen få kilometer fra Dera i Syria, forteller Abu Suhaib om hvordan han og de fleste mennene i al-Taibe klare å flykte fra byen da den syriske armeen nærmet seg,

Abu Suhaib er en veltalende mann i midten av førtiårene, og han beskriver hvordan han og en mindre gruppe var vitne til scenariet som utspilte seg da antiluftraketter ble skutt i deres retning og granater så store som grapefrukt fløy gjennom benet hans, ut gjennom hans venstre hofte og tok med seg den venstre tommelen.

-Mitt eget kjøtt og blod sprutet opp i ansiktet på meg, sier han.

Banket opp alle som var igjen

Blant mange sårede ble han kjørt vekk på en mototsykkel til et tomt hus der han fikk den mest nødvendige førstehjelp slik at han kunne ta seg over grensen.

-Jeg klarte etter hvert å få adgang til en flyktningleir i al-Ramtha.  Der fant jeg klynger av menn, for det meste unge, som krøp sammen rundt et par gassovner i en kjeller.

Mennene som kom fra Dera’a, Na’ime, al-Taibe, De’al-Jiza, Tasil og Kaheill bekrev hvordan raketter, granater og tung maskingeværild var blitt rettet mot sivilbebyggelsen.  Syriske styrker hadde gått fra hus til hus og arrestert og banket opp alle gutter og menn som var igjen.

Plyndrer hjem

Regimet strammer renneløkken rundt Dera’a; flere tiltalls mennesker er drept i løpet av den siste uken, hjemmene deres plyndret for penger, smykker og computere, og generatorene er vandalisert.

-Men, sier Abu Suhaib, selv om jeg har sett menn bli drept rett ved siden av meg, er jeg ikke redd for å dø; det jeg virkelig frykter er å bli arrestert.

Førstehåndsvitneutsagn fra folk jeg snakket med denne uken i al-Ramtha, Irbid og Amman gir et bilde av hva tortur i Syria innebærer:

• Å bli banket opp om og om igjen i dager og uker er vanlig.
• Å bli utsatt for slag, spark, bli trampet på og slått med geværkolber av metall, stokker og kabler er så vanlig at det nesten ikke er verdt å nevne, til tross for at dette ofte forårsaker livstruende skader.

Grusom tortur

27 år gamle Tareq Isma’il al-Hariri flyktet fra al-Taibe til Jordan for ti dager siden etter at sikkerhetssyrkene kom for å arrestere ham for tredje gang.

Da han ble arrestert første gang satt han i nesten fem måneder sammen med fem andre menn i en celle som målte 1 x 1,7 m.  Atten dager i strekk ble han usatt for dulab, dvs. 100 slag mot nakne fotsåler.  Han ble også utsatt for shabeh der man blir heist opp fra gulvet med sammenlenkede håndledd og får elektrostøt og slag, blant annet med en kølle mot genitalene.

Under den andre arrestasjonen ble han fire ganger usatt for dulab.  Sammen med 24 andre menn ble han satt i en celle på 4 x 3 m. Først var han blitt grundig banket opp av «velkomstekomiteen» og måtte stå utendørs i 24 timer i bare underbuksen.

"Du ser dem dø"

Han fortalte meg at en av mennene i cellen hans fikk en knust flaske stukket opp i endetarmen. En annen mann fikk penis bundet til en stor vannpose mens han hang i shabeh-stillingen.  Vannposen ble kastet voldsomt rundt i rommet. En eldre mann som han delte celle med døde fordi han ikke fikk medisinsk hjelp.

– Du ser dem dø rett foran deg, og det er ingen ting du kan gjøre.

Hardnakketheten til mennesker som dem jeg snakket med i al-Ramtha er en garanti for at det syriske folk vil fortsette å kjempe mot den brutale undertrykkingen. Mangelen på beslyttsomhet fra det internasjonale samfunn er en garanti for at undertrykkelsen vil fortsette og antagelig tilta i styrke.

Hvor mye blod skal folk ofre før verden kommer til unnsetning?

Amnesty-etterforsker Neil Sammonds så med egne øyne hvor ille situasjonen er for syrerne, og er oversatt til norsk av organisasjonskonsulent Laila Belle.  Denne bloggen ble revidert i etterkant for å gjenspeile de siste opplysningene Amnesty International hadde mottatt.