- Ordene må forfølges

Shell-gruppen lover å «respektere de ansattes menneskerettigheter», samt «uttrykke støtte til grunnleggende menneskerettigheter». Amnesty International og Pax Christi beskrev i en pressemelding de reviderte prinsippene som «et betydelig, men første skritt fremover».
- Forretningsprinsippene gir ledelsen og de ansatte fullmakt til å handle etter gitte prinsipper. De sikrer også at gitte standarder blir etterlevd over hele verden. I dag ser vi hvordan Shell offentlig tar opp spesifikke menneskerettighetsovergrep i Nigeria. Dette kunne ikke ha skjedd mens prinsippet om ikke å engasjere seg i politiske saker fortsatt gjaldt, sier Sir Chandler. Hans omfattende erfaring fra næringslivet, som blant annet inkluderer 22 år i Shell, har gjort ham til en respektert talsmann for menneskerettighetene overfor britisk næringsliv.

Prinsipper og moral
Sir Chandler var selv arkitekten bak de aller første forretningsprinsippene Shell-gruppen ga ut i 1976. Pinsippene tok blant annet opp bruk av bestikkelser og bidrag til politiske partier. Men menneskerettigheter var ikke på agendaen. Over 20 år senere bisto Sir Chandler og Amnesty International Shell med å innlemme respekten for menneskerettighetene.

- Tradisjonelt har næringslivet ikke ansett at de har en rolle i arbeidet med å beskytte menneskerettighetene eller i å løse konflikter. Dette er farlig kortsiktig, mener Sir Chandler. - Det dreier seg om prinsipper og moral, men også egeninteresse og rykte. Begge perspektiver bør være drivkrefter for å involvere seg, understreker Chandler.
Drapet på fire vestlige telekommunikasjonseksperter i Tsjetsjenia i desember 1998, illustrerer at uholdbare menneskerettighetsforhold er en trussel mot internasjonale selskapers personell og virksomhet.
- Næringslivet møter tilsvarende farer i land som Nigeria, Colombia, Algerie, Kina, Burma - land hvor økonomiske muligheter eksisterer i en situasjon med diktatur eller intern strid. Næringslivet har forståelse for kostnadene forbundet med de fysiske farene, men har ofte undervurdert hva passivitet og skjødesløshet som svar på menneskerettighetsutfordringene kan gjøre med deres rykte, mener Chandler. En felle nettopp Shell ble fanget i.

Shell taus i Nigeria
- Shell er i utgangspunktet et godt, intelligent og respektert selskap, som gjorde en alvorlig feil. Selskapets grunnleggende feiltagelse, var å hevde at menneskerettigheter er et innenrikspolitisk anliggende, snarere enn et spørsmål om internasjonal moral hevet over nasjonale grenser. Men taushet er ikke det samme som nøytralitet. De tause tolkes som medskyldige av opinionen, sier Sir Chandler.
Begivenhetene i Nigeria i 1996, som kulminerte med henrettelsen av Ogoni-forkjemperen og forfatteren Ken Saro-Wiwa, er et eksempel på hvor galt det kan gå for et selskap som gir seg selv munnkurv i møtet med menneskerettighetsovergrep. En hel verden var i opprør, men Shell forholdt seg taus. Samtidig skapte opplysninger om Shells sikkerhetsanordninger, som ved flere anledninger bidro til overgrep, ytterligere motstand i opinionen. Shells gode navn og rykte nådde et historisk lavmål.
- Jeg tviler på om Shell kunne ha stoppet henrettelsen av Ken Saro Wiwa. Nigerias diktator ignorerte protestene fra Det britiske samveldet, Nelson Mandela og verden generelt. Det unnskylder likevel ikke Shells taushet, mener Sir Chandler.

Med de nye forretningsprinsippene, tok Shell et viktig skritt ut av tausheten og inn i dialogen.
- Sjokket over de katastrofale skadene på selskapet rennomé, forandret Shell radikalt. Drivkraften til endring var det dårlige renomméet og press fra organisasjoner som Amnesty International, snarere enn ledelsesinitiativ, sier Sir Chandler.

Bare ord?
Kritiske røster stiller ofte spørsmål ved Shells menneskerettighetsengasjement. Er det bare store ord på et papir?
- Ingenting kommer av ingenting. Har vi ordene, kan vi forfølge dem. La oss gripe dem og bruke dem. Ord, implementering og revisjon representerer en «god sirkel», mener Chandler, og fortsetter:
- Jeg anser Shells engasjement som ekte. Shell har forpliktet seg til å revidere sine sosiale og miljømessige prestasjoner på samme måte som de økonomiske. Men verden vil følge Shell med argusøyne. Selskapet har ikke råd til å la dette bare være ord på et papir. Da vil de bli offentlig fordømt. Men det vil ta tid å oppfylle løftene om implementering og revisjon. Det gjenstår å se om ordene blir virkelighet, mener Chandler.

Amnesty må bruke næringslivets språk

- Skal Amnesty nå frem til næringslivsledere med sitt budskap, må målbærerne komme fra deres eget miljø. Det er budskapet fra lederen for Amnesty International UK Business Group, Sir Geoffrey Chandler.

- Evnen til å snakke næringslivets språk med troverdighet er en betingelse for suksess, mener Sir Chandler. Alle de 10 medlemmene i Amnesty International UK Business Group, som ble dannet etter initiativ fra Sir Chandler i 1991, har omfattende næringslivsbakgrunn. Gruppen har etablert seg som en ledende samtalepartner. Målgruppen er i første omgang de 20 største, britiske multinasjonale selskapene.
- Bedrifter er pragmatiske. Når de først har akseptert sitt ansvar, spør de «hva kan vi gjøre». Vi må kunne svare dem, påpeker han. Som et ledd i denne konkretiseringen, har gruppen gitt ut et hefte med retningslinjer.
Chandler kritiserer Amnesty for ikke å ha kommet tidligere på banen, og mener den manglende dialogen mellom næringslivet og menneskerettighetsorganisasjonene skyldes begge parter.
- Gjensidig fiendtlighet og uvitenhet må erstattes med konstruktivt engasjement. Det er lite sannsynlig at en toppleder fra næringslivet ønsker å arbeide full tid for Amnesty. Den beste veien fremover er å engasjere flere frivillige. Finnes folk med slik bakgrunn blant medlemmene? Engasjer Gro Harlem Bruntland, eller en annen person av hennes kaliber, utfordrer Chandler.