Omstridt verdensdomstol

Foto: Priscilla Golas/Now Camera Press London

FNs generalsekretær Kofi Annan avbrøt en reise i Latinamerika for å prise konferansens delegater som hadde klart å forhandle frem en avtale.
- Det er en bedrift som ingen trodde var mulig for bare få år siden, sa Annan.
Lovordene har imidlertid ikke blitt stående uimotsagt. Et utvannet kompromiss, mener noen kritikere. Andre hevder på den annen side at den planlagte domstolens selvstendighet truer deres interesser og aldri bør etableres.
Bare noen timer før konferansens leder, kanadieren Philippe Kirsch, skulle klubbe gjennom statuttene, ble det fremlagt to endringsforslag som kunne ha veltet hele prosjektet ved målstreken.

Kjernevåpen og dum-dum-kuler
Den første trusselen kom fra Indias sjefsdelegat, Dilip Lahiri, som mislikte den makt FNs Sikkerhetsråd fikk i statuttene, og mente at det var ubegripelig at man kunne ha en liste over krigsforbrytelser som forbød bruken av dum-dum-kuler, men ikke forbød bruken av kjernefysiske våpen.
Den norske delegasjonssjefen, Rolf Einar Fife, påpekte at enkelte endringer av statuttene ville føre til endringer gjennom hele avtaleteksten. Med støtte fra Malawi og Chile foreslo Fife derfor at hovedkomiteen skulle avslå å behandle Indias forslag.
I avstemningen som fulgte, stemte 114 stater med Norge for å ikke ta stilling til det indiske forslaget. På bakgrunn av behandlingen av det indiske forslaget, trakk flere stater sine endringsforslag, deriblant Mexico.

USA vetorett?
USAs sjefsdelegat, ambassadør David J. Scheffer, lot seg ikke skremme og krevde en rekke endringer av statuttene. Utover USAs kritikk av enkelte regler, sa Scheffer at statuttene ikke hadde støtte fra en rekke betydningsfulle regjeringer som hadde politisk mandat fra minst to tredjedeler av jordens befolkning.
USAs visjon om en domstol omfattet blant annet vetorett for Washington når det gjaldt retterganger eller utredninger mot amerikanske statsborgere.
Scheffers endringsforslag møtte samme skjebne som indernes. Norges Fife foreslo nok en ikke-beslutning, denne gangen med støtte fra Danmark og Sverige. Qatar og Kina støttet USAs innvendinger, men Fife lyktes allikevel i å få med seg 113 land i blokaden av USAs endringer.

Foto: Brian Eads/Now Camera Press London/

120 stemte «ja»
Statuttene fikk i den endelige avstemningen støtte fra 120 stater. Syv stemte imot, og en gruppe på 21 stater avsto fra å stemme. Hva de øvrige 12 delegasjonene gjorde under avstemmingen er uklart. Foruten USA stemte Kina, India, Israel, Libya, Qatar og Jemen imot. Da avstemningsresultatet ble kunngjort, brøt det ut jubel og applaus i flere minutter blant delegater og observatører fra alle deler av verden.
De vedtatte statuttene var en seier for gruppen av såkalt likesinnede stater, en koalisjon av 60 land, med Tyskland, Canada, Nederland og de nordiske landene i spissen.
- Med tanke på at vi lykkes å skape en domstol med stor troverdighet og en så bred oppslutning som 120 stater bak seg, var det en stor fremgang, sa Fife.
Norge satser på å undertegne Roma-statuttene innen kort tid. Deretter starter det norske ratifikasjonsarbeidet som blant annet innebærer nasjonale lovendringer.

Europas holdninger
Franskmennene sto ved starten av konferansen nær USA i sin skepsis til domstolen. Men etter å ha fått gehør for kravet om å kunne velge bort deler av listen over forbrytelser i en syvårsperiode, tilsluttet Frankrike seg de øvrige 14 EU-landene i støtten av Roma-statuttene.
Men det var ikke bare EU som sto samlet bak statuttene. Russland stemte for kompromisspakken. Blant landene i Europa var det egentlig bare Tyrkia som åpent var tvilende til den planlagte domstolen. Rest-Jugoslavia var et annet unntak, som på grunn av sin utestengning fra FN ikke var invitert til å delta i forhandlingene. Blant de andre Balkan-landene som deltok, var støtten derimot stor.

Sør-Afrika ny kraft
Den alliansefrie bevegelsen, med land fra Afrika, Asia og Latin-Amerika, sto splittet. India, som ved siden av Egypt og Mexico, har vært denne bevegelsens samlende kraft siden 1960-tallet, klarte ikke å skape en enhetlig alliansefri front mot statuttene.
Sør-Afrikas opptreden i Roma vitnet om en nyvunnen samlende kraft blant afrikanske demokratier. Malawis utspill mot India i hovedkomiteen var ifølge mange en konsekvens av sør-afrikansk diplomati.

Amerikansk skepsis
De innvendinger mot statuttene som ble reist av ambassadør Scheffer bunnet i en avgrunnsdyp skepsis i det amerikanske senatet. Ordfører i senatets utenrikskomité, Jesse Helms, mente at USA aggressivt måtte motarbeide opprettelsen av domstolen. Om den likevel ble opprettet, ville han ha et totalt forbud mot all form for samarbeid fra USA. Dessuten krevde senatoren at alle avtaler om tilstedeværelse av amerikanske tropper i andre land må garantere soldatene immunitet mot domstolen.
- Jeg krever dessuten at alle fremtidige utleveringsavtaler som inngås av USA tydeligjør klart at ingen amerikanske statsborgere omfattes av den nye domstolens jurisdiktion, sa senator Jesse Helms.
Roma-statuttene trenger støtte fra to tredjedeler av senatet i Washington for at USA skal tilslutte seg domstolen. Senatet kontrolleres av republikanerne som i utenriksspørsmål ledes av nettopp senator Helms.
USAs utenriksdepartement ville ikke utelukke muligheten til å få gjennomført endringer i statuttene i ettertid. Men misnøyen med statuttene var tydelig også der.

- Statuttene skaper ikke den domstol verden behøver, men en menneskerettsombudsmann åpen for ugjennomtenkte eller politisk pregede klagemål, sa amerikansk UDs talsmann, James Rubin.

Aktive lobbyister
Interessen for domstolen fra ikke-statlige organisasjoner, NGOer, har lenge vært stor. De mest aktive innen folkerettspolitikk dannet før konferansen en koalisjon for en internasjonal straffedomstol. NGO-koalisjonens delegater deltok som observatører under hele konferansen. Men det statlige monopolet på å utforme den fremtidige folkeretten viste seg å være et vanskelig område å trenge igjennom for NGO-lobbyistene.
Amnesty Internationals generalsekretær Pierre Sané var en av de kritiske NGO-representantene på plass i Roma. Han kalte domstolen «handikapet ved fødselen».
- Det er paradoksalt at den planlagte domstolen må få tillatelse fra President Milosevic for å kunne utrede om krigsforbrytelser har blitt begått av hans tropper i Kosovo, sa Sané, da han med et aktuelt eksempel ville peke på svakhetene.
Muligheten for FNs Sikkerhetsråd til å forhale utredninger og anklager i år etter år var en annen regel som bekymret Sané.

Pyrrhosseier i Roma?
Roma-konferansen var slutten på mange års hardt diplomatisk arbeid, med tusenvis av kompromisser og vanskelige avveininger, ofte foretatt under hardt tidspress. Men det gjenstår å se om konferansen blir starten på noe nytt.

De første ratifikasjonene kan komme i løpet av det neste året, men når man kommer til det kritiske antallet på 60, er umulig å avgjøre.
Visse observatører tror at USA, Kina og andre innflytelsesrike stater kommer til å gjøre statuttene fra Roma til en Pyrrhosseier for de likesinnede statene og hindre at domstolen noensinne blir virkelighet.
Andre mer optimistiske røster tror at det heller er et spørsmål om tid når de politiske vindene i de kritiske landene har svingt til fordel for statuttene fra Roma.

Joakim Goksör er svensk frilansjournalist
Oversatt av Simen Kjellin