Omsetter menneskerettigheter i praksis
Sivil ulydighet, sa noen om Helsesenteret for papirløse migranter da det ble opprettet for to år siden. Men det var mer glede enn ulydighet som preget frivillige, initiativtagere, ansatte og støttespillere som tirsdag var samlet til overrekkelsen av Amnestyprisen 2011 på DogA.
Publisert:
20. des 2011, kl. 17:46
|
Sist oppdatert:
21. des 2011, kl. 10:45
Helsesenteret tildeles prisen for sitt kompromissløse menneskerettighetsarbeid gjennom sine to leveår, hvor de har hatt både nedleggelsestrusler og anklager om sivil ulydighet hengende over seg.
- Vi har hele tiden hatt fokus på helsearbeidet. Med prisen fra Amnesty har jeg skjønt at det vi driver med faktisk er menneskerettighetsarbeid i praksis, sa daglig leder Solveig Holmedal Ottesen, som fikk overrakt Amnestyprisen, en Widerberg-statuett, etter både kunstneriske innslag og taler.
Dessverre tiltrengt
- I begrunnelsen heter det at vi avliver myter og fordommer og bidrar til saklig informasjon og kunnskap i den offentlige debatten. Det er jo helt fantastisk hvis det er det vi driver med!, sa en smilende leder, og minnet allikevel om at:
- Vårt hovedmål er å legge ned oss sjøl fordi vi ikke lenger trengs.
Kommentaren var et svar til Amnestys krav til myndighetene om at helstilbudet for papirløse må bli landsdekkende og at Amnestyprisen kanskje vil oppmuntre til opprettelsen av lignende sentre andre steder i landet.
Egenæs repliserte med å minne om at Amnesty International, som nå har eksistert i 50 år, startet i 1961 som ettårig aksjon, og fortsatte:
- Med det klimaet vi har i dag frykter jeg at flere sentre er en mer realistisk målsetning enn at helsetilbudet for papirløse blir en del av det offentlige helsetilbudet og at helsesenteret blir nedlagt.
- Noen av pasientene kommer reisende fra andre deler av landet, bekreftet Gry Skår overfor amnesty.no. Hun er en av de rundt 100 frivillige Ottesen takket for at de ”holder ut, ler, diskuterer, syr, klapper, drar seg i håret og er tålmodige”.
Stor takknemlighet
Med tre fast ansatte og 900 pasienter er senteret totalt avhengig av frivillig innsats, og både leger, sykepleiere, fysioterapeuter og andre med medisinsk kompetanse låner av sin tid til institusjonen.
Gry Skår er pensjonert bioingeniør og innom hver uke for å ta blodprøver av pasientene ved helsesenteret. Hun forteller om frivillige og ansatte som setter stor pris på utmerkelsen, og om en pasientgruppe som er minst like takknemlige for førstnevntes innsats.
- Jeg vet jo ikke helt hva jeg skal si når de takker meg for å stikke nåler i dem, sier hun.
Ordets kraft
En annen som snakket om hvor vanskelig det er å finne de rette ordene, var Kari Slaatsveen, som kåserte akkompagnert av bandet Hagfors Gebhardt Hello og kunstner Marit Bjartnes.
- Er det ikke rart hvordan vi kaster ord opp i lufta og så har de skiftet både mening og retning når de lander? Papirløs blir til returnekter, så det blir rettere for oss å gå med rett rygg når vi sender dem hjem til en håpløshet vi ikke kan forholde oss til, fordi vi aldri har kjent den, sa hun.
Generalsekretær Egenæs minnet om at det fins en del menneskegrupper vi ikke bryr oss så alt for mye om i det norske samfunn, og at helsesenteret føyer seg pent inn i rekken av tidligere prisvinnere som har jobbet for nettopp disse gruppene.
Ikke rett, men plikt
Helsesenteret for papirløse migranter ble opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Røde Kors og Kirkens Bymisjon.
- Stortingspolitikere påstod vi brøt norsk lov ved å opprette dette senteret, at vi ikke hadde rett til å hjelpe disse menneskene, sa president i Røde Kors, Svein Mollekleiv, i sin tale.
- Vi har ikke bare rett, men plikt til å hjelpe. Det er helt uvirkelig at våre politikere ikke forstår at denne plikten gjelder like mye overfor disse sårbare menneskene som når vi kjører forbi en nordmann som er påkjørt, hvor det er straffbart ikke å hjelpe.
- Det fins noen prinsipper som er så grunnleggende at de ofte overses, fulgte generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Johannes Heggeland, opp.
- Folk er folk. Og nød er nød.
- Genial tildeling
Martin Hagfors i Hagfors Gebhardt Hello syntes tildelingen av Amnestyprisen til Helsesenteret for papirløse migranter var genial.
- I musikkbransjen kan vi ikke gjøre så mye konkret for de papirløse. Derfor er det fantastisk når helsearbeidere - som kan gjøre en så konkret forskjell - faktisk gjør det, konkluderte han.
Om Amnesty-prisen:
• Delt ut første gang i 2004
• Hvem som helst kan nominere kandidater
• Kandidaten velges av Amnestys styre, etter en innstilling fra en nominasjonskomité. Komitéen består av to styremedlemmer og to eksterne.
• Les begrunnelsen for årets valg her.
Tidligere prisvinnere
Amnesty-prisen blir i år delt ut for åttende gang. Tidligere vinnere er Liv Jessen (2004), Vibeke Omberg (2005), Tore Sandberg (2006), Mahmood Amiry-Moghaddam (2007), Vinje kommune (2008), Nora Sveaass (2009) og Margreth Olin (2010).
- Vi har hele tiden hatt fokus på helsearbeidet. Med prisen fra Amnesty har jeg skjønt at det vi driver med faktisk er menneskerettighetsarbeid i praksis, sa daglig leder Solveig Holmedal Ottesen, som fikk overrakt Amnestyprisen, en Widerberg-statuett, etter både kunstneriske innslag og taler.
Dessverre tiltrengt
- I begrunnelsen heter det at vi avliver myter og fordommer og bidrar til saklig informasjon og kunnskap i den offentlige debatten. Det er jo helt fantastisk hvis det er det vi driver med!, sa en smilende leder, og minnet allikevel om at:
- Vårt hovedmål er å legge ned oss sjøl fordi vi ikke lenger trengs.
Kommentaren var et svar til Amnestys krav til myndighetene om at helstilbudet for papirløse må bli landsdekkende og at Amnestyprisen kanskje vil oppmuntre til opprettelsen av lignende sentre andre steder i landet.
Egenæs repliserte med å minne om at Amnesty International, som nå har eksistert i 50 år, startet i 1961 som ettårig aksjon, og fortsatte:
- Med det klimaet vi har i dag frykter jeg at flere sentre er en mer realistisk målsetning enn at helsetilbudet for papirløse blir en del av det offentlige helsetilbudet og at helsesenteret blir nedlagt.
- Noen av pasientene kommer reisende fra andre deler av landet, bekreftet Gry Skår overfor amnesty.no. Hun er en av de rundt 100 frivillige Ottesen takket for at de ”holder ut, ler, diskuterer, syr, klapper, drar seg i håret og er tålmodige”.
Stor takknemlighet
Med tre fast ansatte og 900 pasienter er senteret totalt avhengig av frivillig innsats, og både leger, sykepleiere, fysioterapeuter og andre med medisinsk kompetanse låner av sin tid til institusjonen.
Gry Skår er pensjonert bioingeniør og innom hver uke for å ta blodprøver av pasientene ved helsesenteret. Hun forteller om frivillige og ansatte som setter stor pris på utmerkelsen, og om en pasientgruppe som er minst like takknemlige for førstnevntes innsats.
- Jeg vet jo ikke helt hva jeg skal si når de takker meg for å stikke nåler i dem, sier hun.
Ordets kraft
En annen som snakket om hvor vanskelig det er å finne de rette ordene, var Kari Slaatsveen, som kåserte akkompagnert av bandet Hagfors Gebhardt Hello og kunstner Marit Bjartnes.
- Er det ikke rart hvordan vi kaster ord opp i lufta og så har de skiftet både mening og retning når de lander? Papirløs blir til returnekter, så det blir rettere for oss å gå med rett rygg når vi sender dem hjem til en håpløshet vi ikke kan forholde oss til, fordi vi aldri har kjent den, sa hun.
Generalsekretær Egenæs minnet om at det fins en del menneskegrupper vi ikke bryr oss så alt for mye om i det norske samfunn, og at helsesenteret føyer seg pent inn i rekken av tidligere prisvinnere som har jobbet for nettopp disse gruppene.
Ikke rett, men plikt
Helsesenteret for papirløse migranter ble opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Røde Kors og Kirkens Bymisjon.
- Stortingspolitikere påstod vi brøt norsk lov ved å opprette dette senteret, at vi ikke hadde rett til å hjelpe disse menneskene, sa president i Røde Kors, Svein Mollekleiv, i sin tale.
- Vi har ikke bare rett, men plikt til å hjelpe. Det er helt uvirkelig at våre politikere ikke forstår at denne plikten gjelder like mye overfor disse sårbare menneskene som når vi kjører forbi en nordmann som er påkjørt, hvor det er straffbart ikke å hjelpe.
- Det fins noen prinsipper som er så grunnleggende at de ofte overses, fulgte generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Johannes Heggeland, opp.
- Folk er folk. Og nød er nød.
- Genial tildeling
Martin Hagfors i Hagfors Gebhardt Hello syntes tildelingen av Amnestyprisen til Helsesenteret for papirløse migranter var genial.
- I musikkbransjen kan vi ikke gjøre så mye konkret for de papirløse. Derfor er det fantastisk når helsearbeidere - som kan gjøre en så konkret forskjell - faktisk gjør det, konkluderte han.
Om Amnesty-prisen:
• Delt ut første gang i 2004
• Hvem som helst kan nominere kandidater
• Kandidaten velges av Amnestys styre, etter en innstilling fra en nominasjonskomité. Komitéen består av to styremedlemmer og to eksterne.
• Les begrunnelsen for årets valg her.
Tidligere prisvinnere
Amnesty-prisen blir i år delt ut for åttende gang. Tidligere vinnere er Liv Jessen (2004), Vibeke Omberg (2005), Tore Sandberg (2006), Mahmood Amiry-Moghaddam (2007), Vinje kommune (2008), Nora Sveaass (2009) og Margreth Olin (2010).