Økning i støtte til norsk samtykkelov

På oppdrag fra Amnesty International har analysebyrået Analyse og Tall kartlagt Facebook-debatten om voldtekt og samtykkelov over en seksårsperiode.

Konklusjonen er at det i over 6000 kommentarer på Facebook uttrykkes en økende støtte for en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. I 2023 ga 6 av ti kommentarer uttrykk for støtte til samtykkelov.

– Denne våren legges en ny voldtektsbestemmelse frem for Stortinget. Amnesty forventer at vi får en reell samtykkelov som slår fast at din plikt til å sikre deg et tydelig samtykke før du har sex, sier Bergdis Joelsdottir i Amnesty International.

Voldtektsmyter

Rapporten fra Analyse og Tall viser også at det i denne debatten verserer svært mange feiloppfatninger om hva et samtykke er og hvordan det kan komme til uttrykk. Ironi og latterliggjøring har tidvis preget debatten.

Gjennomgangen viser at hver tiende kommentar på Facebook gjengir voldtektsmyter. Den vanligste myten er at offeret må ta noe av ansvaret for overgrepet selv. - Å legge ansvaret på den som er utsatt fører til at det er vanskelig å snakke om eller anmelde voldtekt, og bidrar til at overgriperen går fri. Det gjør også det vanskeligere å forebygge overgrep, påpeker Bergdis Joelsdottir i Amnesty International.

Demokratisk utfordring

– At vi finner ulike meninger om innføring av samtykkelov er ikke i utgangspunktet feil. Men når vi finner at debatten til dels er preget av feiloppfatninger og myter, både om voldtekt og intensjonen med loven, er dette en demokratisk utfordring. Det at et så sensitivt og alvorlig tema debatteres på feil premisser er viktig å belyse, sier Ane-Katrine Strand i Analyse og Tall.

I Europa er det nå minst 18 land som har vedtatt eller som er i ferd med å vedta en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Sist ute er Tsjekkia, som vedtok en samtykkelov i forrige måned, og Nederland, der senatet godkjenner en samtykkelov i disse dager. Alle våre nordiske naboland har innført en samtykkebasert voldtektsbestemmelse.

Det har i de siste årene også vært debatt om samtykkebasert voldtektslovgivning Norge, særlig etter at regjeringen i Hurdalsplattformen fastslo at den vil legge fram et forslag til samtykkelov.

1 av 5 jenter og kvinner

1 av 5 jenter og kvinner i Norge oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst gang i løpet av livet. Voldtekt er dermed et omfattende samfunnsproblem.

Mange får langvarige senvirkninger etter overgrepet, inkludert posttraumatisk stresslidelse, depresjon, sosial tilbaketrekning og angst. Voldtekt er dermed også et folkehelseproblem i Norge.

Det er få som anmelder voldtekt. I tillegg blir mellom 68% og 78% av voldtektsanmeldelsene henlagt av politiet, blant annet fordi vår nåværende voldtektsbestemmelse ikke kriminaliserer alle former for voldtekt.

Erfaringene fra de nordiske land viser at en samtykkelov fører til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes, og at flere saker ender med fellende dom i retten. Og ikke minst har en samtykkelov en sterk normgivende effekt som kan føre til endringer i holdninger og adferd i samfunnet.

Rapporten er produsert med støtte fra Grieg Foundation.