Ofte stilte spørsmål om Afghanistan

Spørsmål og svar om situasjonen i Afghanistan. 5. oktober 2017 kom Amnesty med en rapport om returer til Afghanistan. Les mer om og fra rapporten her. 

1. ​Er Amnesty i mot retur til Afghanistan? 

Ja, Amnesty International motsetter seg alle returer til Afghanistan. 

Vår rapport viser utbredt og alvorlig risiko for menneskerettighetsbrudd i hele landet. Dette skyldes hovedsakelig den pågående konflikten og handlingene til en rekke voldelige grupperinger som er i opposisjon til regjeringen og som opererer over hele landet. Sivile står også overfor alvorlige farer i fra pro-regjeringsstyrker. Mens noen mennesker står overfor en ytterligere og særlig risiko for forfølgelse på grunn av sin identitet, står alle sivile i Afghanistan i fare på grunn av sikkerhetssituasjonen generelt.  

 Retur til Afghanistan bryter med folkeretten - nærmere bestemt det internasjonale rettslige prinsippet om non-refoulement (ingen kan sendes tilbake til et land eller område hvor de risikerer forfølgelse), som forbyr stater å sende folk tilbake til en fare for alvorlige menneskerettighetsbrudd. I dag, gitt den alvorlige sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen over hele landet, utgjør alle returer refoulement. 

 
2. Hvorfor er egentlig konflikten i Afghanistan så ille? 

Afghanistan er for tiden åstedet for en nasjonal væpnet konflikt mellom grupper som er i opposisjon til regjeringen (dominert av Taliban) og dem som støtter myndighetene. I de senere år har konflikten blitt forverret og nye anti-regjeringsgrupperinger - inkludert IS - har dukket opp. Mens Taliban er den mest dominerende, har USAs forsvarsdepartement uttalt at landet "står overfor en fortsatt trussel fra eksternt aktivert opprør og 20 terroristorganisasjoner er tilstede eller opererer i landet». Dette er den høyeste konsentrasjonen av terroristgrupper i verden.  

3. Men jeg har jo hørt om folk som nylig har dratt dit på ferie?  

Det finnes mennesker som av ulike årsaker velger å reise til farlige land og områder, ikke bare Afghanistan, uavhengig av hvilke reiseråd norske myndigheter har, og uansett hvor farlig situasjonen dokumenteres å være. Da er det et valg de tar. Verken norske eller andre lands myndigheter har imidlertid lov til å sende noen tilbake til et land eller område hvor det er fare for forfølgelse, tortur eller annen umenneskelig behandling. Det er i strid med folkeretten.  

I likhet med Amnesty som har hatt sine etterforskere ute i felt, er det en rekke organisasjoner og aktører, som UNHCR, amerikansk etterretning, ulike lands ambassader, og NATO-representanter, som sier at situasjonen i Afghanistan er farlig, uforutsigbar og ute av kontroll. Norske myndigheters reiseråd på Afghanistan er at man fraråder enhver å reise til Afghanistan dersom det ikke er strengt påkrevd, fordi situasjonen er for farlig. 
 
Situasjonen i Afghanistan er farlig for kvinner, barn og menn. Grunnen til at de fleste som flykter er gutter og menn skyldes at det svært farlig og vanskelig å flykte og forsøke å komme trygt til Norge og Europa. Norge og Europa har innført en rekke restriktive ordninger for å forsøke å hindre at mennesker på flukt kommer til våre land. Det innebærer at de som flykter er blitt helt avhengige av kyniske menneskesmuglere. Mange som flykter utsettes for vold og seksuelle overgrep under flukten, mange dør.  

 Derfor er dette en reise man ikke ønsker å utsette kvinner og barn for.  

I tillegg til krigshandlingene, selvmordsbombene og veibombene, er mange gutter og menn et særlig mål, fordi Taliban tvangsrekrutterer dem til å kjempe for Taliban. De som nekter, utsettes gjerne for tortur og drap. 

 
4. Men er det ikke noen deler av Afghanistan som er trygge? 

Det korte svaret er nei. Innvandringsmyndighetene i mange europeiske land nekter afghanere asyl – ved å benytte seg av såkalt "Internal Flight Alternative" (IFA). Dette betyr at nasjonale myndigheter i noen europeiske land innser at personens opprinnelsesregion er farlig, men forventer at de skal bo andre steder i landet. IFA-konseptet har ikke grunnlag i flyktningekonvensjonen, og UNHCR har uttrykt forbehold om konseptet. I noen tilfeller kan potensialet for å bo i en annen del av opprinnelseslandet være relevant for å vurdere et beskyttelseskrav, men da må en lenge lange spesifikke standarder være oppfylt.  

I henhold til internasjonale standarder og EU-lov, må vurdering av muligheten for flytting kreve en evaluering av relevans og rimelighet. I relevans legger UNHCR til grunn kravet om at det foreslåtte området for flytting er trygt og ta hensyn til hvor langsiktig og solid denne tryggheten er. I tillegg skal det foreslåttee området være praktisk og lovlig tilgjengelig for personen. I rimelighet legger UNHCR til grunn at IFA bare er mulig dersom personen det gjelder kan leve i det foreslåtte området i sikkerhet utenfor fare og risiko for å bli utsatt for skade. UNHCR krever at disse betingelsene må være vedvarende, og ikke illusoriske eller uforutsigbare.  

Forholdene i Afghanistan er for tiden så uforutsigbare og farlige at de nødvendige standarder av relevans og rimelighet ikke er oppfyllt.  FNs sakkyndigrapporter og andre kilder, dokumenterer at konflikten i Afghanistan og virkningen dette har på sivile, har blitt verre de siste to årene. Konflikten er uforutsigbar, og ingen del av landet kan betraktes som trygt. Utover den generelle fare for død og skade i konflikten er afghanere også utsatt for forfølgelse og tortur og annen dårlig behandling. Menneskerettighetsbrudd mot sivilbefolkningen foregår i alle deler av landet, uavhengig av hvem som har kontroll over området.  

Hvor vilkårlig IFA anvendes, illustreres gjennom de store forskjellene i ulike lands vurderinger av situasjonen.  I en undersøkelse av 28 EU-land, samt Norge og Sveits, fant EUs europeiske asylstøttekontor at to stater vurderte voldsnivået i Afghanistan så høyt at en sivil kunne stå i reell fare for å bli utsatt for alvorlig skade bare ved å være tilstede hvor som helst i landet. Åtte stater mente at dette bare gjaldt landets mest ustabile regioner, og seks av dem uttalte at voldsområdet ikke var høyt nok til å nå en slik konklusjon. 

5. Noen europeiske myndigheter sier at Kabul er trygt. Er dette sant? 

Nei. Det er riktig at flere europeiske land - inkludert Sverige og Norge - anser Kabul å være et trygt sted åreturnere  asylsøkere til. Kabul er imidlertid landets farligste provins for sivile. FNs koordineringsorgan i Afganistan (UNAMA) rapporterer at Kabul fortsatt er stedet for det høyeste antallet sivile tap, og står for 19% av alle sivile dødsfall i hele landet. Mens Amnesty International-forskere var i byen 31. mai 2017, detonerte en selvmordsbomber seg selv og drepte minst 150 personer og såret hundrevis flere. 

6. Hvordan vet vi at hele Afghanistan er usikkert hvis dere bare gjør feltetterforskning i Kabul? 

I tillegg til intervjuer med personer som kommer tilbake fra Europa til Afghanistan, samt med lokale og internasjonale sivile organisasjoner, advokater, akademikere, Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), FNs flyktningagentur (UNHCR) og det afghanske departementet for flyktninger og repatriering, har forskere også gjennomført omfattende vurderinger av ekspertrapporter om sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan.  

Kilder inkluderer UNHCR, IOM, FNs bistandsmisjon i Afghanistan, FNs generalsekretær, FNs kontor for samordning av humanitære anliggender, den internasjonale krisegruppen, det amerikanske forsvarsdepartementet og den amerikanske inspektørgeneral for gjenoppbygging av Afghanistan. 

Analyse av all denne informasjonen, som presenteres i detalj i vår rapport, viser at ingen del av Afghanistan er trygg når det gjelder den reelle risikoen for å bli utsatt for menneskerettighetsbrudd. Provinser fra nord, sør, øst og vest i landet er oppført av FN blant de ti farligste for sivile. Sivile tap er registrert i alle deler av landet, og som nevnt ovenfor, har usikkerheten og de mange dødsfall og skader på sivile, økt de siste to årene. Sikkerhetseksperter dokumenterer også hvordan ulike væpnede grupper beveger seg utenfor sitt umiddelbare territorium og hvordan frontlinjer og kontroll av territorium kan skifte. 

 7. Hvordan kan dere hevde at hele Afghanistan er usikkert når dere bare dokumenterer 26 saker i deres rapport? 

Historiene til de returnerte som vi intervjuet i Kabul, illustrerer hvilke konsekvenser retur til Afghanistan kan ha den enkelte. Det er viktig å ikke redusere returene til bare tall, og vi dro til Kabul slik at vi kunne møte og forstå konsekvensene for noen familier. Men vår rapport sier ikke at disse individuelle sakene er grunnlaget for vår bredere vurdering. Den bredere vurderingen er basert på en omfattende gjennomgang av de nåværende analysene av sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen, utført av FN og andre eksperter, samt diskusjoner med en rekke eksperter i Afghanistan. 

 Personene som er beskrevet i rapporten, fikk sine asylsøknader avslått. Sier dere at beslutningene er gale? 

Vår rapport fokuserer på spørsmålet om returer. Folk som har fått avslag på asyl, står i fare for ende opp i Afghanistan. Selv om noen av sakene i vår rapport helt sikkert stiller spørsmål om asylbeslutningen i disse tilfellene, har vi ikke undersøkt dette problemet og kan derfor ikke kommentere beslutningen i noen av de enkelte tilfellene som er dokumentert. Vår hensikt med å publisere disse enkelthistoriene, er å vise hvilke konsekvenser returer til Afghanistan kan ha. 

Uavhengig av om asylbeslutningen var den riktige avgjørelsen i henhold til flyktningretten, bør ingen returneres til Afghanistan på dette tidspunktet. Internasjonal lov forbyr refoulement (ingen kan sendes tilbake til et land eller område hvor de risikerer forfølgelse), og refoulement kan oppstå selv om en person har blitt nektet asyl. 

8. Hvorfor har europeiske myndigheter andre vurderinger enn Amnesty? Er ikke informasjonen til myndighetene riktig? 

Som nevnt under spørsmål tre, har europeiske myndigheter ingen konsistent analyse av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. To europeiske land anser hele Afghanistan forå være risikabelt, mens seks land (inkludert Finland og Storbritannia) har den helt motsatte oppfatningen og ser ut til å betrakte hele Afghanistan som sikkert. 

I mellom disse ytterpunktene har flere europeiske land omtalt enkelte provinser som sikre, men uavhengige kilder som FN og sikkerhetsekspertvurderinger maler et annet bilde. For eksempel: 

 Sverige mener at sivile er utsatt for en risiko for alvorlig skade bare i provinsene Helmand og Uruzgan. Norge har samme posisjon, men da for provinsene Helmand og Nangarhar.  

Likevel fant United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) det høyeste antallet på sivile dødsstraffer så langt i 2017 i følgende 10 provinser: Kabul, Helmand, Kandahar, Nangarhar, Urguzgan, Faryab, Herat, Laghman, Kunduz og Farah. Både Sverige og Norge returnerer folk til Kabul, som står øverst på listen. 


8. Mener dere at alle afghanere i Europa er flyktninger? 

Nei.  

For å oppnå flyktningestatus må en person ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunnlag av flere grunner nevnt i Flyktningkonvensjonen. Vi kan ikke si at alle afghanere i Europa oppfyller disse kriteriene. 

Men vi kan si at Afghanistan er for usikkert for retur, og at alle europeiske land burde stanse retur av afghanere til dette kan skje i sikkerhet og verdighet. 

 
9. Er dere imot alle tilbake til Afghanistan? Det vil si ikke bare tvungen retur, men også "assistert frivillig retur"? 

Ja.  

Det er viktig å forstå at "assistert frivillig retur" er - uansett terminologi - fortsatt obligatorisk retur. Før en person kommer tilbake til Afghanistan, vil en administrativ beslutningstaker i det europeiske lands innvandringsmyndighet, bestemme at de ikke kvalifiserer til å få internasjonal beskyttelsesstatus. EU-standarder krever at personen får sjansen til å appellere det vedtaket. Hvis deres klage mislykkes, må personen forlate landet. Dette kan skje på to måter: 

 Den første muligheten er det som kalles en "tvungen retur". Personen blir vanligvis anholdt over en periode, og blir deretter eskortert til flyet til Afghanistan av sikkerhetsoffiserer fra det nasjonale politiet eller innvandringsmyndigheten. Ved ankomst i Afghanistan kan de få rett til å motta en liten sum penger fra regjeringen som deporterer dem. 

En annen mulighet er at personen kommer tilbake til Afghanistan i en prosess som kalles "Assisterte Frivillig Retur" (AVR). Personen blir vanligvis ikke anholdt eller eskortert på reisen, og etter ankomst i Afghanistan har de rett til reintegrasjonshjelp fra landet de har returnert fra. Ifølge International Office for Migration (IOM)s kontor i Afghanistan, varierer beløpet i henhold til sendingslandet - fra rundt USD 500 (EUR 415) til USD 4.500 (EUR 3.730) per person. 

 Til tross for den ulike terminologien, er personen i begge tilfeller tvunget til å returnere til opprinnelseslandet.  Å gi økonomisk og logistisk støtte til en person som må forlate landet, kan være nyttig, men det er misvisende å kalle slike for «Assistert frivillig retur». "Frivillig"-etiketten skaper også forvirring om en helt annen prosess, som er frivillig repatriering. Dette er en virkelig frivillig retur av anerkjente flyktninger, som UNHCR har identifisert som en av de tre holdbare løsningene på flyktningskriser (sammen med integrering og gjenbosetting). 

 
10. Betyr dette at alle AFR egentlig handler om tvang? 

Assistert frivillig retur kan aldri være virkelig frivillig av grunnene som er skissert ovenfor. Personen er alltid forpliktet til å returnere. De har ikke noe valg om hvor de skal bo, og tilbys bare et valg av hvordan de blir returnert. Derfor er alle AFR er en form for tvungen retur, om enn mindre tvungen i utførelse.  

Begrepet "tvunget" har en tendens til å forveksles med fysisk bruk av makt. Mens AFR ikke involverer noen fysisk maktbruk, er personen likevel tvunget til å returnere til sitt land. 

Amnesty International anser alle AFR å være en form for tvungen retur. Dette betyr ikke at vi motsetter oss AFR i alle tilfeller til ethvert land. Vi motsetter oss heller ikke en tvungen retur eller deportasjon av en person i alle tilfeller.   

 Regjeringen har rett til å deportere personer som ikke har lovlig rett til å være på deres territorium så lenge personen har fått alle nødvendige muligheter til å få sin sak vurdert mht å kunne få bli i landet, inkludert en vurdering av hvorvidt han/hun risikerer å bli utsatt for alvorlige menneskerettighetsovergep ved retur. Vi oppfordrer sterkt alle myndigheter til å sørge for at alle returer gjøres i sikkerhet og verdighet og med full respekt for menneskerettighetene. Noen tvungne deportasjoner eller tvungen retur er ikke i samsvar med menneskerettighetsloven; mens andre kan være det. (NB: Her snakker Amnesty generelt, ikke spesifikt om Afghanistan). 

 
11. Data fra nasjonale innvandringsmyndigheter samsvarer ikke akkurat med informasjonen i rapporten. Er dette en feil? 

Nei, det er ingen feil. Fordi vår rapport refererer til flere europeiske land, gjør vi vårt ytterste for å bruke data som er sammenlignbare. Ikke alle regjeringer publiserer nasjonale data, så vi brukte informasjon fra Eurostat, EUs statistikkontor. Eurostat er kilden til de mest robuste og sammenlignbare dataene i Europa. Eurostat henter data fra europeiske nasjonale myndigheter, i tråd med forordning (EF) nr. 862/2007 om statistikk over migrasjon og internasjonal beskyttelse. Små forskjeller mellom nasjonalt tilgjengelig data i enkelte land og data tilgjengelig fra Eurostat, kan være et resultat av de ulike sekvenser enkelte regjeringer har for  oppdatering av nasjonale data. 

12. Skal Norge ta imot alle verdens flyktninger? 

Nei. Det er mer enn 24 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt, forfølgelse og nød i verden i dag. Maksimum 10% av dem kommer til Europa, og kun 0,003% av dem til Norge. Det er med andre ord svært få av dem som kommer til Norge. Når det gjelder afghanerne så flykter det store flertallet av dem til landene Pakistan og Iran. I 2016 var det i Norge totalt 373 asylsøknader fra afghanere; 113 kvinner og 260 afghanere søkte asyl. På grunn av den uforutsigbare og farlige sikkerhetssituasjonen i Afghanistan oppfordrer Amnesty International at Norge og andre land innfører en midlertidig stans i alle returer til Afghanistan.

13. Men Afghanistan tar jo imot returene? Er det ikke greit da?

Nei. Myndighetene i Afghanistan blir trolig utsatt for press fra europeiske land for å ta imot returnerte afghanske asylsøkere, i henhold til den inngåtte avtalen "Joint Way Forward". I et lekket dokument vedkjenner EU-organer Afghanistans «forverrede sikkerhetssituasjon og trusler som folk er utsatt for», i tillegg til de «rekordhøye nivåene av terroristangrep og sivile ofre». Likevel insisterte de på at «mer enn 80 000 personer kunne potensielt trenge å bli returnert i den nærmeste framtid». Ting tyder på at dette «behovet» ble uttrykt i form av press på den afghanske regjeringen. Afghanistans finansminister Ekil Hakimi sa følgende til parliamentet: «Hvis Afghanistan ikke samarbeider med EU-land om flyktningkrisen, så vil dette ha negativ effekt på størrelsen på nødhjelpen som allokeres til Afghanistan». 

En annen kilde med kunnskap om avtalen beskriver den for Amnesty som et «beger med gift» som afghanske myndigheter ble tvunget til å svelge i bytte mot nødhjelp.