Offentlige henrettelser i Norge?

I våre dager er det som oftest bare noen få vitner til stede ved en henrettelse. Men vi kjenner også til offentlige henrettelser med hundrevis og kanskje tusenvis av tilskuere. De siste årene har rapporter om slike hendelser kommet fra land som Iran, Kina og Saudi-Arabia.

Har noe lignende noen gang skjedd i Norge? Svaret er ja, men vi må langt tilbake i tid. Helt til 1876.

Dette året var det tre offentlige henrettelser i Norge. Den mest omtalte fant sted i Østfold. Der var det en kvinne som ble henrettet. Sofie Johannesdatter Heffermehl (37) var svensk, og hun var tjenestejente hos grosserer Stang i Halden. Hun tjente der i mange år, men etter hvert kom hun på kant med de andre tjenerne og med sin vertsfamilie. Det endte med at hun drepte en av tjenestejentene og deretter grosserer Stang og fru Stang. Alle ble forgiftet med arsenikk i mat eller drikke.

Sofie ble dømt til døden og ble henrettet 18. februar 1876. Noen dager senere stod det i Dagbladet: ”I dag formiddag kl 9 ½ faldt Sofie Johannesdatters Hoved for Skarpretterens Øxe. Dagen opprandt med Snefog og Sludd. Himmelen var mørk og overskyet”.

Skafottet var plassert på det laveste punkt i terrenget slik at folk skulle få god utsikt. De kom i klynger tidlig den råkalde morgenen.Til slutt skal det ha vært 3 000 tilskuere, menn, kvinner og barn. Omtrent 100 soldater var utkommandert for å holde folk på passende avstand.

Stillheten senket seg over mengden da Sofie kom i en vogn. Byfogden, en lege og sognepresten var med. Sofie var rolig og verdig, men nølte et øyeblikk da hun fikk øye på sin kiste med halm i bunnen. Byfogden fremsa dommen, deretter var det prestens tur. Han holdt en tale. Sofie tok fram en salmebok og leste den svenske salmen ”Källan”, alle ti vers.

Det var blikkstille i forsamlingen da hun gjorde dette. Så la Sofie hodet på blokken, og presten ba Fadervår. Da han kom til ”forlat oss vår skyld”, falt øksen.

På samme måte som offentlige henrettelser fortsatt skjer i andre deler av verden, ønsket trolig norske myndigheter den gangen at henrettelsene skulle være til skrekk og advarsel. Alt var jo lagt godt til rette for tilskuerne. Dessuten lå det vel en viss grotesk underholdningverdi i en slik hendelse.

Jon Trana er Amnestys dødsstraffekspert, mangeårig ildsjel og koordinator for dødsstraffnettverket i Norge.