Norge: Ta voldtekt på alvor!

Russ 2015 og russens organisasjoner har det siste året har støttet unisont opp om Amnestys kampanje mot voldtekt. Det er bra, for en fin russetid forutsetter respekt for egne og andres grenser.
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 23. Apr 2015, kl. 15:18 | Sist oppdatert: 29. Mar 2017, kl. 09:27
De siste månedene har Amnesty International holdt foredrag på flere titalls skoler og på russetreff. Vi har snakket med hundrevis av unge mennesker om respekt for grenser og betydningen av samtykke. Sammen med utstyrsprodusentene for russemateriell har vi sendt ut titusenvis av strykemerker til russen der det står: Nei Er Nei – Voldtekt = sex uten samtykke.

AMNESTY KREVER AT NORSK STRAFFELOV ENDRES - SIGNÉR AKSJONEN HER

Vellykket kampanje

- Mottakelsen kampanjen har fått av russen har vært overveldende. Søker du på #NeiErNei i sosiale medier, oppdager du fort at russen er klar til å ta ansvar for både egen og andres trygghet. Nå vil vi ønske Russen 2015 en riktig fin russetid, og minner bare en siste gang om 6 regler for sex før russetiden blåses i gang, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International.

Forebygging overlates frivillige

Unge mennesker på terskelen av voksenlivet tar i dag aktivt del i den forebyggende og holdningsskapende samtalen rundt seksualitet og grensesetting. Dette er debatten på Aftenpostens SiD et tydelig tegn på.

- Offentlige myndigheters ansvarsfraskrivelse står som en trist motsats til ungdommens engasjement. Det holdningsskapende og forebyggende arbeid mot voldtekt er fremdeles nesten fullstendig fraværende i skolen, påpeker Kaatee.

I 2013 gjennomførte Amnesty en kartlegging av holdninger til voldtekt i Norge, som viste at bare 44 prosent av de unge mellom 18 og 29 år har snakket om voldtekt på skolen. Av dem som hadde hatt slik undervisning mente bare 19 prosent at undervisningen hadde vært god.

Med unntak av Kripos kampanje «Kjernekar» finnes det få offentlige holdningsskapende kampanjer mot voldtekt og overgrep.

- Det kan synes som om norske myndigheter overlater ansvaret for det forebyggende arbeidet mot voldtekt til frivillige organisasjoner, sier Kaatee.

En politisk skandale

Norske myndigheter har en internasjonal menneskerettslig forpliktelse til å forebygge, straffe og etterforske alle former for kjønnsbasert vold mot kvinner, inkludert voldtekt, og sikre offer for overgrep rehabilitering.

Det burde være en selvfølge at innsatsen mot voldtekt prioriteres i et land der nær 10 prosent av kvinnene oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst en gang, halvparten før fylte atten år. Men fremdeles skjer 99 prosent av voldtektene i Norge ustraffet. Anbefalingene fra Riksadvokaten og det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget som skulle bøte på dette følges ikke opp, eller følges ikke opp i tilstrekkelig grad. Og fremdeles sliter overgrepsmottakene som skal sikre overgrepsoffer medisinsk og psykologisk hjelp samt rettsmedisinsk sporsikring med dårlige rammevilkår.

- Det er en skandale at norske myndigheters manglende vilje til å ta voldtekt på alvor fremdeles er en toppnyhet i 2015, avslutter Patricia Kaatee.

LES MER: